Antall dager der folk utsettes for potensielt livsfarlig hete, har økt med over 300 prosent på kort tid. Rapport setter tall på klimaendringenes konsekvenser for folkehelse.
En gruppe forskere ledet av University College London lager hvert år Lancet Countdown, en stor rapport om klimaendringer og helse. 2025-utgaven konkluderer med at 13 av 20 indikatorer setter nye rekorder.
Ekstremhete og hetebølger er særlig farlig for eldre mennesker (over 65 år) og spedbarn (opp til ett år). Globalt opplevde en person i gjennomsnitt 19 dager med hetebølger per år i perioden 2020-24. Hele 16 av disse dagene (84 prosent) ville ikke ha inntruffet uten klimaendringer, slår rapporten fast.
Antall dager med hetebølger i ulike regioner, sammenlignet med et scenario uten klimaendringer (øverst). Endringer i antall dager med hetebølger fordelt på land (nederst). Kilde: Lancet Countdown 2025.
Øknngen i antall hetebølge-dager i 2024 var på 304 prosent for de over 65 år og 389 prosent for spedbarn, sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 1986-2005.
Et utvalg andre funn i rapporten:
Tapte arbeidstimer: 640 milliarder potensielle arbeidstimer gikk tapt i 2024 på grunn av hete. Dette er en ny rekord, og 98 prosent flere enn gjennomsnittet for 1990-99. Arbeidere i landbruk utgjør klart flest berørte.
Tapt nattesøvn: Global oppvarming fører til raskere økning i nattetemperatur enn dagtemperatur i mange regioner. Søvn-tid som gikk tapt grunnet høy temperatur økte 9 prosent i 2024 sammenlignet med snittet for 1986-2005.
Tørkerekord: 60,7 prosent av landarealet globalt ble berørt av minst én måned med ekstrem tørke i 2024, også dette en rekord. 23 prosent av landarealet hadde mer enn seks måneder med ekstrem tørke. Tørke truer matproduksjon, påvirker vannforsyning og hygiene negativt og øker risikoen for vannbårne smittsomme sykdommer.
Skogbranner: 154 000 mennesker døde som følge av luftforurensning forårsaket av skogbranner i 2024, enda en rekord og 36 prosent høyere enn snittet for 2003-2012.
Havstigning: 156,7 millioner mennesker levde i 2024 i områder som ligger mindre enn en meter over havoverflaten. Havstigning har konsekvenser som inntrenging av saltvann, flom, erosjon og tap av biologisk mangfold. Disse følgene kan bidra til økt risiko for mental og fysisk helse, og faren for fysisk skade og død er også til stede.
Det ble bygd ut 19,1 gigawatt (GW) ny vindkraft i Europa i 2025. Tyskland sto alene for 5,7 GW, fordelt på 999 turbiner. I Norge ble det ikke satt i drift noe ny vindkraft.
Installasjon av ny batterikapasitet har økt med seks-gangeren globalt siden 2020. Prisene fortsetter å falle, særlig på batterier til stasjonær energilagring.