3

Stillinger
3
Klimakalender
Klimadesken
Sven Åke Bjørke
Sven Åke Bjørke
Pensjonert universitetslektor (UiA) og tidligere informasjonssjef ved UNEP/GRID-Arendal.
Publisert 05.08.2026, 12:00
Sist oppdatert 05.08.2026, 12:31
Debatt

Sterke krefter motarbeider klima­politikk

Klimaendringene er i gang, og det skal bli verre. Men de fleste virker handlingslammet. Manipuleres vi til å til å tvile eller gi opp?
Hvit Aramco-logo og stjerneformet ikon på en opplyst skjerm, mot en uskarp lilla bakgrunn.
Aramco er verdens største oljeselskap. Den globale olje- og gassindustrien har stor økonomisk og politisk innflytelse på klimapolitikken, påpeker artikkelforfatteren. (Foto: Abdul Saboor / Reuters / NTB)
Publisert 05.08.2026, 12:00
Sist oppdatert 05.08.2026, 12:31
Sven Åke Bjørke
Sven Åke Bjørke
Pensjonert universitetslektor (UiA) og tidligere informasjonssjef ved UNEP/GRID-Arendal.
Debatt

Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.

Verden forbruker rundt 100 millioner fat olje hver eneste dag. Ett fat olje tilsvarer 159 liter, nesten et fullt badekar. Til sammen tilsvarer dette nesten 16 milliarder liter olje – hver dag.

Når en liter diesel brenner, eller oksiderer som den kjemiske prosessen heter, forsvinner det ikke. Karbonet i dieselen binder til seg oksygen fra lufta og omformes til CO₂. En liter diesel blir blant annet til 2,66 kg CO₂. Utslipp av CO₂ fra fossile kilder skjer i stor grad fra selve forbrenningen, i mindre grad fra utvinning av råoljen.

Daglig brennes rundt en tilsvarende mengde kull og gass. Sammenlagt forbruk av kull, olje og gass – ca 30 milliarder liter oljeekvivalenter – tilsvarer å brenne et svømmebasseng i olympisk størrelse med olje i sekundet, eller 300 000 liter hvert sekund, dag og natt året rundt. Man skal være usedvanlig naiv for å tro at dette ikke har konsekvenser.

Seks av verdens største fossile energiselskaper er på vei til å tjene nesten 3 000 dollar i profitt hvert eneste sekund i år, mens husholdninger verden over sliter med skyhøye mat- og energipriser.

Olje, kull og gass er fossil energi naturen har lagret i millioner av år. Nå har vi tatt av dette enorme lageret av karbon fra bakken og pumpet det tilbake til luft og hav i løpet av to århundrer. Det fossile karbonet er ikke en del av det raske, daglige eller årlige karbonkretsløpet der alle levende organismer puster, og planter produserer oksygen og sukker gjennom fotosyntesen. Vår forbrenning av fossilt brensel tilfører ekstra karbon til det naturlige karbonkretsløpet.

Gull til milliardærene

Markedsprisen for ett fat har i enkelte perioder vært på nærmere 120 dollar under Hormuz-konflikten. Råolje selges i fat, en global standard, og omsettes normalt i amerikanske dollar.

Hvis vi tar de daglige 100 millioner fat og multipliserer med forsiktige 60 dollar, får vi en viss idé om global, daglig omsetning av råolje: 6 000 000 000 dollar, eller om lag 60 milliarder kroner. Dette er bare for den daglige råoljen. 

Les også:

Industrien bør ikke sette premissene i klima­politikken

En mann med hjelm og refleksjakke står utendørs, med moderne bygninger og en steinete åsside i bakgrunnen.

I tillegg kommer omsetningen i de ulike lagene i verdiskapningskjeden, med tanktransport, raffinerier, den daglige omsetningen av raffinerte petroleumsprodukter på detaljistplan (bensin, diesel, parafin, asfalt, plast osv). På toppen av dette kommer den daglige omsetningen av kull og gass med lignende tall. Den internasjonale fossil-lobbyen er ekstremt ressurssterk og har stor innflytelse. Enorme skattelettelser og subsidier tilføres fossil-industrien over hele verden.

