Å la skogen stå er gunstigere enn vi har trodd

En internasjonal forskergruppe har gjort noe ingen har gjort tidligere: De har kartlagt og målt karbonlagrene i gammel, mer eller mindre uberørt skog, kalt primærskog, i hele Sverige.
Deretter har de sammenlignet dem direkte med forvaltet skog i samme land – altså skog det drives skogbruk i. Resultatene viser at forskjellen i karbonlagring i de to arealtypene er langt større enn forskere har trodd tidligere.
Resultatene viser at forskjellen i karbonlagring mellom de to skogtypene er langt større enn forskere har trodd: Tidligere anslag av forskjellen kan ha vært opptil åtte ganger for lave. En viktig del av årsaken er at skogdrift ikke bare påvirker karbonet lagret i trærne, men også det som er lagret under bakken.
I Norge pågår det en politisk debatt om hvorvidt skogens karbonopptak skal telles inn i Norges samlede klimaregnskap, noe forskere har advart kraftig mot.
Finland er ett eksempel til skrekk og advarsel. Der kollapset skogopptaket, og skogen ble en netto utslippskilde. Man ser antydninger til at noe av det samme er i ferd med å skje i Norge. Likevel foreslår noen politikere med jevne mellomrom at Norge skal telle skogen med i klimaregnskapet.
Ekspertintervjuet: – Lite gunstig å telle skog som EU

