Hadde norske politikere de siste ti årene hørt på rådet fra samfunnsøkonomer, er det lite trolig at man hadde klart å få til den omleggingen av bilparken som vi har fått til i Norge.

Det er ganske så virkelighetsfjernt når utvalgsleder Ragnar Torvik i Finansutvalget beskriver elbilpolitikken som «en dum måte å gi skattelette på».

Utvalget forsøker seg på en kontrafaktisk analyse av hva som ville skjedd hvis politikken hadde vært en annen for ti år siden. De mener omleggingen av bilparken i stedet kunne vært gjort gjennom økte avgifter på fossilbiler, heller enn momsfritak.

Strategien til samfunnsøkonomene ville fort betydd så mye folkelig motstand mot klimapolitikken at den hadde vært vanskelig å gjennomføre. Det er mer trolig at resultatet ville vært flere fossilbiler på veiene og høyere utslipp.

En klimapolitikk som har virket

Faktum er at Norge lenge har hatt høye og stadig stigende avgifter på nye fossilbiler. Det var pisk og gulrot, altså kombinasjonen av avgifter på fossilbiler og avgiftslette på elbiler som måtte til for at elbilene skulle vinne markedsandeler.

Dermed kompenserte vi for at elbiler var betydelige dyrere å produsere. Elbilene hadde dessuten vesentlige ulemper, som for eksempel kort rekkevidde.

Men elbilene blir stadig bedre og mer konkurransedyktige på pris. Derfor er Elbilforeningen enig i at det er naturlig at momsfritaket gradvis trappes ned.

De kommende årene skal momsfritaket avvikles helt, og det betyr en kraftig avgiftsøkning både i 2026, 2027 og 2028. Dette er mer enn nok for årene som kommer, og andre endringer må derfor vente om vi skal sikre oss mot en reversering av det vi har oppnådd av utslippskutt i veitrafikken.

Byer klarer å begrense trafikken

Utvalget hevder at elbilpolitikken bidrar til «for mange biler», mer kø og mer svevestøv og viser til en gammel TØI-undersøkelse som beskriver hva elbilister mente, ikke objektive data. Ifølge SSB er det ikke elbilene som kjører lengst, men ladbare hybrider.

Statens vegvesens ganske ferske byutredninger viser dessuten ikke noen eksplosiv vekst i persontrafikken, verken i Oslo eller Bergen, to byer med svært høy elbilandel. Det er altså mulig i virkelighetens verden å ha to tanker i hodet samtidig.

Elbiler betaler avgifter allerede

Utvalget tar til orde for at alle bilister må betale for bruken av veien. Men elektriske personbiler har faktisk lenge betalt bompenger. Betalingen differensieres ut fra hvor mye kjøretøyet slipper ut.

Fossilbiler betaler på sin side betydelig mindre i veibruksavgift enn før. Og elbilene betaler faktisk høyere trafikkforsikringsavgift enn forurensende biler, nettopp fordi de ikke er ilagt veibruksavgift.

Elbilforeningen diskuterer gjerne moderne veiprising for fremtiden. Men det må være et smartere system enn forslaget som kom i 2023. Det la opp til at elbiler skulle betale for kjøring og at ladbare hybrider skulle være gratispassasjerer.

Prinsippet om at forurenser betaler må være en forutsetning, slik at det alltid lønner seg å velge nullutslippskjøretøy.

Elbilpolitikken er ikke ferdig

Heller enn den evige problemorientering, er det grunn til å glede seg over at vi i Norge har fått til store utslippskutt på en populær måte. Elbilene har bidratt til bedre luft i byene. Og vi har vist verden at rask teknologisk omstilling av en hel sektor er mulig.

Men vi er ikke i mål. Elektrifiseringen av varebiler og lastebiler er nettopp kommet i gang. To av tre personbiler på norske veier er fortsatt fossilbiler.

Det er mange bilister som skal over på elbiler i årene som kommer. De trenger ikke kontrafaktiske teorier, men praktisk støtte for at omstillingen skal være mulig.