Hvordan skal Europa forsvare seg selv? Spørsmålet er på alles lepper etter at Donald Trumps uforutsigbare oppførsel har satt en støkk i den vestlige verden.

Kombinasjonen Trump og Putin gjør at europeiske ledere ruster opp raskt. Europa føler seg tvunget til å ta hånd om sin egen sikkerhet. Europa må også sørge for at Ukraina kan forsvare seg mot Putins krigsmaskin og sikre freden, når den måtte komme.

Vil høye energipriser til livs

Frankrike og Storbritannia har tatt initiativ til felles europeisk front, og EU-samarbeidet har fulgt opp med et vedtak med historisk sus: På fire år skal EU-landene investere 800 milliarder euro – eller godt over åtte tusen milliarder kroner til å ruste opp eget forsvar.

Problemet er at de aller fleste EU-landene er blakke. Og i motsetning til USA og Kina kan ikke EU utstede statsobligasjoner eller kreve inn skatter. Det må hvert enkelt land gjøre. Ingen EU-land har et oljefond å øse fra. I stedet må økte forsvarsbudsjetter finansieres med dyre lån, som setter fremtidige generasjoner i gjeld. Slik blir EU-landene tvunget til å snu alle steiner for å spinke og spare.

• Les nyhetsbrev: – Europas beste våpen

I Europa koster energi mer enn dobbelt så mye som i USA og Kina. Nå vil ikke EU-lederne lenger akseptere at industrien flytter ut, arbeidsplassene forsvinner og folk ikke lenger har råd til å betale strømregningene sine. De har fått nok. Den høye prisen skal til livs.

I den mye omtalte rapporten «Europas fremtidige konkurranseevne» slo tidligere sjef i Den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, fast: «Den største trusselen mot økonomisk vekst og konkurranseevne i Europa er høye energipriser».

Erstatte gass med hjemmeprodusert utslippsfri kraft

Derfor gav EUs ledere Europakommisjonen ordre om å innføre tiltak som får ned prisen og reduserer import av fossil energi. Forslagene ble fremmet i meldingen «Veikart for rimelig energi» 26. februar. Konklusjonen er klar: Gass driver energiprisene opp fordi markedet styres av den dyreste energikilden. Fossil gass må raskest mulig erstattes med hjemmeprodusert utslippsfri energi.

Hvorfor?

For det første fordi land med store fornybare ressurser, som i Norden, Tyskland og Spania, ikke får nyte godt av billig strømproduksjon fra sol-, vind- og vannkraft så lenge gass brukes til å balansere kraftmarkedet.

Dernest fordi penger til å kjøpe gass går til andre land utenfor EU, som Qatar, Egypt, Aserbajdsjan, Algerie, USA og Norge.

Sist, men ikke minst fører klimagassutslippene fra gass til at EU-landene ikke klarer å nå klimamålene frem mot 2050, slik Paris-avtalen forplikter. Utfasing av gass er EUs kinderegg: Utgiftene går ned og inntektene forblir i EUs egne land. Her er Europakommisjonens regnestykke:

• Etter Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 føk prisen på gass i været.
• Bare i 2022 kostet EUs innkjøp av fossil energi 640 milliarder euro, opp fra 163 milliarder euro i 2020.
• Høy gasspris førte til at 46 millioner europeiske husstander ble kastet ut energifattigdom.
• For industrien steg prisnivået i 2023 med 97 prosent over gjennomsnittet i perioden 2014 til 2020.
• Klarer EU-landene å kvitte seg med fossil energi, vil de kunne spare 130 milliarder euro allerede i 2030 og hele 260 milliarder euro innen 2040.

Norges del av ansvaret

Man trenger ikke være Einstein for å skjønne at EU satser alt på å bli kvitt gass, men norske politikere ser verken ut til å kunne lese eller regne. Fraværet av fakta i den norske debatten er både oppsiktsvekkende og farlig. Koblingen mellom å komme gassprisene til livs, fase ut fossil energi og finansiering av europeisk opprustning er nemlig soleklar. Den løfter energipolitikken rett inn i kjernen av EUs økonomiske og sikkerhetspolitiske drama.

Tiden er inne for at Norge tar sin del av ansvaret for at EU-landene når sine mål om å fase ut fossil energi. Det krever at vi avslutter letevirksomheten på den norske sokkelen og gradvis trapper ned petroleumsaktiviteten i takt med EUs synkende etterspørsel. Hvis vi ikke gjør det, risikerer vi å binde EU til dyre og forurensende fossilverdikjeder – og samtidig svekke Europas evne til å finansiere eget forsvar og sikkerhet.