Alle kommuner får egne klima­profiler: – Vi beskriver farer og utfordringer

– Det er også viktig å presentere dagens- og fremtidens klima for å skape en forståelse av utfordringene og hvordan endringene vil slå ut rundt om i kommunene. Et viktig poeng er å presentere data på en tilgjengelig, men også faglig forsvarlig måte.

– Hva er det meningen at disse klimaprofilene skal brukes til?

– De er ment å være en kunnskapsbank og verktøy for klimatilpasning i kommunene. Sammenlignet med de fylkesvise profilene går vi nå lenger i å knytte informasjonen direkte opp mot regelverk og veiledninger fra statlig hold. Men vi kan ikke tilby hver enkelt kommune en ferdig klimarisikoanalyse.

– Vi beskriver farer og utfordringer. Sårbarheten for innbyggere og næringslivet må vurderes av dem som kjenner forholdene best, og det er lokalsamfunnet selv. Det kan ikke gjøres som en skrivebordsøvelse fra et kontor i Oslo.

– Kommuner vil kanskje bruke klimaprofilene i forbindelse med arealplanlegging, for eksempel hvor det kan være aktuelt med storstilt boligbygging eller igangsette tiltak mot flom og oversvømmelser.

– Men klimaprofilene handler om mer enn naturfarer som flom?

– Vi ønsker å formidle hele bildet. Det betyr at klimaprofilene også gir kunnskap om gradvise endringer som påvirker alt fra næringsgrunnlag til lokal identitet.

– I går var jeg på bresenteret i Fjærland i Sogn og spiste middag under Jostedalsbreen. Der fikk vi vite at 65 prosent av Norges største bre kan være borte i slutten av århundret hvis det høyeste utslippsscenarioet slår til. Personlig synes jeg det er trist, men det påvirker nok enda mer alle de menneskene i lokalsamfunnet som har mye identitet og næring knyttet til breen.

– De nye klimaprofilene skal være lett å lese for et stort publikum. Hvilke grep har dere tatt for å gjøre stoffet mest mulig tilgjengelig?

– Vi ønsker å formidle informasjonen på en brukervennlig måte og har brukt språkvaskere og ekspertise på digitalt design gjennom utviklingsprosessen. En annen nyhet sammenlignet med de fylkesvise klimaprofilene, er at vi presenterer tallene i absolutte verdier.

– Det virker kanskje litt abstrakt, men betyr at forskjeller mellom nåtid og fremtid ikke beskrives i prosentvis endring. Vi skriver for eksempel hvor mange millimeter det regner i dag og antall millimeter som kan forventes i fremtiden. Det er mer konkret enn å skrive at nedbøren vil øke med 11 prosent.

– Det meste av klimatilpasningen må skje lokalt. For kommuner som ofte sliter med skral økonomi blir det vel en avveining der klimatiltak må vurderes i et kost/nytte-perspektiv?

– Ja, det er jo sånn at klimatilpasning må vurderes opp mot andre samfunnshensyn. Vurderinger av hvilke tiltak og planer som har størst effekt for lokalsamfunn må derfor gjøres ute i kommunene. Det er lite ved klimatilpasning som er lovpålagt, men kunnskapen i de nye profilene bør videreformidles av planleggerne til politikerne. På den måten kan den enkelte kommune bli mer robust i møte med fremtidsklimaet.

Les også:

Klima­tilpasning: Store kostnader venter oss alle

– Selv om det fortsatt er opp til hver enkelt kommune å gjøre sine prioriteringer, vil vi jo anbefale på det sterkeste å bruke klimaprofilene som en kunnskapsbank for å få en forståelse av hvilken virkelighet de planlegger for. Bygg og infrastruktur som bygges i dag, skal jo stå også etter år 2100.

– Tror du det er vilje i kommunene til å følge opp innholdet i klimaprofilene på en offensiv måte?

– Jeg tror absolutt at kommunene har vilje. Men jeg vet også at det er veldig små fagmiljøer i mindre kommuner, og at de står overfor mange hensyn som skal veies opp mot hverandre. Heldigvis finnes det mange nettverk på regionalt nivå som tar ansvar og er svært verdifulle for små kommuner, også når det gjelder å spre kunnskap.

– Kan du gi et eksempel fra de nye klimaprofilene?

