Spørsmål og svar: Hva betyr AfD-seieren for energiewende og tysk klimapolitikk?
Valgskredet for Alternative für Deutschland (AfD) i Sachsen-Anhalt har brakt partiet nær regjeringsmakt på delstatsnivå for første gang.
Selv om klima- og energipolitikk hovedsakelig bestemmes på nasjonalt nivå og i EU, vil en AfD-styrt delstat kunne påvirke energiomstillingen på ulike måter.
AfD: Høyreradikalt med ekstreme tendenser
AfDs valgseier i Sachsen-Anhalt 6. september har vakt så stor oppsikt fordi partiet er høyreradikalt med ytterliggående standpunkter på flere saksområder.
Alternative für Deutschland (AfD) ble grunnlagt i 2013. Først som et mer moderat konservativt parti som var kritisk til EUs håndtering av eurokrisen. Men partiet utviklet seg raskt i populistisk og høyreradikal retning. I dag ledes AfD av duoen Alice Weidel og Tino Chrupalla.
AfD har markert seg særlig sterkt i migrasjonspolitikken. Partiet ønsker en generell innstramming av asylrett og innvandring og er sterkt islamkritisk. I tillegg har ledende krefter i partiet åpent diskutert og gått inn for høyreekstreme ideer om «remigrasjon» av mennesker med ikke-europeisk bakgrunn.
Sikkerhetspolitiet Verfassungsschutz anser AfDs partilag i Sachsen-Anhalt og Thüringen som høyreekstreme. Det betyr at partiene står for antidemokratiske holdninger som bryter med grunnprinsippene i den tyske grunnloven. Med en slik vurdering i ryggen kan Verfassungsschutz lettere overvåke partiene for eksempel ved telefonavlytting.
Verfassungsschutz har som en av sine viktigste oppgaver å beskytte demokratiet ved å identifisere ekstremistiske trusler. I lys av nazistenes maktovertakelse og avskaffelse av demokratiet i 1933 anses det som særlig viktig at demokratiet har virkemidlene til å forsvare seg.
AfD mener vurderingene fra Verfassungsschutz er politisk motivert.
Kilder: Bundeszentrale für politische Bildung, MDR, andre tyske medier
Hva mener AfD om klima og energiewende?
AfD avviser konklusjonene fra klimavitenskapen. Det er ikke vitenskapelig bevist at menneskelig påvirkning er årsaken til klimaendringene, hevder partiet i sitt valgprogram til siste parlamentsvalg i 2025. AfD vil melde Tyskland ut av Parisavtalen.
«AfD avviser enhver politikk og skatt som er begrunnet med hensyn til klimaet, for mennesket kan ikke beskytte klimaet», heter det i valgprogrammet.
Dermed finnes det heller ingen grunn til å begrense bruken av fossil energi. AfD avviser altså behovet for en energiomstilling, og er uttalt motstander av energiewende – Tysklands omstilling vekk fra fossil energi og kjernekraft til fornybar energi og klimanøytralitet.
På europeisk nivå vil EUs grønne giv ødelegge europeisk økonomi og dermed velstanden i samfunnet, mener AfD. Partiet vil for øvrig melde Tyskland ut av euroen, og avviser EU i dens nåværende form.
AfD vil bygge nye kullkraftverk og satse på kjernekraft igjen. Partiet vil også snarest mulig gjenoppta importen av gass fra Russland gjennom Nord Stream-rørledningene. Dette henger sammen med en generelt sterkt pro-russisk holdning i AfD.
Hva vil AfD gjøre i klima- og energipolitikken hvis de får makten i Sachsen-Anhalt?
Partiet lovet i valgkampen å stoppe utbyggingen av vindkraft midlertidig (moratorium) og legge nye hindre for utbyggingen av bakkemonterte solcelleanlegg.
Siden det meste av energipolitikken fastlegges nasjonalt og i EU, ville tiltak som et moratorium neppe stå seg i retten. Men langdryge rettsprosesser kan skape vanskeligheter for investorer og bremse utbyggingen av fornybar kraft, sier forsker Michael Böcher ved universitetet i Magdeburg til Clean Energy Wire.
