45 milliarder kroner.

Så mye vil det koste å halvere Norges utslipp innen ti år, sammenlignet med 1990. Det går frem av en ny rapport fra Miljøstiftelsen Zero.

– Vi har gjort en grundig analyse. Og håper nå at den offentlige debatten om sløsing i klimapolitikken nå kan bli hakket mer informert.

Det sier Stig Schjølset, daglig leder i Zero.

Zero har de gått igjennom tall fra Miljødirektoratet for å anslå en kostnad for det de mener er relevante klimatiltak i Norge.

– Vi har gått systematisk gjennom klimatiltak for klimatiltak, i sektor for sektor. Konklusjonen er at det vil koste rundt 45 milliarder kroner dersom Norge skal kutte 55 prosent av utslippene sine innenlands i 2035.

– Krevende å anslå kostnader

Rapporten inneholder til sammen i overkant av 120 virkemidler til klimakutt.

Kraftbehov for tiltakene som foreslås er nærmere 25 TWh i 2035.

Høyest er kostnaden for kutt i petroleumssektoren, samt i industri- og avfallsektoren og i veitransporten.

Gjennomsnittlig kostnad for utslippskuttene er i rapporten anslått til omtrent 1900 kroner per tonn CO₂.

Schjølset understreker likevel at det er usikkerhet rundt estimatene.

– Det er krevende å anslå fremtidige kostnader. Samtidig er det viktig å huske at vi ikke har regnet inn store samfunnsøkonomiske gevinster. For eksempel kan redusert kjøttforbruk alene gi helsegevinster verdt 200 milliarder kroner.

Begrenset handlingsrom

Rapporten peker på andre utfordringer til estimatene. Kostnadsanslagene er hentet fra Miljødirektoratet, som bruker en referansebane – altså hva som skjer uten nye tiltak – og beregner kostnadene for kutt utover dette. Zero gjør ikke det.

Det betyr at kostnader også kan inkludere tiltak som ville skjedd uansett, og dermed kan totalkostnaden fremstå høyere enn den faktisk er.

Årets Zero-rapport anslår et lavere utslippskutt enn i tidligere utgaver av rapporten og peker på at handlingsrommet frem mot 2030 er blitt begrenset.

– Klimakrisen har dessverre kommet i bakgrunnen av andre kriser, samtidig som 2030 nærmer seg raskt. Vi ser nå at det ikke lenger er realistisk å bygge ut ny landvind innen 2030. Med dagens politikk vil vi heller ikke lykkes med storstilt energisparing i husholdningene, og det er også urealistisk å få på plass nye, store CCS-prosjekter innen samme tidsfrist, sier Schjølset.