Meningsmålingene så langt tyder på et mer høyrevridd Europaparlament, ifølge Politico's Polls of Polls.

Det moderate høyrepartiet EPP og Sosialdemokratene (S&D) får ikke flertall. Flere av partiene ligger an til å bli jevnstore. Dermed kan det bli vanskeligere og mer uforutsigbart å skape flertall.

Den 6. til 9. juni skal det velges 720 medlemmer til EUs folkevalgte forsamling, en utvidelse på 15 medlemmer i forhold til dagens parlament.

Europaparlamentet har en viktig rolle i EUs behandling av lover og å godkjenne medlemmene av EU-kommisjonen.

De ulike politiske partiene eller grupperingene har nå lagt frem sine valgprogrammer. Sikkerhet, satsing på europeisk industri - særlig forsvarsindustrien - og økt oppmerksomhet om økonomi, er gjengangere i de store partienes programmer. Det grønne skiftet er ikke glemt, selv om det kommer noe i skyggen.

Konservative forblir trolig størst

De konservative eller kristeligdemokratene (EPP), er den europeiske sammenslutningen der både KrF og Høyre er med fra Norge. I deresvalgmanifest er sikkerhet et nøkkelord. Partiet er i dag det største i parlamentet med over 170 parlamentarikere og vil etter all sannsynlighet forbli det største partiet med omtrent den samme oppslutningen, om en skal tro målingene. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen er deres kandidat til å bli gjenvalgt.

Made in Europe

EPP vil at mer av EUs budsjett skal brukes på å bygge ut den europeiske forsvarsindustrien. Medlemslandene bør prioritere å kjøpe inn forsvarsmateriell som er produsert i Europa. Målet på sikt bør være et indre marked for forsvar og en fungerende europeisk forsvarsunion.

EPP vil prioritere den europeiske økonomien. Det ønsker en egen «Made in Europe 2030»-strategi, inspirert av USA. Nye EU-lover skal ikke legge byrder på næringslivet som går ut over unionens konkurransekraft.

På energifeltet setter EPP den grønne omstillingen i sammenheng med sikkerhetspolitikken. EU må i større grad produsere sin egen, rene energi fremfor å importere fossil energi. EPP støtter en teknologinøytral tilnærming til omstilling, der alle nullutslippsteknologier bør tas i betraktning. Potensialet for bruk av fanget CO₂, nevnes spesifikt.

På klimafeltet ligger utslippsmålene for 2030 og 2050 fast, men ellers inneholder ikke EPPs program mye nytt når det kommer til klimatiltak.

Sosialdemokratene: Mer sosialt og jobb til alle

Sosialdemokratenes gruppe i parlamentet er samlet i S&D, men de aller fleste partiene er med i PES som er den europeiske sammenslutningen av sosialdemokratiske partier. Det er EU-kommissær fra Luxembourg Nicolas Schmit som er denne gruppens kandidat til å bli Kommisjonens leder.

Arbeiderpartiet er med i PES. I dag har sosialdemokratene vel 140 mandater og ligger an til å få omtrent det samme. Sosialdemokratene er parlamentets nest største gruppe.

I deres valgmanifest er retten til arbeid helt sentralt, sammen med krav om at den grønne omstillingen må være sosialt rettferdig. PES støtter EUs vedtatte klimamål, inkludert forslaget fra Kommisjonen om 90 prosent utslippskutt i 2040. Kamp mot energifattigdom understrekes.

Landbrukets rolle

EPP og Sosialdemokratene har sammenfallende standpunkter i en del miljøspørsmål hvor de også retter oppmerksomhet mot vann- og luftkvalitet og mikroplast. Men på ett område skiller de lag. Sosialdemokratene er tydelige på at landbruket må bidra sterkere i omstillingen. På det punktet er EPP, som tradisjonelt har stått landbruket nær, noe mer tilbakeholdne.

Sosialdemokratene vil også ha en «Made in Europe»-strategi for å styrke industrien. De vil også ha et sterkere samarbeid om forsvarsindustri.

De liberale mot ny-proteksjonisme

De Liberale eller Renew som de heter i Europaparlamentet, er i dag det tredje største partiet. Den plassen taper det trolig, fordi partiet ligger an til å miste et betydelig antall mandater. Også i deres valgprogram er sikkerhet høyt oppe på dagsordenen. Forsvarsindustrien skal få et løft med en investeringsplan på 100 milliarder euro. De støtter kravet om en egen kommissær for forsvarssaker, som også EPP stiller seg bak. I begrepet sikkerhet er de liberale opptatt av cybersikkerhet, kamp mot fake-news og organisert kriminalitet.

I dette programmet, som hos EPP, trekkes nært samarbeid med Norge og Storbritannia frem som viktig. Renew støtter i likhet med de fleste partier at EU bør utvides med de kandidatlandene som nå banker på EUs dør.

