Klimagassutslippene i Norge har gått ned fem år på rad. Men ikke fra skipsfarten. Til tross for bred politisk oppslutning om målet som sier at utslippene fra innenriks sjøfart og fiske skal halveres innen 2030 sammenliknet med 2005 – er utslippene 23 prosent høyere enn for 20 år siden.

– Viktig grep i klimapolitikken

Last ned rapporten

I årets andre utgave av tilnull kvartalsrapport, gjør vi et dypdykk i sektoren og spør: Hvor blir det av det grønne skiftet til sjøs? 
 
For seks år siden sto daværende statsminister Erna Solberg (H), klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V), olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) på Aker brygge med to eksemplarer av en rykende fersk handlingsplan for grønn skipsfart.

Handlingsplanen inneholdt en ambisjon om å halvere utslippene fra sjøfart og fiske i Norge innen 2030 – sammenliknet med hva utslippene var i 2005. Målet kom ikke ut av det blå. Det var allerede lansert i Granavolden-plattformen, seks måneder tidligere.    

–  Satsingen på grønn skipsfart er et viktig grep i klimapolitikken. Vi kutter utslipp hjemme, vi styrker næringen og vi bidrar til å utvikle ny og klimavennlig teknologi,  sa Erna Solberg. 

– Vi må handle mye raskere for å halvere utslippene innen 2030, sa Elvestuen. 

Tverrpolitisk enighet 

Da stortingsmeldingen Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring ble behandlet i 2021 ga også Stortinget støtte til ambisjonen om at Norge skulle halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030. Dette var et mål både venstresiden og høyresiden kunne være med på. 

Til tross for tverrpolitisk enighet har utslippene økt. Faktisk er sjøfart og fiske en av de sektorene det har gått dårligst med. Utslippene fra olje- og gassutvinning er redusert med 2,5 millioner tonn CO₂ på fem år. Utslippene fra personbiler er redusert med 1,4 millioner tonn. Industriens utslipp er redusert med 1 million tonn. Men utslippene fra sjøfart og fiske har økt med nesten 400 000 tonn siden 2018.  

Tverrpolitisk havari 

Statens vegvesen og fylkeskommunene har ledet an og bestilt elektriske ferger og passasjerbåter. Vi fikk Ampere – den første helelektriske bilfergen i 2015. Nå trafikkerer 104 elektriske ferger eller passasjerbåter på samband som er en del av veinettet eller kollektivtrafikken. Men selv om vi har fått flere el-ferger, har vi fått enda flere fossile fartøy. Fiskefartøy, containerskip, bulkskip og stykkgodsskip. Energibruken til sjøs er fremdeles i all hovedsak fossil.  

«Vi skal vurdere å innføre krav om null- og lavutslippsløsninger», sa Freiberg i 2019.

Det er brukt mye tid på å vurdere krav til ferger, krav til hurtigbåter, krav til offshoreflåten, krav til havbruk, krav til skip i verdensarvfjordene.

1. oktober 2023 ble det innført et omsetningskrav for biodrivstoff i sjøfarten. Krav til nullutslipp i offentlige anskaffelser av ferger og fergetjenester ble innført 1. januar 2025.

Årene har gått med til å vurdere krav

«Grønn skipsfart er et prioritert satsingsområde for regjeringen», står det i den ferske klimameldingen fra dagens Arbeiderparti-regjering. Der står det også at regjeringen planlegger å fremme klimakrav til servicefartøy i havbruksnæringen og offshorefartøy i petroleumsnæringen i løpet av 2025. 

Når seks år går med til å vurdere krav – blir tiden som er igjen til målet skal nås, uhyre knapp.

I 2019 var målet om halvering av utslippene innen 2030 mulig å nå. Nå er det bortimot umulig å se noen måter å få det til på.

Når Stortinget i år skal vedta et nytt klimamål for 2035, kan det være verd å huske på at det er enkelt å vedta et mål. Men et mål som vi ikke har meldt inn til FN som vår forpliktelse under Parisavtalen, som ikke følges tett opp fra EU, og der det ikke settes inn tilstrekkelige virkemidler gjennom nasjonal politikk, har Norge en sterk tendens til å ikke nå.