– I Finnmark vil kommuner i indre deler av fylket oppleve langt flere såkalte nullgraderspasseringer. Det er dager forbundet med både frysing og tining. Én ting er at det gir oftere holkeføre med glatte veier og risiko for ulykker. Men det kan også påvirke fôrsituasjonen for reindriftsnæringen.

– Noen kommuner har både fjorder og høye fjell. Hvordan fanger kommuneprofilene opp slike geografiske og topografiske variasjoner?

– Vi har forsøkt å bake inn dette hensynet når vi omtaler alle nøkkeltemaene for hver kommune, enten det gjelder tørke, skredfare, nedbør eller vekstsesong. Når vi for eksempel beskriver temperatur, tar vi gjerne utgangspunkt i kommunesenterets høydenivå. For en kommune med høydeforskjell på mellom 0 og 1800 meter vil det være nokså misvisende om vi skulle beregne en snittemperatur basert på en så stor høydevariasjon. Det er veldig store forskjeller i klima nede ved fjorden og høyt oppe i fjellet.

– De nye klimaprofilene for hver kommune vil også ha en interaktiv kartløsning som viser forventet skisesong i ulike deler av kommunene både nåtid og i midten og slutten av århundret.

– Dere anbefaler klimapåslag for kraftig nedbør, flom og anbefalte nivåer for stormflo. Klimapåslag tar høyde for eksempelvis større flommer i et endret klima og er viktig i kommunal planlegging av robust infrastruktur. Kommer dere med nyheter om klimapåslag?

– Det er gjort noen endringer sammenlignet med dagens anbefalte klimapåslag. Tallene for kraftig nedbør er nedjustert noe. I den nye anbefalingen går vi fra 50 prosent til 40 prosent klimapåslag for de korteste nedbørhendelsene, det vil si de hendelser som varer mindre enn tre timer og som har gjentaksintervall på 50 år eller lengre. Gjentaksintervaller forteller hvor ofte slike hendelser forventes å forekomme.

– Det kommer også nye klimapåslag for flom. Jeg tror det vil vekke interesse både i kraftselskaper og i mange kommuner som har ansvar for å håndtere overvann. Begge anbefalingene trer i kraft fra lanseringsdatoen 2. desember.

– Hva er årsaken til nedjusteringene av klimapåslag for kraftig nedbør?

– Det har kommet nye utslippsscenarioer, men viktigst er at vi har beveget oss 20 år frem i tid sammenlignet med den gamle referanseperioden som var årene 1971-2000. I den nye perioden fra 1991 til 2020 har vi allerede fått en del av nedbørsøkningen som det ble tatt høyde for i tidligere klimapåslag.

Les også:

Klima­rapporten som ble misforstått

– Dere har også skrotet det tidligere verstefallsscenarioet nå som klimapolitikken gradvis har begynt å virke?

– Ja, i rapporten Klima i Norge som kom i 2015 opererte vi med det mye omtalte RCP 8.5, som da var business as usual-fremskrivingen til FNs klimapanel (IPCC). Nå blir dette sikkert veldig teknisk, men vi bruker altså de samme scenarioene som forskerne i klimapanelet gjør. I våre nye kommuneprofiler legger vi derfor til grunn til det som heter SSP3-7.0. Alternativet er et middels scenario som er lavere, men verden er ikke på vei dit i dag.

– Et annet prinsipp i norsk politikk for klimatilpasning er føre var-prinsippet. Det betyr at vi skal vurdere konsekvensene av et høyt utslippsscenario.

– Vi vet at flere skredtyper – som jordskred og sørpeskred – vil inntreffe hyppigere i et våtere klima. Hvorfor har dere ikke beregnet klimapåslag for skred?

– Det mangler lange måleserier for skred slik vi har for flommer og nedbør. Derfor kan vi ikke presentere gjentaksintervaller for skredtyper som er utløst av kraftig nedbør. En annen faktor er at når et skred først har gått, så vil det sannsynligvis ikke gå på nøyaktig samme sted en gang til. For kommuner finnes det imidlertid en del annet verktøy, som kart over aktsomhetssoner og noen steder også kartlegging av skredfare i bratt terreng. Disse er også med i nettsidene vi lager for alle kommunene.