Konferansen "From Research to Action and Transformation" i Bergen 29.–31. august er den fjerde nordiske samlingen av forskere og aktører innen klimatilpasning. I konferansens åpningsdebatt om klimatilpasning og politikkutforming, deltar seniorforsker Richard Klein ved Stockholm Environmental Institute, en av verdens ledende eksperter på klimatilpasning. Han peker på en av utfordringene i Paris-avtalen, det at private aktørers rolle i klimatilpasning er svakt definert.

Mens nasjonale myndigheter kan lage handlingsplaner for klimatilpasning, er det fortsatt en utfordring i å engasjere relevante aktører når handlingsplanene skal settes ut i livet og bli fulgt opp.

"Suksess rundt styresmakters klimapolitikk avhenger av andres vilje og mulighet til å bidra. Spesielt for tilpasning er den private sektorens rolle svakt definert. Bedrifter vil engasjere seg i klimatilpasning der det er i deres egen interesse, for eksempel ved å redusere risiko i distribusjonskjedene. Men handlingene deres kan skape ny risiko for økosystem eller leveområder. Man har ikke blitt enige om en prosess eller mekanisme rettet mot slike risikoer, eller for å holde ikke-statlige aktører ansvarlig for sine handlinger," skriver Klein i en e-post.

Richard Klein er en av flere interessante talere på konferansen. Av andre forskere på programmet er Suraje Dessai fra Universitetet i Leeds, Karen O'Brien fra Universitetet i Oslo og professor Jens Christian Refsgaard ved De nationale geologiske undersøgelser for Danmark og Grønland.

Som nevnt har også private og offentlige aktører innen klimatilpasning sin naturlige plass på programmet. Programkomiteen er spesielt glade for at Jørgen Abildgaard, leder for Københavns prosjekt om å bli en karbonnøytral by innen 2025, har takket ja til å delta.

Det er åpent for å melde på bidrag til konferansen.

– Med Paris-avtalen friskt i minnet og etter en vinter der alle tidligere temperaturrekorder har blitt knust, er klimahandling på alles lepper. Vi har hastverk med å forme et mer tilpasset og mindre karbonavhengig samfunn, noe som skaper et behov for både nasjonsspesifikk og kontekstspesifikk forskning samtidig som vi må lære fra gode eksempler, sier Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.