– Og dere viser at selv om dette skjer på våre breddegrader, henger det faktisk sammen med at Arktis varmes opp raskt. Forklar.

– Når vi opplever at været skifter, henger det sammen med at lavtrykk og høytrykk flytter seg over oss. De beveger seg med storskalastrømninger i atmosfæren, som bestemmes av trykkforskjeller, som igjen bestemmes av temperaturforskjeller.

En viktig temperaturforskjell vi har, for eksempel på den nordlige halvkule, er forskjellen mellom Arktis og lavere breddegrader. Men nå, som resultat av menneskeskapte klimaendringer, varmes Arktis opp raskere enn resten av kloden. Det gjør at temperaturforskjellen mellom Arktis og midlere breddegrader blir mindre.

Det betyr igjen at sirkulasjonen i atmosfæren blir svakere. Bevegelsen av værsystemene over oss går saktere, og da ser vi at været varer lengre.

Nytt: Nå kan det observeres

– Dette har vi jo hørt om i modellstudier. Men dere er de første som viser dette basert på ?

– Nettopp. Vi er ikke de første som har hatt denne hypotesen. Det nye i vårt studie er at vi viser at dette allerede skjer. Det har skjedd over de siste rundt 40 årene – altså i perioden hvor vi har gode data, og hvor vi også har hatt tydelig global oppvarming.

I modeller har man tidligere kunnet vise slike sammenhenger: Hvis man for eksempel varmer opp Arktis i en modell, viser modellen gjerne at været varer lengre hos oss. Det finnes også studier som peker på at vi i fremtiden kan forvente enda sterkere oppvarming i Arktis, og da vil vi også forvente at det påvirker været hos oss på samme måte.

Kan gi hyppigere ekstremvær

– Uansett: Dette får jo konsekvenser for oss. Blant annet i form av ekstremvær. For hva skjer når det samme været blir liggende over et område over tid?

– Vi har en hypotese om at når været varer lengre, øker risikoen for at det kan utvikle seg til ekstremværhendelser. Det er ikke noe vi har studert direkte i dette arbeidet, men det er naturlig å følge opp.

For eksempel: Har du en lang periode med sol om sommeren, blir det også snart veldig tørt. Da vil solinnstrålingen føre til at det blir enda varmere enn hvis bakken fortsatt hadde vært fuktig. Det er dette vi kaller tilbakekoblingsmekanismer: Det er mekanismer som virker selvforsterkende, og som vi tror kan føre til at det utvikler seg til ekstremvær over tid, i dette tilfellet til en hetebølge.

– Og så er mange samfunnssystemer tilpasset variasjon i været. Hva skjer med for eksempel landbruk, energisystemer eller beredskap hvis variasjonen blir mindre og periodene mer ensidige?

– Det er mange utfordringer knyttet til hvordan vi bygger samfunnsinfrastruktur. Avløpssystemer, kloakksystemer og lignende. Disse er gjerne dimensjonert ut fra den typen vær vi har i dag. Får vi vedvarende regn over lang tid, spørs det om disse systemene er riktig dimensjonert. Man kan godt se for seg at det er mange områder der infrastrukturen vi har i dag ikke er tilpasset været vi kan forvente.

Vi skal heller ikke glemme at alt liv på jorden også er tilpasset det været vi har i dag. Hvilke arter som trives i et bestemt miljø, avhenger av hvilke værtyper som kjennetegner klimaet der. Hvis vi får en annen type vær, er det med andre ord også sannsynlig at det påvirker naturmangfoldet.

Trøbbel for matproduksjonen

– Hvis du kunne fått formidlet forskningen din til beslutningstakere i politikk og næringsliv – hva tror du er det viktigste de kan lære av den?

– Helt umiddelbart tenker vi først og fremst på landbruksproduksjon. Det er jo avgjørende at vi har en matproduksjon som fungerer, og som ikke blir for negativt påvirket. Hvis den gjør det, så er det en reell global utfordring. Matproduksjonen vår er avhengig av en veksling mellom sol og regn.

Men også når det gjelder ekstremvær: Vi mener som sagt at det er en reell risiko for at dette kan bidra til mer ekstremvær – nettopp fordi værforholdene blir liggende lenger. Samtidig er det også andre grunner til å forvente mer ekstremvær i fremtiden, ikke bare dette med varighet.

For eksempel orkaner: De oppstår oftere når havet blir varmere, fordi varmere hav gir mer energi til værsystemene. Dermed får vi flere situasjoner der atmosfæren blir så ustabil at det dannes orkaner. Det er en type ekstremvær som ikke nødvendigvis handler om at været varer lengre, men at det generelt blir varmere.

Det samme gjelder kraftig nedbør og flom. Det forventer vi direkte som følge av klimaendringer, fordi en varmere atmosfære kan holde på mer fuktighet. Da vil vi få situasjoner med svært kraftig nedbør, som kan komme mer plutselig.

Så det er ikke slik at alt ekstremvær skyldes at været varer lengre. Men vi tror at økt varighet også kan bidra til mer ekstremvær.

Skal undersøke lokale værforandringer

– Hvordan tenker dere at det er best å studere dette videre? Har dere noe konkret på gang?

– Vårt studium er gjort på en veldig stor skala, vi har sett på hele den nordlige halvkule. Og vi kan se at dette skjer på tvers av hele den nordlige halvkule. Denne temperaturforskjellen mellom Arktis og lavere breddegrader, er jo et fenomen på stor skala.

Så har vi vært i kontakt blant annet med Tromsø kommune. De forteller at de opplever at dette skjer allerede, og er interessert i funnene våre. Det har gjort oss oppmerksomme på at det også er interesse for å undersøke om vi kan se dette lokalt, for eksempel i Nord-Norge. Så vi har noen studenter som skal se nærmere på det.

Mer langsiktig planlegger vi også å studere betydningen for landbruket. Det vil kreve at vi bruker modeller som kan si noe om landbruksproduksjon under ulike mer vedvarende værtyper. Og så kan vi se hvordan produksjonen påvirkes og hvor følsomt det er for de endringene vi ser.

Koblingen til ekstremvær er også interessant. Altså om vi kan se en tydelig tendens til at når været varer lengre, så øker sannsynligheten for at det utvikler seg til ekstremvær.