Eierne av flere av de største oljeselskapene tilhører den superrike oligarkeliten. Bak verdens største olje- og gasselskaper står enten autoritære petrostater eller noen av verdens mest kapitalsterke investormiljøer. Saudi Aramco er verdens største oljeselskap og blant verdens mest verdifulle børsnoterte selskaper.

Samlet kontrollerer de største internasjonale olje- og gasselskapene ressurser og kapital som gir dem en økonomisk og politisk innflytelse få andre næringer kan matche. Verdens desidert tre største oljeprodusenter er USA, Saudi Arabia og Russland. Lederne i disse statene står hverandre nært personlig og samordner motstand mot det grønne skiftet.

Milliarder petrodollar til å motarbeide klimapolitikk

Seks av verdens største fossile energiselskaper er på vei til å tjene nesten 3 000 dollar i profitt hvert eneste sekund i år, mens husholdninger verden over sliter med skyhøye mat- og energipriser. Chevron, Shell, BP, ConocoPhillips, Exxon og TotalEnergies vil tjene 2 967 dollar i sekundet i profitt i 2026, ifølge en analyse fra den ideelle organisasjonen Oxfam International. Dette er en økning på nesten 37 millioner dollar per dag sammenlignet med 2025-profitten. Forventet profitt i 2026 for alle seks selskapene ligger på omtrent 94 milliarder dollar.

De økonomiske interessene i å holde fossil-samfunnet gående i ytterligere noen år er så høye at de rikeste menneskene i verden er villige til å ta uetisk og ekstrem risiko. De finansierer et av de største propagandamaskineriene noensinne.

Det er særlig høyrevridde amerikanske tenketanker, slike som Heartland Institute og Heritage Foundation – med sitt manifest Trump Project 2025 og «Drill baby, drill»-politikken – russiske trollfabrikker og arabiske petro-stater som står bak og jobber aktivt mot klimapolitikk. Russiske trollfabrikker har i en årrekke bidratt til å spre klimadesinformasjon og forsterke polariserende narrativer om klima og energipolitikk.

Les også:

EØS-avtalen er en gave til desinformanter

En mann i mørk dress med hånden hevet og en kvinne i grønn blazer står ved hvert sitt podium, flankert av norske og EU-flagg.

Produksjonen av ekstra CO₂ som et uunngåelig resultat av forbrenning av fossilt brensel tilsvarer over 35 milliarder tonn årlig utslipp av karbondioksid pumpet inn i vår felles atmosfære. Denne drivhusgassen kan ikke bare forsvinne. Noe av den blir absorbert av vegetasjon og hav. Noe av den forblir i atmosfæren i århundrer.

Over 40 prosent økning de siste 200 årene

De siste 12 000 årene, i den geologiske perioden som kalles holocen, har CO₂-innholdet i atmosfæren ligget omtrent på 270 ppm. De siste millioner år har gjennomsnittlig globalt CO₂-innhold sannsynligvis ikke overskredet 300 ppm noen gang før nå.

Dette vet man fra en rekke iskjernemålinger Den meste kjente er Vostok-målingene fra Antarktis, som går over 400 000 år tilbake i tid. Jordas gjennomsnittstemperatur har ligget på omtrent 14 ° C i holocen, med avvik på opptil en grad i perioder. Det er i denne perioden våre nåværende økosystemer har utviklet seg slik vi kjenner dem i dag. Det er i denne perioden menneskene har kunnet drive med jordbruk og kunne bli boende på ett sted fordi klimaet stabiliserte seg ved siste istidens avslutning.

Vi befinner oss i menneskehetens største eksperiment. Og vi er prøvekaninene.

