Statsbudsjettet: De viktigste klimasakene
Det blir vanskeligere å klare klimamålene, erkjenner regjeringen i statsbudsjettet for 2025. CO₂-avgiften økes, men samtidig kompenseres bilistene. Budsjettet inneholder få nye klimatiltak som monner.
Papirutgaven av statsbudsjettet for 2025 klar til utdeling i Stortingets vandrehall mandag 7. oktober. Foto: Javad Parsa / NTB
Hva inneholder statsbudsjettet av planer og tiltak for å kutte utslipp i nøkkelsektorene transport, industri, olje og gass og landbruk? Og hva med tiltak for ny kraftproduksjon? Energi og Klima har gått gjennom budsjettet og sammenlignet med hva som allerede er i gang av tiltak.
Les budsjettgjennomgangen: Få nye klimatiltak i statsbudsjettet
Utslippsfremskrivningene som regjeringen legger frem, viser at Norge vil slite med å nå klimamålene for 2030. Det gjelder både det lovfestede målet som Norge har forpliktet seg til internasjonalt, og det mer ambisiøse såkalte omstillingsmålet som regjeringen har satt seg for Norges utslipp.
Les mer om utslippsutvikling og klimamål: Gir opp omstillingsmålet
CO₂-avgiftene på diesel og bensin og på sokkelen samt utslippskvoter i EUs kvotesystem er de viktigste virkemidlene i klimapolitikken. CO₂-avgiften på drivstoff øker, men samtidig kompenseres fossilbilister med kutt i andre avgifter. Også flypassasjeravgiften settes ned. På utgiftssiden videreføres satsingen på karbonfangst og -lagring, og bevilgningen til Enova økes.
Les mer om de store pengene i klimapolitikken: Tar med den ene, gir med den andre
Samarbeidet med EU og EØS-avtalen er sentralt i norsk klimapolitikk. I statsbudsjettet varsler regjeringen at Norge skal bli med i EUs karbontoll (CBAM) fra 2026.
Les mer om EU, Norge og klima: Regjeringen sier ja til EUs karbontoll – ellers få EU-signaler
Regjeringen vil intensivere samarbeidet med utviklingsland om kvotekjøp under Parisavtalen. Bevilgningene til dette arbeidet mer enn dobles, og regjeringen vil også opprette et eget fond på over 1 milliard kroner som skal stå for kvotekjøpene.
Les mer om Norges internasjonale klimapolitikk: Girer opp kvotekjøp i u-land
Andre nyheter fra statsbudsjettet
Her er utvalgte øvrige energi- og klimanyheter fra statsbudsjettet.
1,2 milliarder til omstilling av tungtransport
Regjeringen vil øke bevilgningen til Enova med 1,2 milliarder kroner som skal gå til forsterket innsats for utskifting av tunge kjøretøy. I tillegg vil regjeringen legge til rette for lading av tunge kjøretøy på døgnhvile- og rasteplasser. Samlet foreslår regjeringen 8,1 milliarder til Enova i 2025.
Forsøker å kutte Klimasats – igjen
Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å få dekket utgifter til klimaprosjekter under ordningen Klimasats. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til bare 8 millioner kroner i 2025. De to siste årene har regjeringen foreslått å kutte i ordningen, men den ble «reddet» i budsjettforliket med SV begge ganger.
Jordbruk: Halvert klimaeffekt av metanhemmere
I regjeringens klimastatus og -plan for 2024 ble det lagt til grunn utslippsreduksjoner på 1,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter fra bruk av metanhemmere i fôret til drøvtyggere. «Nyere beregninger tyder på at potensialet er lavere. I årets Klimastatus og -plan legger derfor regjeringen til grunn at effekten av å gi metanhemmere til melkekyr, kviger, okser og ammekyr vil være på 0,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter,» heter det.
Legger CO₂-avgift på utenriks sjøfart
Det er nødvendig å sette en pris på utslippene fra utenriks sjøfart dersom næringen skal omstilles, mener Finansdepartementet. Fra 2025 foreslår regjeringen å innføre en avgift på 500 kroner per tonn CO₂-ekvivalenter. Departementet tar forbehold om at det må avklares at avgiften ikke er i strid med EUs statsstøtteregelverk. Avgiften er noe lavere enn for innenriks sjøfart.
En halv tank i avgiftslette
Den eneste endringen i bilavgiftene i 2025-budsjettet er et lite knepp som gjør det 500 kroner i året billigere å eie en fossilbil.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum synes ikke å være bekymret for at overgangen til el-drift i bilparken går for sakte. Bekymringen ser snarere ut til å være at den går for fort og at folk som fortsatt kjører diesel- og bensinbil derfor fortjener lettelser.
Konkret kommer dette til uttrykk gjennom forslag om redusert trafikkforsikringsavgift for fossilbiler. Det vil i 2025 koste 940 kroner mer i året å eie en elbil enn en dieselbil.
Argumentet er at elbilister, i motsetning til fossilbilister, ikke betaler veibruksavgift og derfor ikke er med og finansierer andre kostnader knyttet til vei og vedlikehold.
Finansdepartementet er bekymret for at statens inntekter fra bilsalg og bilbruk har falt dramatisk over det siste tiåret. Statens inntekter fra avgifter på bil og bilhold var 90 milliarder i toppåret 2007, men anslaget for 2025 er 40 milliarder kroner.
Vil teste lav- og nullutslipp i luftfart
Regjeringen vil bevilge 50 millioner kroner for å utvikle Norge som testarena for lav- og nullutslippsfly.