Studien fra Sverige gir ikke konkrete svar på hvor lurt et slikt bokføringsgrep ville vært i Norge, men den peker på noen grunnleggende svakheter ved slik regnskapsføring.
Didac Pascual er en av hovedforfatterne av artikkelen som kom tidligere i år i tidsskriftet Science. Vi spurte ham om hva alt dette egentlig betyr.
Energi og klima: – Dere har altså sett på det som kalles primærskog, som lagrer omtrent 70 prosent mer karbon enn forvaltede skoger. Tidligere anslag var opp til åtte ganger for lave. Hvorfor så stor forskjell?
Didac Pascual: – Det skyldes i hovedsak mangelen på data fra observasjoner fra boreale primærskoger i Europa. Spesielt fra produktive skoger i lavlandsområder, for det er disse skogene som er mest sammenlignbare med typisk forvaltede skoger. Vi brukte først noen år på å kartlegge primærskog i det svenske lavlandet, siden besøkte vi mange av dem og samlet inn hundrevis av prøver. Det var dette datagrunnlaget fra virkelig sammenlignbare skoger som ga et mer presist anslag. Og det anslaget viste altså at forskjellene mellom skogtypene var mye større enn det som tidligere var estimert.
– Den største overraskelsen er kanskje hvor mye karbon som finnes i jord i denne skogtypen. Kan du forklare hva som skjer med karbonlageret i jorden når en skog hogges?
– Forskjellen i jordkarbon vi fant, er mye større enn tidligere anslått. Uten at det er helt klart hvordan skogsdrift påvirker jordkarbonet. For trær er det greiere. Når du hugger og fjerner de store trærne og planter nye trær, taper du karbon. For jord er det mer komplekst, men det er spesielt tre prosesser som spiller inn.
Tre prosesser
– Den første handler om hvor mye karbon som havner i jorden. Da snakker vi i hovedsak om løvfall, frukt, død ved og lignende. Når en skog hogges, reduseres mye av denne tilførselen fordi de store trærne fjernes, undervegetasjonen blir mindre tett, og død ved fjernes også. Yngre trær vokser raskere og kompenserer delvis for dette. Men samlet sett, endres mengden og typen karbon som tilføres jorden betydelig.
Den andre prosessen er omløpstiden, altså hvor lenge karbonet forblir lagret i jorden før det brytes ned og slippes tilbake til atmosfæren. Når jorden pløyes eller dreneres, for eksempel, kan det øke nedbrytningshastigheten hos mikrober. Karbon som ellers kunne ha blitt i jorden i tiår eller århundrer, kan brytes ned og frigjøres mye raskere.
Hogger du en skog, blir jorden mer sårbar for å bli vasket bort av vann eller gå tapt gjennom ulike former for drenering.
Den tredje prosessen er horisontal transport, den fysiske forflytningen av karbon ut av jorden. Altså erosjon eller utvasking. Hogger du en skog, blir jorden mer sårbar for å bli vasket bort av vann eller gå tapt gjennom ulike former for drenering. Dette kan skje når du anlegger skogsveier, eller vegetasjonsdekket som beskytter bakken mot nedbør blir fjernet.
Skogsdrift påvirker altså jordkarbonet gjennom alle tre prosessene samtidig. Hvor mye karbon som tilføres, hvor raskt det brytes ned, og hvor mye som fysisk går tapt.
Primærskogen samler opp karbon
– Men hvorfor har dette blitt oversett?
– Først og fremst det jeg nevnte om manglende data. Jord er rett og slett vanskeligere og dyrere å måle enn trær. Men det handler også om at prosessene i jorden er mer komplekse, ofte skjulte, og varierer mer i rom og tid. Det gjør dem svært vanskelige å studere.
Men jeg vil også si at selv om karbontapet i forvaltede skoger kan være en følge av hogst, handler dette også om større karbonoppsamling i primærskoger.
Prosessene i jorden er mer komplekse, ofte skjulte, og varierer mer i rom og tid. Det gjør dem svært vanskelige å studere.
I forvaltede skoger forstyrres karbonlagringen periodisk – den bygger seg opp etter hvert som skogen vokser, synker når den hogges, henter seg inn igjen, og synker så på nytt. I primærskog har du ikke den syklusen. De kan fortsette å samle opp karbon.
Deler av forskjellen kan derfor komme fra at primærskoger har opparbeidet seg mer karbon de siste tiårene – enten ved å hente seg inn etter tidligere forstyrrelser, eller ved å bli mer produktive i takt med at de tilpasser seg nye klimaforhold og høyere CO₂-nivåer. Ikke alt skyldes nødvendigvis industrielt skogbruk alene.
– Men – og nå beveger vi oss inn i det detaljerte regnskapsterrenget: Ifølge funnene deres kan det hende at treprodukter og bioenergi har fått mer «karbonkreditt» enn de strengt tatt burde. Hva mener dere med det?
– Det funnene våre antyder, er at noen karbonregnskapsmetoder kan ha vært for optimistiske for tilfeller der primærskog har gått over til å bli forvaltet skog.
Årsaken er at selv etter at vi teller med karbonet som er lagret i de ulike produktene fra skogbruket, lagrer primærskog fortsatt omtrent 70 prosent mer totalkarbon enn forvaltet skog. Treproduktene kompenserer med andre ord ikke for karbontapene fra økosystemet. Vi fant faktisk at de ikke engang kompenserer for forskjellene i død ved alene. Kostnadene ved å omdanne primærskog til forvaltet skog er derfor sannsynligvis undervurdert i gjeldende modeller.
Å beskytte eksisterende primærskog kan være mer verdifullt enn vi har trodd.
Det betyr at fordelene ved strategier som å utvide hogsten til primærskogområder for bioenergi og materialer, også kan være noe overvurdert. Det vi kan si med større sikkerhet, er at det å beskytte eksisterende primærskog – og la degraderte skoger bli eldre og nærme seg en primærskogtilstand – kan være mer verdifullt enn vi har trodd.
Begrensninger i regnskapsføring
– Apropos det, og karbonregnskap: Det pågår en diskusjon om å regne skogopptaket inn i et lands klimaforpliktelser. Kritikere peker på hvordan Finlands skogssluk kollapset nesten fullstendig mellom 2009 og 2022, og vi ser tegn til at også opptaket i Norge svekkes. Hva sier forskningen deres om påliteligheten av å regne skogopptaket inn i klimaforpliktelsene?
– Det innebærer at du bare gjør rede for endringer i karbonlagring over en definert periode. Du utelater alt som skjedde før. Hvis alle skoger i Norge hadde blitt hogd ned før 1990 og du deretter plantet dem på nytt og begynte å måle, ville du sett en enorm økning i karbonlagring – men du ville ikke sett hvordan karbonlagringen allerede var massivt redusert før målevinduet ditt startet.
Skogen er en usikker faktor i klimakampen

Samtidig er det viktig å merke seg at studien vår ikke er direkte knyttet til det norske politikere foreslår – men det er én av flere begrensninger ved den typen regnskap.
– Det er også argumenter for å bruke forvaltet skog som klimatiltak. Men hvis klimaverdien av primærskog er såpass mye større enn vi trodde, er forvaltning – altså skogbruk – en god klimastrategi?
– Vi har ikke sett på det samlede potensialet skogdrift har som klimatiltak. Det avhenger av substitusjonseffekter, lekkasje og hvilke alternative materialer og energikilder som kan erstatte tre, noe som er et enormt spørsmål i seg selv.
Det vi kan si, er at kostnadene ved å omdanne primærskog til forvaltet skog er større enn tidligere antatt, og at avveiningene knyttet til å utvide skogforvaltningen for materialer eller energi trolig er større enn vi trodde. Og omvendt: Fordelene ved å beskytte primærskog og la degraderte skoger restituere seg er større enn tidligere beregninger viser.