Overgangen fra nomadisk tilværelse i eldre steinalder til mer fastboende former i den yngre steinalder er kanskje den største transformasjonen i menneskehetens historie. Dagens raske klimaendringer vil få store konsekvenser for jordbruk og matproduksjon. Sivilisasjonene er grunnlagt på en smal temperatur-korridor som i geologisk perspektiv har vært usedvanlig stabil i de siste 12000 år.

Det har vært varmt før

I den opphetede klimadebatten framholdes ofte den varme perioden for 5000-8000 år siden, holocen optimum , «mid holocen» perioden, som bevis på at dagens globale oppvarming bare er en naturlig variasjon.

Men oppvarmingen på den tiden var mest sannsynlig grunnet en Milankovich-effekt hvor jordens bane var mer elliptisk. Somrene var varmere enn vanlig, ikke vintrene. Det var ingen betydelig oppvarming på den sørlige halvkule. Holocen optimum var derfor en regional klimavariasjon, ikke en global oppvarming som den vi ser i dag. De to periodene har ulike årsaker og svært forskjellige klimatiske virkninger.

Les også:

Jordens ressurser brukt opp for i år

Jordens krumning sett fra verdensrommet, med et blått atmosfærisk skjær, mørk himmel og solbelyste skyer som speiler seg i vannet.

Det som skjer nå, er ingen klimavariasjon, det er en reell klimaendring. Solinnstrålingen har ikke økt de siste førti årene. Det er ingen spesiell varmende Milankovich-effekt slik vi hadde i Holocen optimum-perioden, og det er ingen store ikke-eruptive vulkaner som pumper drivhusgasser opp i luften og bidrar til oppvarming. Det er ingen annen forklaring på dagens globale oppvarming enn menneskelig aktivitet. Vi kan allerede observere hvordan jordas klima og med det verdens økosystemer er i endring i akselererende tempo.

Det atmosfæriske CO₂-innholdet har økt raskt siden starten av den industrielle revolusjonen i 1750. Økningen akselererer, og har nå nådd over 430 ppm. Planetens gjennomsnittstemperatur er nå over 15° C og nærmer seg 16° C. Vi befinner oss i menneskehetens største eksperiment. Og vi er prøvekaninene.

Har du et innlegg du vil dele med Energi og Klima? Send en e-post til energiogklima@energiogklima.no!
ANNONSE
Bluesky

Hjelp oss å bli mer synlige på Google!

Den aller enkleste måten å støtte Energi og Klima på, er å legge oss til som en av dine foretrukne kilder når du søker på Google. Dette bidrar til synlighet for journalistikken vår på Googles plattformer. Slik bidrar du til at vi kan nå enda flere lesere som er interessert i nyheter om energi og klima. Tusen takk!

Legg til i Google Discover

Les også

En mann med hjelm og refleksjakke står utendørs, med moderne bygninger og en steinete åsside i bakgrunnen.
5. august 2026

Industrien bør ikke sette premissene i klima­politikken

Jens Stoltenberg i dress og en annen mann i en uformell skjorte står på en scene foran en skjerm som viser valuta.
4. august 2026

Norge har tjent 175 milliarder kroner på Hormuz-konflikten

Et oransje offshore produksjonsskip på urolig sjø under en skyet himmel, med en oljerigg i det fjerne.
3. august 2026

Olje­næringen slipper unna mesteparten av klima­regningen – kan betale enda mindre snart

To personer står på et jorde med en enorm skogbrann som raser bak dem.
31. juli 2026

Derfor har klimakrisen et massivt kommunikasjons­problem

Om oss

Om oss
Våre partnere
Støtt vårt arbeid
Administrer din støtte
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
Norsk Redaktørforening – Redaktøransvar
Energi og Klima arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Energi og Klima har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Den som mener seg rammet av urettmessig medieomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Ansvarlig redaktør er Ine Schwebs.
til toppen
Støtt oss
Støtt oss
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre partnere