Scenarioene forskerne nå har samlet seg om, beskriver ulike veier, eller baner, for utviklingen når det gjelder utslipp av drivhusgasser og arealbruk på jorden. Det er ikke spådommer, men noen alternativer for hvordan menneskeheten kan tenkes å påvirke konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren fremover. Ved at alle forskerne bruker de samme utviklingsbanene, blir det lettere å måle forskning opp mot hverandre – og forskjellige klimamodeller kan sammenliknes.

Fysikk – ikke politikk

Scenarioene har, i likhet med klimamodellene, utviklet seg mye de siste årene. Tidligere tok man utgangspunkt i utslippsnivået. Nå tar man heller utgangspunkt i hvor mye drivhusgasser som samler seg opp i atmosfæren, i kombinasjon med luftforurensning og endringer i arealbruk.

De nye scenarioene gir også informasjon om hvor utslipp og arealendringene skjer på kloden. Forskerne har brutt jordkloden inn i et rutenett der hver rute er rundt 60 kvadratkilometer. Dette er relevant fordi effekten av utslippene påvirkes av hvor de finner sted.

Det finnes ikke noen «offisiell» fortelling bak hvert scenario. Det finnes mange ulike veier, både til de dårlige klimascenarioene og til de gode. Dermed må ikke scenarioene forstås som «politiske løsninger», de er rene, matematisk målbare CO₂-konsentrasjoner. Derav navnet Representative Concentration Pathways – «representative baner til konsentrasjon» (av drivhusgasser i atmosfæren).

Varmeovner i atmosfæren

Hvert scenario har fått et nummer. Dette nummeret er et uttrykk for det forskerne kaller «strålingspådrivet» i atmosfæren. Dette pådrivet er et uttrykk for hvor mye ekstra varme atmosfæren tilfører, og oppgis i ekstra watt per kvadratmeter. I scenarioet RCP 8,5 kan du tenke deg at det plasseres en 850 watts varmeovn for hver hundre kvadratmeter i atmosfæren. I det beste klimascenarioet, som er RCP2,6, er varmen skrudd ned til 260 watt.

Fordelen ved at klimascenarioene er rene fysiske uttrykk for global oppvarming, gjør at man nå har et måltall å knytte politiske og teknologiske endringer til. Hvilken utviklingsbane ender vi på hvis vi bytter ut en viss andel av oljen med bioenergi? Hvor mye mindre fossil energi må vi bruke per menneske på jorda, hvis befolkningsveksten blir sterkere enn antatt?

Neste skritt for forskerne er å beskrive noen mer konkrete veier til de ulike scenarioene for strålingspådriv. I forkant av neste FN-rapport, som kommer i mars 2014, vil det derfor trolig fremkomme mer konkrete scenarioer (sosioøkonomiske utviklingsbaner) som gir innsyn i hvilke teknologier og satsninger som vil være mest effektive for å redusere klimaproblemet.