Bellona nær konkurs – revisor slo alarm for to år siden

Mandag kveld ble det kjent at miljøstiftelsen Bellona er nær konkurs.

– Jeg er lei meg. Dette er eksepsjonelt tøft, sier Fredrik Hauge til Energi og Klima.

I to tiår har han ledet stiftelsen. Om drøye to uker er det duket for 40 års jubileum.

Om den blir feiret eller ei avhenger av om en folkefinansiering gjennom Spleis går som den skal. For å ikke begjæres konkurs, må Bellona i første omgang sikre 8 millioner kroner innen utgangen av søndag 7. juni.

Rundt klokken fem tirsdag ettermiddag har det kommet inn i overkant av 1300 bidrag på til sammen 572 750 kroner.

– At vi har fått så mye på så kort tid det er jo ikke gærent. Klarer vi å holde trykket oppe nå så klarer vi det, sier Hauge.

Bellona er fra før midt oppi en nedbemanning. I april fikk de ansatte beskjed om at stiftelsen skal kutte mellom 6 og 9 ansatte. Samme måned ble de ansatte også forespørsel om å frivillig utsette månedslønnen.

Den er nå gjort opp. Lønnsutbetalingen for mai er foreløpig satt på vent.

Revisor: – Ikke forvaltet i samsvar med lov

Regnskapene til Bellona viser at pengekrisen var tydelig allerede i 2023 og 2024.

I 2023 konkluderte Bellonas revisor, Svein Brataas på vegne av BDT Viken Revisjon, at stiftelsens egenkapital er tapt. «Dette forholdet kan være i strid med Stiftelsesloven §30», heter det i regnskapet.

Året etter ser situasjonen verre ut. I en «konklusjon med forbehold» skriver revisor at «det foreligger en vesentlig usikkerhet som kan skape tvil av betydning om stiftelsens evne til fortsatt drift».

I sin rapport om 2024-regnskapet skriver revisor Per Edwin Engen, også i BDT Viken Revisjon, at han mener at «stiftelsen ikke er forvaltet i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrig».

Egenkapitalen er tapt, og det heter i revisjonsrapporten at «dette kan være i strid med Stiftelsesloven §18 og §30». Bestemmelsene innebærer at styret har ansvar for en forsvarlig forvaltning av stiftelsens kapital og for å føre nødvendig kontroll med økonomi og formuesforvaltning.

– Et klart varsku

– Når en revisor påpeker tvil om grunnlaget for fortsatt drift så er det et klart varsku.

Det sier Fagsjef i Revisorforeningen Espen Knudsen. Ifølge ham kan brudd på Stiftelsesloven ha flere konsekvenser.

– Stiftelsestilsynet har tilsynsmessige virkemidler, inkludert avsettelse og oppnevning av styremedlemmer i visse tilfeller. Hvis noen har lidt tap vil det kunne fremmes erstatningskrav, og brudd på loven kan være straffbart, sier Knudsen.

I revisors rapport er dette knyttet til at stiftelsens ved årsskiftet 2024-25 hadde en negativ egenkapital på 1 826 866 kroner og at de reelle verdiene i datterselskapet Bellona Holding AS er usikre.

Dette er knyttet både til den bokførte verdien på Bellona Holding AS i stiftelsens regnskap og en fordring Bellona har på datterselskapet.

Ved utgangen av 2024 hadde Bellona Holding en negativ egenkapital på i overkant av 2,5 millioner etter underskudd på drøye to millioner kroner i 2024.

Til sammen utgjør den bokførte verdien på eierposten og den usikre fordringen omkring ni millioner kroner.

Var kjent med situasjonen

«Fordringen har i sin helhet forfalt. Det kan derfor reises tvil om fordringens erholdighet», heter det. Revisor viser videre til at styret har forventning om at 2025 ville gi et positivt årsresultat, men at resultatet «så langt i år» tyder på at det ville gå mot underskudd.

Det er dette oppsummert som får revisor Per Edwin Engen til å konkludere med at det «forholdene samlet sett indikerer at det foreligger en vesentlig usikkerhet som kan skape tvil av betydning om stiftelsens evne til fortsatt drift» i regnskapet for 2024.

Energi og Klima har vært i kontakt med revisorene Bellona har benyttet. De vil ikke uttale seg.

Da 2024-regnskapet ble avgitt i slutten av juni i fjor, var Henrik Alexander Lund styreleder.

Nåværende daglig leder, Sveinung Rotevatn, sier han var kjent med regnskap og den generelle situasjonen før han tok jobben som Bellona-leder i januar i år.

– Men i og med at jeg bare har jobba her i fem måneder, så tror jeg ikke jeg skal si for masse om ting som har skjedd før jeg kom inn. Men jeg kan konstatere at Bellona har hatt en pressa økonomi. I hele min tid her som leder, har det blitt jobba beinhardt for å snu den skuta.

Mistet kritisk støtte

Sveinung Rotevatn forklarer at den utløsende årsaken er at stiftelsen Quadrature Climate Foundation (QCF), som skulle overføre 20 millioner kroner til Bellona i mai, har utsatt – eller i verste fall avlyst utbetalingen.

