I juni sendte Olje- og energidepartementet (OED) forslag til veileder for arealtildeling, konsesjonsprosess og søknader for vindkraft til havs, på høring. En gjennomgang av høringssvarene fra sentrale aktører som har meldt sin interesse for å bygge ut vindkraft til havs i Norge, viser tre interessante poeng:

• Det er bred enighet om at lønnsomheten i prosjekter på Sørlige Nordsjø II er avhengig av markedstilgang – et flertall peker på nødvendigheten av hybride nett der havvindparkene er koblet til flere markeder.
• Det er unison skepsis til å bruke auksjon for å tildele areal på Sørlige Nordsjø II.
• Aktørene er delt i synet på hvor mange prosjekter og aktører det er plass til på Sørlige Nordsjø II.

Nettilkobling avgjørende for lønnsomheten

I høringsdokumentene legges det opp til at vindkraftanlegg i første omgang etableres med radialer (en enkeltstående strømkabel), enten til land i Norge, til utlandet eller petroleumsinstallasjoner.

Et flertall av aktørene som har meldt sin interesse for å bygge havvind i Norge, mener imidlertid at hybride nett – der en havvindpark er koblet til flere markeder – er avgjørende for lønnsomheten. Dette skriver aktørene i sine høringssvar:

Statkraft: Prosjekter på Sørlige Nordsjø II som kobles kun til Norge via radiale forbindelser vil neppe være lønnsomme, hverken i bedriftsøkonomisk eller samfunnsøkonomisk forstand. Realisering av hybridprosjekter er derfor en forutsetning for en vellykket og lønnsom utvikling av SNII-prosjektene. Hybridforbindelser tilrettelegger for å bringe kraften til land i relevante markeder. I tillegg åpner det for samfunnsøkonomisk lønnsom kraftutveksling mellom markeder.

Equinor: Forutsetningen om kommersielle prosjekter på Sørlige Nordsjø II tilsier etter vår vurdering at prosjektene mest sannsynlig vil være hybridprosjekter tilknyttet land på kontinentet eller Storbritannia i tillegg til Norge.

Aker Offshore Wind: Eksport av fornybar kraft til Europa er avgjørende for lønnsomheten til prosjektene på Sørlige Nordsjø II. Området ligger langt fra land og på relativt dypt hav. Disse ulempene kan delvis veies opp av fleksibiliteten en hybrid forbindelse gir for avtak av kraften til markedene med høyest betalingsvillighet.

Shell, BKK og Lyse: Det må fra første stund legges til grunn at nettinfrastrukturen blir sammenkoplet. Selv om det i første omgang legges opp til at vindkraft tilknyttes gjennom radialer og kundespesifikke anlegg er det av stor betydning at nettutviklingen tar høyde for at det utvikles et sammenkoplet nett til havs.

Vårgrønn: Hybride nett er avgjørende for kommersiell utbygging av havvindprosjektene i Sørlige Nordsjø, og myndighetene må legge til rette for utviklingen av hybride nett allerede i første utlysningsrunde.

Agder Energi: Hybride nett er viktig for å sikre økonomi i havvindprosjektene i Sørlige Nordsjø.

Hydro: Hydro mener at myndighetene bør legge til rette for hybride løsninger som en mulig løsning for SNII.

Norseman Wind: For SNII er en hybrid nettløsning som muliggjør tilknytninger til flere land, helt avgjørende for en subsidiefri utbygging. Men nettløsningene – særlig i en første fase av en utbygging – vil være svært avhengige av de aktørene som blir valgt og deres valgte forretningsmodeller. Noen aktører vil kunne klare en første fase av utbygging kun med tilknytning til Norge, mens andre vil være avhengige av en hybridmodell. Vi mener det ligger betydelig lønnsomhet i å legge til rette for hybridløsninger i Nordsjøen hvor man kombinerer havvindinstallasjoner med mellomlandskabler.

Sunnhordland Kraftlag: SKL mener plasseringen av Sørlige Nordsjø II legger godt til rette for hybride nettløsninger som også kan fungere som utenlandsforbindelser. Slike løsninger er med på å øke den samfunnsmessige nytten av tiltakene, både ved at vindparkene kan avsette kraften i flere markeder og ved å øke forsyningssikkerheten til fastlands-Norge.

Magnora: Kun markedsavtak knyttet til kraft, til det norske fastlandet, det europeiske markedet og norske olje og gass-installasjoner, er omtalt i høringsnotatene. Her bør andre markedsmuligheter også inkluderes, især hydrogen.

Nordic Energy: Vi mener Norge bør utnytte kommende store utbygginger av vindkraft til å forsyne produksjon av energibærere basert på grønt hydrogen. Vi bør ha et sterkt fokus på å bygge nett til land i Norge fremfor å prioritere eksportløsninger.

