Forsikring: Ansatte presses til å bagatellisere klimafarer
Medarbeidere i forsikringsselskaper i Europa presses til å «pynte på» tallene som viser klimafarer og å kutte ned på kundenes dekning.
Hus står i flomvann etter at Grand Union-kanalen etter ekstremregnvær gikk over sine bredder i Loughborough i England i januar 2025. (Foto: AP Photo/Darren Staples via NTB.)
I den ferske rapporten «Sounding the Alarm» fra den britiske tenketanken Inside Track og i en artikkel i den britiske avisen Financial Times, beskriver en rekke fagpersoner i forsikringsbransjen hvordan de utsettes for press for å «pynte på» tallene som viser klimarisikoen. Dette for at prisen på forsikringen ikke skal bli for høy, og at de dermed kan «konkurrere mer aggressivt om kunder», som Financial Times forsikringsskribent Lee Harris formulerer det i en kommentar i avisen. Kildene beskriver også hvilke konsekvenser de mener disse handlingene kan få.
Konsekvensene av klimaendringene gjør at forsikringsselskapene nå har fått flere og større skader som må dekkes. Og verre blir det framover. Dermed blir det dyrere for kundene å tegne forsikring.
Artikkelen i Financial Times gjengir bekymringene til fem anonyme kilder i forsikringsselskaper, fra Storbritannia og andre land i Europa. I intervjuer med Financial Times sier de at det er vanlig at ledere og meglere i selskapene oppfordrer dem som modellere katastroferisiko til å endre analysene sine, også når risikoen for en katastrofe er høy. Ved å nedtone farene ved klimaendringene kan forsikringsselskapene senke prisene og beholde markedsandelene sine. En av de intervjuede forteller at polisene fra selskapet han jobber i er underpriset. «Hver eneste person jeg jobber med sier det samme – at vi ikke burde endre tallene for disse kontoene på den måten vi gjør», sier han.
Finanstilsynet: – Usedvanlig alvorlig
Britenes finanstilsyn, Financial Conduct Authority (FCA), har uttalt seg om saken og sier at påstandene er «usedvanlig alvorlige». FCA ber folk som kjenner til disse handlingene om å rapportere dem.
Forskere bruker vanligvis komplekse modeller når de skal prise risikoen for naturkatastrofer, som orkaner, branner eller flom. Analytikerne tolker deretter modellens funn og gir estimater for hvor risikabel dekningen kan være.
Nødetaten bistår lokalbefolkningen etter «Storm Babet» i Brechin i Storbritannia i oktober 2023. 150 hjem som ble skadet av stormen måtte rives, ifølge BBC. (Foto: REUTERS/Russell Cheyne.)
Det er selvsagt ikke «rett fram» å slå fast hvor store skadene etter flom, brann eller orkaner ender opp med å bli. Tallene man kommer fram til vil ikke være helt eksakte. Flere av dem Financial Times har snakket med var opptatte av at modellering innebærer noe tolkning, og at det til tider finnes legitime grunner til å kjøre en analyse på nytt eller endre den. De presiserer likevel at mye av det som ligger til grunn når man skal regne ut kostnader ved forsikring er konkret og kan slås fast. Et eksempel på dette er om en eiendom som ligger utsatt til for naturskade har gjort forebyggende tiltak for å minimere skaden, – eller ikke har gjort dette.
Financial Times skriver at en analytiker har blitt bedt om å merke av for at eiendommer med høy risiko har gjort forebyggende tiltak, – selv om slike tiltak ikke er gjort. En av dem som bidrar i artikkelen sier at han har fått beskjed om at forsikringspremien vil bli for høy og at den må ned.
«Det har vært tider der jeg har trukket grensen, men den grensen har blitt visket ut av noen som er eldre enn meg», sier en.
Forsikrings-seniorer ringer med alarmklokkene
Hva skjer når analytikerne presses til å «pynter på tallene» når de beregner risiko?
Det er et av temaene som tas opp i rapporten «Sounding the Alarm», gitt ut av den britiske tenketanken Inside Track 14. oktober og omtalt i Bloomberg samme dag.
Gruppen som har arbeidet fram rapporten har kalt seg «Inside Track x (Re) Insurance» og består av seniorrådgivere innen forsikrings- og gjenforsikringsbransjen i Storbritannia og Europa. De over 20 medlemmene i gruppen har, eller har nylig hatt, seniorroller i ledende skadeforsikringsselskaper, gjenforsikringsselskaper og meglerfirmaer.
