Skjebnehelg for Bellona – mangler fem millioner
– Dette blir en skjebnehelg for Bellona.
Det sier Bellona-sjef Sveinung Rotevatn.
Gjennom Spleisen som ble lansert på mandag har de fredag ettermiddag fått inn litt over to millioner kroner. Ifølge Rotevaten har det i tillegg kommet inn en million utenom spleisen, fra næringslivet. Totalt er det fredag ettermiddag litt over 3600 givere.
– Det er imponerende på så kort tid. Men vi trenger altså åtte. Det er det jeg bruker dag og natt på å få i havn nå.
Bellona-krisen: Brussel truet Oslo med konkurs
– Har du fått signaler fra noen større pengesekker som vil bidra?
– Vi snakker med både store og små pengesekker. Vi har mange som ønsker å bidra, men som er usikre både på om vi kommer i mål og om hvor mye penger som faktisk trengs, sier han og legger til:
– Men vi har gode nok signaler til at vi ikke har kastet inn håndkleet ennå.
– Bellona er ikke et flyselskap
Ifølge Rotevatn mener flere potensielle givere at Bellona like gjerne bør slå seg konkurs.
Blant disse er investor og tidligere sentralstyremedelm i MDG, Jens Ulltveit-Moe. Tidligere denne uken åpnet han i et intervju med NRK for å bidra med penger til Bellona. Men da først etter en eventuell konkurs.
Ifølge Ulltveit-Moe er frykten for konkurs ofte overdrevet. «Konkurs er en renselse, ikke en katastrofe», sa han.
Rotevatn mener de som tenker slik misforstår en viktig ting.
Ikke et flyselskap
Skulle et flyselskap gå konkurs så er det meningsløst å gi de penger, mener han. Disse kan man fint la gå konkurs og siden kjøpe opp flyene og starte på ny.
– Men i Bellona er det ingen fly å kjøpe. Bellona er folka som jobber her, og de mister vi om vi går konkurs, sier han og legger til:
– I den klimakampen vi står i nå er det siste vi trenger at færre kloke klimahoder går på jobb.
Liten reduksjon i klimagassutslippene og Bellona trues av konkurs
Bekymret for russiske kolleger
Bellona har vært til stede i Russland i over 30 år. Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina ble imidlertid Bellonas kontorer i Russland avviklet. I 2022 ble flere ansatte flyttet til et nyopprettet kontor i Vilnius, hvor arbeidet i særlig grad har vært rettet mot russisk atomindustri og atomsikkerhet.
I 2023 erklærte russiske myndigheter Bellona som en «uønsket organisasjon», noe som gjør enhver tilknytning til organisasjonen ulovlig etter russisk lov.
Flere av de tidligere ansatte ved de Russiske kontorene er ifølge Rotevatn straffeforfulgt. Dersom Bellona skulle gå konkurs, vil det også innebære slutten for kontoret i Vilnius.
Bellona nær konkurs – revisor slo alarm for to år siden
De ansatte der vil da ikke bare miste jobben, faren er også at de mister grunnlaget for oppholdstillatelsen i Litauen. I ytterste konsekvens vil det medføre at de til å returnere til Russland, hvor alle de seks ansatte med stor sannsynlighet vil bli straffeforfulgt.
– Det er det tyngste ansvaret jeg bærer på mine skuldre nå, sier Rotevatn.
– Veldig krevende
Yury Sergeev ledet Bellonas Murmansk-kontor de siste to årene før krigen i Ukraina. Han har vært en del av Bellona i 18 år.
– Situasjonen er veldig krevende, sier han til Energi og Klima.
Skulle han miste jobben har han og de andre ansatte seks måneder på å finne nytt arbeid. Hvis ikke opphører oppholdstillatelsen.
Sergeev forteller at utsiktene til nytt arbeid er små. Oppholds- og arbeidstillatelsen de er innvilget, setter betydelige begrensninger på hvilke jobber de kan ta.
– Det er ikke sånn at vi kan bli taxissjåfører, eller få jobb i en resturant, sier han.
Avgjørende arbeid
– Gjennom mer enn 30 år i Russland har Bellona bygget opp en unik kompetanse innen miljøvern og atomsikkerhet. Denne kunnskapen videreføres i dag av dyktige og modige medarbeidere ved kontoret i Vilnius, sier Rotevatn.
Mens krigen i Ukraina fortsetter på sitt fjerde år, frykter han at viktig fagkompetanse kan gå tapt.
– Krigen har vist hvor alvorlige konsekvensene kan bli når atominstallasjoner og atomavfall befinner seg i eller nær krigssoner. Dette er blant problemstillingene våre fagfolk i Vilnius arbeider mye med.