Den nye rapporten om hvordan klimaendringene vil påvirke oss i Norge er et svært viktig dokument. Forskerne forteller hva vi har i vente når det gjelder mer (ekstrem)nedbør, mer flom, færre snødager, mer hålke, mer tørke, og en kyst som blir mer utsatt for stormflo. En rekke forskere, blant annet ved Bjerknessenteret og Metereologisk Institutt, har vært med på arbeidet med å utvikle dette kunnskapsgrunnlaget fra Norsk klimaservicesenter.

Den store jobben ligger og venter: Å gjennomføre tiltak som reduserer risikoen for store skader på infrastruktur er det åpenbare. Byer og tettsteder må tilrettelegges for å tåle større vannmengder, særlig når det kommer som styrtregn.

• Denne NRK-saken beskriver rapportens funn.

Vi vet hvordan dette kan gjøres, og naturen kan hjelpe oss. Mer våtmark og mindre asfalt er stikkord. Men det kommer til å koste, dette også. Lokale politikere må sørge for at sårbarheten går ned. Å finne penger blir ikke lett, selv om den samfunnsøkonomiske gevinsten er stor. Nøkkelen er antakelig å finne frem til tiltak som samtidig forbedrer lokalsamfunn og boområder, men det er mange milliarder som i årene fremover må investeres for eksempel i bedre avløpssystemer.

Forskerne bak rapporten har brukt et scenario fra FNs klimapanel som heter SSP3-7.0 som grunnlag. Dette er et scenario som peker mot en global oppvarming på 3,6 grader ved slutten av dette århundret. Det er altså vesentlig over Parisavtalens mål om å holde oppvarmingen godt under to grader, og også høyere enn forskerne forventer at vi vil havne i lys av løftene landene har spilt inn til FN.

Andre klimascenarioer, som har mye større utslippsreduksjoner, gir vesentlig mindre dramatiske temperaturøkninger. For eksempel mener DNV i sin nye analyse at oppvarmingen i 2100 vil ende på 2,2 grader, etter at netto nullutslipp er nådd på 2090-tallet. Hvis oppvarmingen skal stoppe på «godt under» to grader, må vi nå netto null flere tiår tidligere.

Når SSP3-7.0 brukes på norske forhold, forventes en gjennomsnittlig temperaturøkning i Norge på 3,4 grader, målt mot nivået i dag. Økningen blir større i nord enn i sør, og i øst enn i vest. I arbeidet med rapporten har SSP3-7.0 blitt valgt fordi det er et «føre var»-scenario, altså realistisk, men likevel i den høye enden når det gjelder utslipp.

SSP3-7.0 er ifølge rapporten også godt egnet til å brytes ned på lokale og regionale nivåer, slik at den gir god informasjon til kommuner og fylkeskommuner. Det er en stor fordel. Det er på kommunalt nivå beslutningene om ulike former for klimatilpasning i stor grad blir fattet, og gode beslutninger vil i neste omgang redusere skaderisiko.

At det er behov for klimatilpasningstiltak også med de nåværende klimaendringene, ser vi allerede. Men det er altså en sterk sammenheng mellom det globale utslippsnivået og de lokale effektene. Jo høyere utslipp, og jo lengre tid det tar før vi når netto nullutslipp, jo mer øker temperaturen.

Dette har forskerne vist oss i tiår etter tiår. Parisavtalen har ført til at utslippskurven er vesentlig flatere enn den ville vært uten klimapolitikk, men fortsatt har klimagassutslippene økt år for år.

Hvordan økosystemene over tid kommer til å tilpasse seg den nye klimavirkeligheten, sier ikke rapporten så mye om. Det er dette som representerer den virkelig store klimarisikoen, og som kommer til å påvirke økonomi og livsgrunnlag.

Mange store spørsmål reiser seg. Det viktigste er kanskje dette: Hvordan vil økosystemene reagere på endringene som skjer i klimaet?

Rapporten viser til hvordan varmere hav blant annet får kysttorsken til å flytte nordover, men hva med oppdrettsnæringen? Og hva betyr det for skogbruket med økt hyppighet av skogbranner og tørke? For landbruket får vi vite at antall vekstdøgn øker, men risikoen er også at ting kan komme i ulage, slik at for eksempel epletrær blomstrer for tidlig, og derfor rammes av frost.

Tilsvarende effekter vil naturligvis komme til syne over hele kloden, og med sammenkoblede verdikjeder og markeder vil smitten kunne være stor.

Det er summen av slike endringer som gir den samfunnsmessige effekten av klimaendringene og som samtidig forandrer grunnlaget for folk som driver næringsvirksomhet nær naturen. I forbruksenden slår endringene ut i høyere priser, slik denne studien om klimaeffekter på matvareinflasjon viser.

Når de politiske konklusjonene skal trekkes, er det ingen tvil om at en politikk for raske globale utslippsreduksjoner er jobb nummer én. Men den nødvendige energiomstillingen vil skje under forhold der effekter av klimaendringene blir mer og mer tydelige, og vil kreve stadig større deler av samfunnets samlede ressurser. Det er en viktig erkjennelse å ha med seg.