Skepsis til auksjon

OED har foreslått at konkurranse om areal som hovedregel gjennomføres som en auksjon. Det er stor skepsis blant de industrielle aktørene om bruk av auksjon i denne omgang. Dette skriver aktørene i høringssvarene:

Statkraft: Statkraft mener det er gode grunner til å legge kvalitative kriterier til grunn for arealtildeling. Særlig kan manglende klarhet om nettløsninger og markedsdesign svekke betingelsene for en velfungerende auksjon.

Equinor: På grunn av usikkerhetene knyttet til markedsløsninger og kostnader for hybridprosjekter mener vi at en kvalitativ tildelingsprosess for Sørlige Nordsjø II er å foretrekke da disse elementene er vanskelig å prissette i en auksjon. Dette vil sikre at de aktørene som har den riktige kompetansen og de beste planene for en kostnadseffektiv utvikling av hybridprosjekter blir valgt.

Aker Offshore Wind: Tildeling basert på kvalitative kriterier bør være hovedregel, også for Sørlige Nordsjø II. Erfaring fra den globale petroleumsindustrien og fra bunnfast vindkraftindustri viser at auksjonsregimet kan virke negativt inn på utvikling av lokale industriaktører. Dette synes spesielt fremtredende i umodne markeder og med umoden teknologi.

Shell, BKK og Lyse: Vi mener at auksjon som tildelingsmetode ikke bør benyttes i en første tildeling av norske havvindlisenser. Til det er infrastrukturen og leverandørkjeden i Norge for umoden og usikkerheten rundt markedsløsningene for stor. Etter vårt syn bør departementet vurdere en tildeling basert på kvalitative kriterier. En tildeling etter kvalitative kriterier vil også sette myndighetene i bedre stand til å målstyre utviklingen basert på regjeringens intensjoner for havvindutvikling i Norge. Disse målene kan være knyttet til innovasjon, utvikling av leverandørkjeder og spesifikke krav til utvikler.

Bp: bp considers that, in comparison to more developed offshore wind markets such as the UK and Netherlands, there are not in Norway, as yet, sufficient conditions or knowledge in the areas of pricing data, market access or grid development to enable deployment of an auction model.

Vårgrønn: Tildeling av et prosjektområde i Sørlige Nordsjø 2 bør i hovedsak baseres på kvalitative kriterier, fordi rammeverket er nytt og vi ønsker å oppfylle målet om å bygge en helt ny industri i Norge.

Seagust: Det bør også kommenteres at det i dag ikke er et klart krysningspunkt for når flytende fundamenter er å foretrekke fremfor bunnfaste løsninger. Det kan i noen grad tenkes at også områder i Sørlige Nordsjø II vil være et havdyp der flytende løsninger kan være å foretrekke. Myndighetene bør derfor ikke utelukke at det for Sørlige Nordsjø II finnes områder som bør tildeles basert på samme kvantitative kriterier og med mulighet for Enova støtte tilsvarende Utsira Nord.

Agder Energi: Tildeling av eksklusivitet for et planområde i SN II bør i hovedsak baseres på kvalitative kriterier, for å sikre måloppnåelse for utviklingen av havvind i Norge. Vi frykter at foreslått modell for tildeling av areal via auksjon i SN II ikke vil legge til rette for norsk verdiskaping på en god nok måte. 

Hydro: Hydro støtter at auksjonsprinsippet legges til grunn som hovedregel for tildelinger. I Sørlige Nordsjø II er usikkerheten imidlertid så stor at Hydro mener at unntaksregelen om bruk av kvalitative kriterier bør anvendes.

Norseman Wind: Vi mener at tildeling av areal for Sørlige Nordsjø II i hovedsak må skje på bakgrunn en kvalitativ konkurranse som i tillegg til kvalifikasjonskravene også vektlegger samfunnsøkonomien i prosjektet, samt prosjektets verdiskapingspotensial og industrielle ringvirkninger.

Deep Wind Offshore: Deep Wind Offshore er positive til konkurranse om utlysningsområder, og mener kvalitative krav bør spille en sentral rolle i denne fasen av norsk havvindsatsing for begge de to åpnede områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.