Til Aftenposten sa Rotevatn mandag at Bellona har god dialog med QCF. Han sier også at årsaken til at betalingen er satt på vent, er på grunn av «en utfordrende økonomisk situasjon». Han legger til at de håper utbetalingen fortsatt vil komme, men at de må rydde opp i økonomien først.

Til Energi og Klima sier Rotevatn at flere givere også er bekymret for den økonomiske situasjonen i Bellona, men vil ikke gå inn på videre detaljer.

– Den økonomiske situasjonen er det vår jobb alene å fikse, sier Rotevatn.

Deler av disse midlene skulle gå til å finansiere Bellonas kontorer i Europa.

Mandag opplyste Bellona-leder Frederic Hauge til VG at krav fra Europa-kontorene om utbetaling av midler er en del av forklaringen på at organisasjonen nå står i fare for å gå konkurs.

Hauge sier også at mye av egenkapitalen har forsvunnet i kontorene stiftelsen hadde i Russland. Disse ble stengt i 2022 etter Russlands invasjon av Ukraina. Bellona evakuerte da medarbeidere ved det tidligere kontoret til Vilnius i Litauen av hensyn til sikkerhet. Bellona sier at uten å sikre videre drift, kan disse ansatte miste oppholdstillatelsene sine og havne i en sårbar situasjon.

– Vi måtte eie kontorene i Russland fordi ingen ville leie til oss. Og nå kan vi ikke selge dem, sier Hauge.

Støtte fra Norad og DSA til Bellonas Russland-arbeid er også utsatt.

Europa-kontor: – Situasjonen i Oslo er adskilt

Bellonas Europa-kontor ble opprettet i 1994, og er en innflytelsesrik aktør opp mot EU-institusjonene. 38 personer arbeider ved kontoret i juni 2026, ifølge organisasjonens nettsider. Regnskapstallene for 2023 og 2024 viser at organisasjonen gikk med overskudd i begge år. Driftsresultatet for 2024 var på 202 626 euro.

På spørsmål om hvordan de fraværende innbetalingene fra Oslo-kontoret påvirker EU-kontoret, svarer kommunikasjonssjef i Bellona EU, Rebecka Larsson, følgende til Energi og Klima:

– Vi er registrert som en selvstendig internasjonal ideell organisasjon i Belgia. Vårt arbeid fortsetter derfor som normalt. Eventuelle juridiske, økonomiske eller administrative prosesser knyttet til situasjonen i Oslo er adskilt fra Bellona Europas virksomhet og styring. Av den grunn er vi ikke i en posisjon til å kommentere disse forholdene ytterligere på nåværende tidspunkt.

Det er imidlertid uklart i hvilken grad Brussel og Oslo-kontorenes finansiering er adskilt. Bellona Europa henviser til Oslo-kontoret for alle spørsmål knyttet til egen finansiering.

På Bellona Europas nettsider oppgir organisasjonen at den får finansiering fra blant annet Quadrature Climate Foundation, Children’s Investment Fund Foundation, Climate Works Foundation og European Climate Foundation.

Av disse, er det kun QCF som offentlig oppgir å ha gitt penger til Bellona. Ifølge den britiske veldedighetskommisjonen har disse pengene blitt gitt til «The Bellona Foundation», som er det engelske navnet på den norsk-registrerte Miljøstiftelsen Bellona.

Fondet skal ifølge en oversikt ha tildelt 5,46 millioner dollar til Bellona i mai 2024, for å jobbe med «forskning og politikk innen industriell avkarbonisering i Europa», og 1,8 millioner dollar i september 2024 for å jobbe med «bevisbasert forvaltning av karbonfjerning i Europa».

Begge tildelingene står angitt til å gjelde i en treårsperiode, og informasjonen fra britiske myndigheter viser at det ble gjort en første utbetaling på 1,6 millioner pund i 2024.

Ifølge Bellona Europas nettsider er alle pengene organisasjonen mottar knyttet til «definerte formål og resultater». Energi og Klima har foreløpig ikke lyktes med å få klarhet i hva slags retningslinjer QCF og de forskjellige Bellona-kontorene har hatt for bruken av pengene tildelt av QCF.

Skal få styr på økonomien igjen

Rotevatn er tydelig på at det vil være mulig å få styr på økonomien igjen.

– Vi er nå midt oppe i en nedbemanningsprosess. Så vi er i ferd med å redusere kostnadene. Det vi ber ber nå er hjelp over kneika, så kan jeg love at vi skal få skikk på driften fremover.

– Hvordan skal dere gjøre det?

– Det er klart at vi må fortsette å tilpasse driften vår til realitetene. Utover det må vi gjennoppbygge egenkapitalen og ta mindre risiko.

– Kan du være mer konkret?

– Det handler jo om at vi må ha større inntekter enn utgifter.

– Er det noen prosjekter dere må droppe?

– Det må vi komme tilbake til. En hovedutfordring i driften vår er at vi har hatt for små marginer. Og det har jeg et stort håp om at vi får snudd hvis vi kommer oss gjennom denne uka.