Delstatene har ansvar for forskning og utdanning. En AfD-regjering kunne undergrave forskning og arbeidet med klimatilpasning, tror Böcher. Partiet har også lovet å kutte støtte som delstaten gir til ulike miljøorganisasjoner.
På nasjonalt nivå vil en AfD-regjering i Sachsen-Anhalt gi partiet større muligheter til å sette dagsorden med kritikken av energiewende og kravene om gjenopptakelse av russisk gassimport.
Partiet vil ha små muligheter til å påvirke de store linjene i tysk klima- og energipolitikk. Både i parlamentets førstekammer (Forbundsdagen) og i andrekammeret som utgjøres av delstatene (Forbundsrådet) er det bred støtte til energiewende, som også er forankret i EU. Også i befolkningen er støtten generelt stor.
Klimaskepsis anno 2026: Slåss mot politikken heller enn vitenskapen
Hvilken rolle spilte klima og energi for velgerne i Sachsen-Anhalt?
Valgdagsmålinger tyder på at andre temaer var viktigere, som kriminalitet, innvandring og velferd. Klima og energi var ikke på listen over de seks viktigste grunnene velgere oppga til at de stemte på AfD.
På spørsmål om hva AfD-velgerne bekymret seg mest over, kom «mange fremmede mennesker i Tyskland» på topp med 91 prosent. Deretter fulgte «at prisene stiger så mye at jeg ikke kan betale regningene mine» med 89 prosent. 34 prosent bekymret seg over at «klimaendringene ødelegger livsgrunnlaget vårt.»
Andre målinger har vist at økonomiske sider ved energiomstillingen er viktig for mange. 68 prosent av velgerne i de østlige delstatene sa i en måling i september at de er bekymret for at klimapolitikk vil påvirke dem negativt økonomisk.
Hva skjer videre i Sachsen-Anhalt?
Utfallet i Sachsen-Anhalt er fortsatt åpent. Tross AfDs sterke resultat fikk ikke partiet flertall i delstatsparlamentet. Det blir derfor avhengig av støtte fra minst ett annet parti for å kunne danne regjering.
Det nyvalgte delstatsparlamentet må konstituere seg innen 6. oktober. Parlamentet skal velge ministerpresidenten.
AfDs leder i Sachsen-Anhalt Ulrich Siegmund sa i valgkampen at han bare ville styre dersom partiet fikk rent flertall. Dette trakk han tilbake straks etter valget, og partiet sier nå det vil invitere alle de andre partiene til samtaler. Den mest sannsynlige samarbeidskandidaten er BSW, et nasjonalistisk parti på ytre venstre fløy.
BSW er det eneste partiet som har åpnet for samarbeid med AfD. Partiet er i likhet med AfD åpent pro-russisk.
Hvordan påvirker AfDs fremgang tysk politikk for øvrig?
Hvordan man skal forholde seg til et høyrepopulistisk eller høyreradikalt parti, har vært et kjernetema i tysk politikk siden AfD ble grunnlagt i 2013. Alle partier bortsett fra det relativt nystartede BSW har til nå avvist å samarbeide med AfD, en grunnholdning som ofte omtales som «brannmuren» mot ytre høyre.
Etter valget i Sachsen-Anhalt har debatten blitt satt ytterligere på spissen. CDUs bitre nederlag har ført til at enkelte i partiet krever at forbundskansler Friedrich Merz går av.
I nærmeste fremtid er det delstatsvalgene i Berlin og Mecklenburg-Vorpommern 20. september som er på dagsordenen. Begge steder har AfD mulighet til å bli største parti, viser målingene. Imidlertid står det ikke like sterkt som i Sachsen-Anhalt.
På nasjonalt nivå har AfD lenge vært største parti på målingene med i underkant av 30 prosent. Neste valg til Forbundsdagen avholdes i 2029, eventuelt før dersom det skrives ut nyvalg.
Kilder: Clean Energy Wire, AfDs valgprogram 2025, Bundeszentrale für politische Bildung, tyske medier.