Delt i synet på antall aktører

Regjeringen har skissert at de ønsker minst tre prosjekter på opptil 500 MW på Utsira Nord og utlyse en auksjon av to til tre områder på Sørlige Nordsjø II med samlet kapasitet opp til 3 GW. Aktørene er delt i synet på hvor mange prosjekter det er plass til på Sørlige Nordsjø II. Equinor, Aker Offshore Wind, BP, Statkraft og RWE anbefaler to områder. Vårgrønn og Agder Energi foreslår å øke total kapasitet fra 3 til 6 GW for å få mer kostnadseffektive nettløsninger og legge til rette for et større mangfold av aktører. Seagust mener Sørlige Nordsjø II kan romme flere prosjekter enn det legges opp. Dette skriver aktørene i sine høringssvar:

Equinor: For Sørlige Nordsjø II er skala viktig for å realisere konkurransedyktige hybridprosjekter og området bør derfor ikke deles på mer enn to aktører.

Statkraft: Potensialet for havvind i norske havområder er stort, og de utpekte områdene ved SNII kan trolig bygges ut med betydelig mer kapasitet enn 3 GW. Statkraft støtter imidlertid kapasitetsgrensene for SNII som er satt for denne tildelingsrunden. Vårt syn er at ytterligere utbygging bør skje i senere utbyggingstrinn og at man ikke øker kapasiteten på dette stadiet. Det er nødvendig å sikre vesentlige stordriftsfordeler gjennom å begrense antall prosjekttildelinger. Relevant prosjektstørrelse bør vurderes i forhold til optimal bruk av transformatorstasjoner og annen vindparkinfrastruktur. For SNII anbefaler vi at to områder tildeles.

Aker Offshore Wind: For Sørlige Nordsjø II vil skala være avgjørende for å kunne utvikle et lønnsomt prosjekt, og teknologien for bunnfast havvind er dessuten mer moden. Forutsatt at den fastsatte maksimale grensen for Sørlige Nordsjø II på 3 GW opprettholdes foreslår AOW derfor at departementet vurderer å tildele to områder her, i stedet for to til tre som nå er foreslått.

BP: bp recommends that the Opened Areas be divided into a maximum of two development zones to provide sufficient materiality for development.

Shell, BKK og Lyse: Ved åpningen av SNII og Utsira Nord ble det fastsatt en maksimal installert effekt på hhv 3 000 og 1500 MW. Vi anser dette som et realistisk og ambisiøst mål i denne fasen av norsk havvindsatsing.

Vårgrønn: Utviklingen av havvindindustrien i Norge vil styrkes ved å øke grensen for utbygging av kapasitet i Sørlige Nordsjø II, og det kan gi en mer effektiv infrastrukturutvikling. Vi mener det er mulig å øke kapasiteten fra 3 til 6 GW samtidig som sameksistens med andre næringer opprettholdes – gjennom best mulig arealutnyttelse.

Seagust: Seagust er av den oppfatning at områdene godt kan romme flere prosjekter enn det det legges opp til. Det må derfor unngås at for eksempel hele arealet i Sørlige Nordsjø II deles i tre deler. Arealet i en tildeling bør være stort nok til en god kapasitetsutnyttelse, men ikke større enn nødvendig.

Agder Energi: Utviklingen av havvindindustrien i Norge vil styrkes ved å øke grensen for utbygging av kapasitet i Sørlige Nordsjø II, og det kan gi en mer effektiv infrastrukturutvikling. Det bør være mulig å øke kapasitetsutnyttelsen samtidig som sameksistens med andre næringer opprettholdes. Å øke fra 3 til 6 vil bidra til bedre og mer kostnadseffektive nettløsninger og legge til rette for et større mangfold av aktører.

Norseman Wind: For å kunne utvikle eksportpotensialet i havvind, er det avgjørende å utvikle norske verdikjeder. Derfor mener vi at det i begge områder må gis plass til et bredt spekter av aktører med forskjellige eierprofiler og forretningsmodeller. For å sikre aktørmangfold og mangfold i forretningsmodeller, foreslår vi at Utsira Nord deles i fem områder, og Sørlige Nordsjø II i tre områder.

RWE Renewables: Dividing the sites into smaller areas could enable the selection of several developers but have a large impact on the relative attractiveness of sites. However, this requires careful coordination on e.g. grid connections to ensure that any synergies are not lost. Seeking to develop several sites concurrently also limits the opportunity to optimize potential projects through phased build outs. The site area awarded for development should allow for at least 500 MW on UN, and at least 1500 MW on SN2.

Magnora: Det krever også at utlyste arealer muliggjør store nok anlegg til å kunne bære betydelige investeringer i infrastruktur, og det anbefales derfor at man øker total ambisjon for kraftutvikling i Sørlige Norsjø II.

Norsea Group og Parkwind NV: Vi noterer at det planlegges å dele opp de respektive områdene inn i mindre utlysningsområder. Det er viktig at inndelingen i mindre områder blir gjort på en slik måte at det kan oppnås et mangfold av aktører, samtidig som at størrelsen på områdene blir av en slik størrelse at de kommersielle forhold kan ivaretas på en fornuftig måte.