Utgangspunktet for engasjementet er at de er «dypt bekymret for at nivået av fysisk klima- og miljørisiko vi ser øker i et farlig tempo. Hyppigheten, alvorlighetsgraden og uforutsigbarheten av farer øker generelt, i likhet med eksponeringen og sårbarheten i mange deler av samfunnet», heter det i rapporten.
Sammenlikner med finanskrisen
Gruppen skriver at forsikringsbransjen har stor påvirkningskraft gjennom informasjonen de deler og informasjon de holder tilbake. Og også gjennom hvordan bransjen engasjerer seg i offentligheten og gjennom produktene de selger. I rapporten slår de alarm om at risikoen klimaendringene representerer ikke blir kommunisert tydelig nok eller at myndighetene ikke agerer tilstrekkelig på risikoen. De advarer:
«Undergravingen av boliglånsmarkedet drev den globale finanskrisen – vi er bekymret for at en stor økning i uforsikrede eiendommer med høy risiko kan manifestere seg på en lignende måte etter hvert som klimapåvirkningene intensiveres.»
Her er noen av de andre hovedpoengene i rapporten:
Uforsikret: Forsikringsselskaper slutter gradvis å dekke utgifter som skyldes klima, og overfører dermed tapene til myndigheter og huseiere. Denne tilbaketrekningen har allerede begynt og kommer nå til å akselerere, og andre enn selskapene må betale prisen for de uforsikrede tapene.
Ikke høyt på agendaen: Temaet klimarisiko er «knapt blant de tre viktigste sakene» i forsikringsselskapenes styremøter. Bransjen mener selv at det er en god nok plan å 1) endre prisen på polisene selv om dette vil gjøre forsikring uoverkommelig for mange, 2) endre eller begrense hvor mye folks forsikring faktisk skal dekke, som for eksempel å fjerne at skogbrann dekkes i bygningsforsikringer og 3) ganske enkelt slutte å tilby forsikring til enkelte sektorer, geografiske områder og lokalsamfunn.
Ansatte presses: Ansatte som tar opp spørsmål om klima og økonomisk risiko utsettes for økende press, særlig fagpersoner som modellerer naturkatastrofer og også aktuarer som regner på og analyserer seg fram til den finansielle risikoen. Disse kan for eksempel bli bedt om å nedjustere tall eller å «pynte på» fremtidige prognoser. Dette for å ikke forårsake alarm og for å fortsatt kunne tegne avtaler. «Høyere estimater av fremtidig fysisk risiko kan føre til redusert lønnsomhet eller tap av markedsandeler,» heter det i rapporten.
Økonomisk risiko: Alt dette gjør at også forsikringsselskapene stiller seg i en situasjon med økt økonomisk risiko som kan gå ut over egne investorer, men også den brede økonomien som er avhengig av en stabil finanssektor.
Urolige for den økonomiske stabiliteten: Selskapene tar ikke nødvendig lederansvar og samfunnsansvar når de ikke hjelper myndighetene og lokalmiljøene med å forstå klimarisikoen. Alle som er bekymret for økonomien til kundene og for økonomisk stabilitet, bør bli urolige.
Lord Nicholas Stern: Potensielt uhåndterlige nivåer
Lord Nicholas Stern, leder av Grantham Research Institute on Climate Change and the Environment ved London School of Economics (og som er kjent for Stern-rapporten fra 2006 om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimakrisen), kommenterer avsløringene slik i Bloomberg:
«De som jobber med å prissette risiko advarer, innenfra, om at modellene våre har undervurdert faren.» «Og den feilprisede risikoen bygger seg opp til potensielt uhåndterlige nivåer.»
Lord Nicholas Stern ved London School of Economics mener at den feilprisede klimarisikoen bygger seg opp til potensielt uhåndterlige nivåer. Bildet er fra COP28 i Dubai I 2023. (Foto: AP Photo/Kamran Jebreili via NTB.)
Bransjeorganisasjonen Association of British Insurers (ABI) sier til Bloomberg at forsikringsbransjen investerer betydelig i å forstå risikoene den står overfor, blant annet ved å gjennomføre scenarioanalyser. ABI påpeker også at forsikringsselskaper er underlagt robust regulering som gjør at de kan tåle betydelige økonomiske sjokk, men at myndigheter, industri og samfunnet som helhet også har ansvar for å bygge robusthet i møte med klimautfordringen.
