Samspill i næringslivet er blindsonen i norsk klimatilpasning

Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Ekspertutvalget bak «Norge i hardt vær» har gjort en viktig jobb, men rapporten har en blindsone: Den ser i stor grad på næringslivet sektor for sektor. Den fanger i for liten grad opp avhengighetene mellom ulike deler av næringslivet.
Det er forståelig at utvalget havner i siloene. Vi vet at jordbruket trues av tørke, reiselivet av natur i endring, havbruket av varmere vann og at kraftproduksjonen påvirkes av endrede nedbørsmønstre.
Samtidig fungerer ikke næringslivet i siloer, sektor for sektor. Det fungerer i verdikjeder.
Klimaregningen vokser i Europa – i Norge vet ingen hvor stor den er

Når ekstremvær rammer, stopper ikke konsekvensene på gårdstunet. Varen skal videre. Den skal foredles, pakkes og fraktes. Den skal gjennom et grossistledd, og den skal ut i butikk, eller havne på bordet i en restaurant og serveres til en turist, etter en lang dag i norsk natur.
Avhengighetene er kritiske sårbarheter
En vei som stenger på grunn av flom eller skred er selvsagt et samferdselsproblem. Den stengte veien hindrer også matvarer i å nå butikken, medisiner i å nå apoteket, reservedeler i å nå vannverket eller materialer i å nå byggeplassen.
Den samlede virkningen for handel, tjenesteyting og samfunnets forsyningsevne faller mellom analysene.
Et strømbrudd er et energiproblem. Det er også et problem for butikkens kjøleanlegg, energistasjonens drivstoffpumper, lagerets drift, elektroniske betalingsløsninger og virksomhetenes mulighet til å kommunisere.
Dette perspektivet kommer etter vårt syn for svakt frem i rapporten «Norge i hardt vær». Den samlede virkningen for handel, tjenesteyting og samfunnets forsyningsevne faller mellom analysene.
Næringslivet er en del av beredskapen
Dette handler heller ikke bare om å beskytte næringslivet mot klimaendringene. Næringslivet er selv en del av samfunnets tilpasningskapasitet.
Butikker, grossister, apotek, energistasjoner, logistikkaktører og tekniske leverandører sørger for at varer og tjenester når frem. Det gjelder til vanlig, men blir enda viktigere når normalsituasjonen settes under press.
Klimarapporten som ble misforstått

Når regjeringen følger opp «Norge i hardt vær», bør den derfor supplere de sektorvise analysene med analyser av kritiske verdikjeder og avhengigheter på tvers av sektorer. Hvor er flaskehalsene? Hvilke transportårer, energisystemer og leverandørkjeder er flere samfunnsfunksjoner avhengige av? Og hvilke virksomheter må fungere for at nødvendige varer og tjenester fortsatt skal nå frem når ekstremværet rammer?
For hvis apoteket skal holde åpent, må legemidlene komme frem. Hvis vannforsyningen skal repareres, må materialene og kompetansen være tilgjengelige. Hvis butikken skal forsyne lokalsamfunnet, hjelper det lite at varene ligger trygt på et sentrallager dersom veien dit er vasket bort eller betalingssystemene er nede.
Et klimarobust samfunn krever et klimarobust næringsliv.