Europaparlamentet gjorde en kraftinnsats i april med å rydde unna saker før valget i juni. En oversikt utarbeidet av Europaparlamentet viser at det likevel er 119 saker som ikke ble endelig avgjort. En betydelig del av disse er innenfor miljø, klima og energi. Men det gjelder også områder som bank, forsikring og en rekke saker på justissektoren.

Se oversikten fra Europaparlamentet her.

Meningsmålingene viser at det grønne skiftet kan møte betydelig motstand i valget til Europaparlament som avsluttes 9. juni. I tillegg legger flere partier mindre vekt på klima i sine programmer for den neste fem års perioden, viser denne oversikten.

En rekke av de 119 forslagene til nye eller endrede lover er merket som EØS-relevante, men dette avgjøres først endelig etter avklaring mellom EØS-Efta-landene og EU når lovene endelig er vedtatt i EU.

Fattet vedtak – men …

I hele 52 av disse sakene har parlamentet fattet vedtak. Dersom Rådet (medlemslandene) fatter de samme vedtakene, trer disse i kraft.

Da kan ikke det nye parlamentet reversere beslutningene.

På listen finnes saker som regulering av plastpellets for å redusere mikroplastforurensing, redusere tekstil- og matavfall. Europaparlamentet har skjerpet EU-kommisjonens forslag når det gjelder denne typen avfall.

Parlamentet har vedtatt nye regler for å hindre forurensing av grunn- og overflatevann, regler for hva som kan kvalifisere til grønnmerking, lov for å overvåke forurensing av grunnen – bare for å nevne noen av de mest sentrale.

Flere av disse lovene jobber det belgiske formannskapet på spreng for å få behandlet allerede i mai og juni, før det nye parlamentet skal konstituere seg i juli. Resultatet av behandlingen i Rådet blir det det nye parlamentet som må håndtere.

Tunge saker i pipeline

Det er hele 48 saker som er på forberedende stadium i Europaparlamentets behandling. Det vil si at de ennå ikke har startet en mer formell behandling i komiteene. Disse vil trolig starte forfra med valg av «rapporteur» (saksordfører), fordi det både blir nye medlemmer og gamle får nye ansvarsområder.

Lover på energi- og klimaområdet som er kommet så kort, er blant annet regler for hvordan biler skal håndteres når de går ut av tiden. Det er seks millioner biler som hvert år vrakes i Europa. Disse representerer et betydelig klima- og miljøproblem som EU vil regulere. På denne listen ligger også EUs rammeverk for overvåking av skog. Dette skal styrke overvåking av skog i EU og ikke minst sikre både dens rolle for å bekjempe klimaendring og bevare biodiversitet.

Luftfarten en gjenganger

EU har slitt med å regulere luftfarten i det som kalles Single European Sky. I mars ble forhandlerne fra Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet enige om en tekst. Denne skal nå endelig godkjennes av de to institusjonene. Denne reformen skal gjøre flytrafikken i Europa mer effektiv og dermed redusere utslippene av CO₂. Det som gjenstår, er om parlamentet endelig godtar det som er fremforhandlet. Dersom de ikke gjør det, kan den saken bli sendt på nye vandringer mellom EU-institusjonene.

Mer i vente

EU-kommisjonen har fått igjennom så godt som hele «Fit for 55»- lovene i løpet av vel tre år. Men noen saker har ikke Kommisjonen klart å legge frem. Det gjelder blant annet nytt lovverk for forurensing/kjemikalier (Reach), som er utsatt. Bondeprotestene har også ført til visse landbrukspolitiske tilbakeslag.

Kommisjonen skulle før valget ha fremmet en strategi for økt bruk av varmepumper, som er utsatt. Dette er en oppfølging av direktivet for energi i bygg.

Kommisjonen har lagt frem forslag om å sette mål om utslippskutt på 90 prosent i 2040. Dette skal behandles etter valget, og da kommer også revidering av allerede vedtatte og forslag om nye klimalover.