De liberale skiller seg fra EPP og PES ved at de ikke vil være så proteksjonistiske, de vil heller satse mer på frihandelsavtaler med åpne, markedsbaserte økonomier. EUs kvotehandelssystem bør utvides til å omfatte flere sektorer enn i dag. De vil ha et teknologinøytralt rammeverk som støtter alle nullutslippsteknologier. Her inkluderes alt fra kjernekraft til karbonfangst i ulike former. De vil reformere landbruket for at det skal bli mer bærekraftig.

Toppkandidater er Marie-Agnes Strack-Zimmermann, Tyskland, Sandro Gozi, Italia og Valérie Hayer fra Frankrike. 

De grønne sliter

De grønne ligger an til å gjøre et mye dårligere valg nå enn for fem år siden. Målingene viser at gruppen deres kan bli nesten halvert. I sitt program slår De grønne fast at det vedtatte målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030 er for lavt, og at klimanøytralitet bør nås innen 2040 - med et energisystem som er fornybart. Kull skal fases ut innen 2030, og olje og gass senest innen 2040. EU-midler skal brukes til klimatilpasning gjennom et utvidet solidaritetsfond og et eget fond for å håndtere naturkatastrofer.

Partiet har pekt ut to veteraner fra Europaparlamentet som toppkandidater, nemlig Terry Reintke fra Tyskland og Bas Eickhout fra Nederland.

Partiet legger frem en rekke forslag på miljøsiden som bedre luftkvalitet, økt naturvern, mer naturrestaurering, strengere miljøkrav til landbruk, dyrevelferd og havet.

De Grønne vil ha et omstillingsfond på 1 prosent av BNP i EU som skal bidra til å omstille industrien. Pengene skal investeres i for eksempel utdanning, infrastruktur og grønn industri. I likhet med PES understreker de grønne jobber for alle som en prioritet. De vil blant annet styrke minstelønnsdirektivet i EU.

De Grønne mener mer diplomati er veien å gå i stedet for økt satsing på forsvarsindustrien.

I parlamentet samarbeidet de Grønne med EFA (European Free Alliance) som har nominert Raül Romeva, Spania og Maylis Roßberg, Tyskland på topp.

Ytre venstre stagnerer

Venstresiden, som politisk kan sammenlignes med SV eller Rødt i Norge, består av sosialister og kommunister. I 2019 fikk de 7 prosent, men ligger nå an til 4,5 prosent. De er imot en sterk satsing på forsvarsindustrien. Denne gruppen vil i programmet skjerpe klimakravene til 65 prosents utslippskutt i 2030 og klimanøytralitet alt i 2035. De ønsker også økt offentlig eierskap av felles ressurser som vann, avløp og energi. De vil som de grønne sette tøffere krav til bærekraftig landbruk og transport.

Walter Baier fra Østerrike er deres toppkandidat.

Ytre høyre fosser frem

På ytre høyrefløy finnes det to partigrupper. De konservative euroskeptikerne som har samlet seg i ECR. I tillegg høyrepopulistene som er i ID.

ECR ble i sin tid dannet av brexit-tilhengerne. Her er for eksempel Sannfinnene med, sammen med Giorgia Melonis parti «Italias brødre» og Sverigedemokratene, mens ID har medlemspartier som Alternativ for Tyskland, Dansk Folkeparti og Marine Le Pens Nasjonal Samling.

Disse to sammenslutningene har ikke lagt frem programmer eller stilt opp noen toppkandidat.

Målingene viser at disse to grupperingene ligger an til å gjøre gode valg og til sammen kunne få i underkant av 170 mandater mot 128 i dag.

ECR har produsert en kort erklæring som beskriver «felles konservative verdier.»

Disse partienes fremvekst i en rekke EU-land som Sverige, Finland og Nederland har gitt sterke stemmer til dem som ønsker å reversere eller bremse EUs klimapolitikk. Det store spørsmålet er om deres fremgang ved valget vil bidra til å påvirke andre partier til en mindre offensiv klimapolitikk. I tilfelle kan parlamentet gå fra å ha vært en pådriver til å bli mer av en bremsekloss i klimapolitikken.

Den interessante debatten i ECR handler om hvilke nasjonale partier som skal få delta i partigruppen etter valget. Dersom det ungarske regjeringspartiet Fidesz kommer med, kan ECR bli store og utfordre Sosialdemokratene som det nest største partiet i Parlamentet. Men å ta Viktor Orbans parti inn i varmen, kan gjøre det vanskeligere å få til et samarbeid med EPP, fordi Fidesz' holdning til Russland skaper trøbbel. Så langt har ECR støttet opp om EUs tøffe linje overfor Russland og støtte til Ukraina. ID derimot har stemt imot støtte til Ukraina.

Høyrepopulistene i ID har ikke planlagt å komme med program - de refererer til sine verdier som blant annet er nedfelt i Antwerpen-deklarasjonen fra 2022.

Ingen av disse partiene har nominert noen frontkandidater til valget.

I tillegg til partigruppene er et antall parlamentarikere uavhengig og ikke med i noen grupper. I dagens parlament er dette 50 medlemmer.