3

Stillinger
3
Klimakalender
Klimadesken
Helene Lillekvelland
Helene Lillekvelland
Seniorrådgiver politikk i Hovedorganisasjonen Virke. Tidligere fagsjef i Norsk Landbrukssamvirke. Samfunnsøkonom med videreutdanning i grønn vekst og konkurransekraft.
Publisert 16.11.2026, 14:46
Debatt

Samspill i næringslivet er blindsonen i norsk klima­tilpasning

Norge må og skal bruke store ressurser på å ruste samfunnet for mer ekstremvær. Da må vi forstå hvor samfunnet faktisk er sårbart, skriver Helene Lillekvelland i Virke.
En bonde står i en tørr åker med glissen vekst og undersøker skadede planter på en solskinnsdag.
Slik så flere jorder på østlandet ut i tørkesommeren 2018. Bonden Lars Halvor Stokstad på Kløfta mistet den gang over halvparten av kornavlingen. (Foto: Gorm Kallestad / NTB)
Publisert 16.11.2026, 14:46
Helene Lillekvelland
Helene Lillekvelland
Seniorrådgiver politikk i Hovedorganisasjonen Virke. Tidligere fagsjef i Norsk Landbrukssamvirke. Samfunnsøkonom med videreutdanning i grønn vekst og konkurransekraft.
Debatt

Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.

Ekspertutvalget bak «Norge i hardt vær» har gjort en viktig jobb, men rapporten har en blindsone: Den ser i stor grad på næringslivet sektor for sektor. Den fanger i for liten grad opp avhengighetene mellom ulike deler av næringslivet.

Det er forståelig at utvalget havner i siloene. Vi vet at jordbruket trues av tørke, reiselivet av natur i endring, havbruket av varmere vann og at kraftproduksjonen påvirkes av endrede nedbørsmønstre.

Samtidig fungerer ikke næringslivet i siloer, sektor for sektor. Det fungerer i verdikjeder.

Les også:

Klima­regningen vokser i Europa – i Norge vet ingen hvor stor den er

Flomvann omringer et hus og en terrasse og oversvømmer møbler, med sperrebånd merket «POLITI» synlig i forgrunnen.

Når ekstremvær rammer, stopper ikke konsekvensene på gårdstunet. Varen skal videre. Den skal foredles, pakkes og fraktes. Den skal gjennom et grossistledd, og den skal ut i butikk, eller havne på bordet i en restaurant og serveres til en turist, etter en lang dag i norsk natur.

Avhengighetene er kritiske sårbarheter

En vei som stenger på grunn av flom eller skred er selvsagt et samferdselsproblem. Den stengte veien hindrer også matvarer i å nå butikken, medisiner i å nå apoteket, reservedeler i å nå vannverket eller materialer i å nå byggeplassen.

Den samlede virkningen for handel, tjenesteyting og samfunnets forsyningsevne faller mellom analysene.

Et strømbrudd er et energiproblem. Det er også et problem for butikkens kjøleanlegg, energistasjonens drivstoffpumper, lagerets drift, elektroniske betalingsløsninger og virksomhetenes mulighet til å kommunisere.

Dette perspektivet kommer etter vårt syn for svakt frem i rapporten «Norge i hardt vær». Den samlede virkningen for handel, tjenesteyting og samfunnets forsyningsevne faller mellom analysene.

Næringslivet er en del av beredskapen

Dette handler heller ikke bare om å beskytte næringslivet mot klimaendringene. Næringslivet er selv en del av samfunnets tilpasningskapasitet.

Butikker, grossister, apotek, energistasjoner, logistikkaktører og tekniske leverandører sørger for at varer og tjenester når frem. Det gjelder til vanlig, men blir enda viktigere når normalsituasjonen settes under press.

Les også:

Klima­rapporten som ble misforstått

Delvis kollapset fagverksbro i metall over en bred elv i en skogkledd dal.

Når regjeringen følger opp «Norge i hardt vær», bør den derfor supplere de sektorvise analysene med analyser av kritiske verdikjeder og avhengigheter på tvers av sektorer. Hvor er flaskehalsene? Hvilke transportårer, energisystemer og leverandørkjeder er flere samfunnsfunksjoner avhengige av? Og hvilke virksomheter må fungere for at nødvendige varer og tjenester fortsatt skal nå frem når ekstremværet rammer?

For hvis apoteket skal holde åpent, må legemidlene komme frem. Hvis vannforsyningen skal repareres, må materialene og kompetansen være tilgjengelige. Hvis butikken skal forsyne lokalsamfunnet, hjelper det lite at varene ligger trygt på et sentrallager dersom veien dit er vasket bort eller betalingssystemene er nede.

Et klimarobust samfunn krever et klimarobust næringsliv.

Har du et innlegg du vil dele med Energi og Klima? Send en e-post til energiogklima@energiogklima.no
ANNONSE
Bluesky
Foretrekk oss i Google

Les også

Flyfoto av en norsk kystby med store hotellbygninger i forgrunnen og fjell med et lett snødryss i bakgrunnen under en overskyet himmel.
16. november 2026

Bør verden «look to Norway» eller «China» i klima­politikken?

Flyfoto av et boligområde der flomvannet har oversvømt gater, innkjørsler og husenes førsteetasjer.
10. november 2026

Forsikring: Ansatte presses til å baga­tellisere klimafarer

Et flyfoto av en vei som har rast ut i et stort jordskred, med fotgjengere samlet på begge sider av den bratte ravinen.
4. november 2026

Mer klimahjelp fra sør til sør

En sølvfarget bil sitter fast på steiner over en flomskadet bekk full av vrakrester, med hus og en fjord i bakgrunnen.
4. november 2026

Alle kommuner får egne klima­profiler: – Vi beskriver farer og utfordringer

Om oss

Om oss
Våre partnere
Administrer din støtte
Annonsere
Personvernerklæring

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
Norsk Redaktørforening – Redaktøransvar
Energi og Klima arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Energi og Klima har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Den som mener seg rammet av urettmessig medieomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Ansvarlig redaktør er Ine Schwebs.
til toppen
Støtt oss
Støtt oss
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre partnere