COP31: Hva skjer videre med utfasing av kull, olje og gass?
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Den siste utslippsrapporten fra FNs miljøprogram (UNEP) viser at verden vil overskride 1,5 graders oppvarming. Oppgaven er nå å begrense overskridelsen. Full gjennomføring av landenes innmeldte klimamål peker mot rundt 2,6 graders oppvarming i dette århundret.
Men de fleste land klarer ikke å følge planene de har levert inn. Det er derfor fare for at temperaturen kan passere 3 grader i 2100.
Fossile brensler er den største kilden til klimagassutslipp. Klimatilpasning og støtte til tap og skade er nødvendig, men dette er symptomer som bare vil vokse dersom utslippene ikke reduseres raskt. Etter mitt syn er utfasing derfor den viktigste saken på COP31 i Antalya.
FN-rapport: 1,7 grader det beste vi kan klare
Brasils forslag til veikart
På COP28 i Dubai i 2023 ble landene enige om å bevege seg bort fra fossil energi, men uten å fastsette konkrete frister for utfasingen. På COP30 i Belém tok Brasils president Lula initiativ til et såkalt veikart for gjennomføringen. Forslaget fikk bred støtte, blant annet fra Norge, men motstand fra store fossilprodusenter hindret konsensus. Brasil videreførte derfor arbeidet og la sist uke fram et frivillig veikart.
Dette veikartet gir landene et verktøy for å kartlegge avhengigheten av fossil energi og planlegge omstillingen av arbeidsplasser, energiforsyning og offentlige inntekter. Svakheten er frivilligheten. Arbeidsplanen fram mot 2033 inneholder ingen bindende frister for utfasing eller fordeling av produksjonskutt mellom land. Veikartet omtaler også muligheten for å begrense produksjonen av kull, olje og gass, blant annet gjennom regler for nye utvinningstillatelser. Men heller ikke her settes mål eller frister.
I den foreslåtte faseinndelingen legges hovedinnsatsen for redusert produksjon til 2031–2033. Etter mitt syn gir dette for stor plass til en strategi der produsentene tilpasser seg fallende etterspørsel, framfor at produksjonsbegrensninger også driver omstillingen.
Likevel har veikartet fått en positiv mottakelse fra flere fagmiljøer og organisasjoner.
- IISD (International Institute for Sustainable Development, opprettet 1990 etter Brundtland-kommisjonen) framhever at det holder utfasing av fossil energi på den internasjonale dagsordenen og gir regjeringer praktisk veiledning.
- Indiske Centre for Science and Environment roser den brede høringsprosessen og at landenes ulike forutsetninger tas på alvor. Verdien vil nå avhenge av om landene bruker det til å lage nasjonale planer og gjennomføre tiltak.
Veikartet på COP31
Brasil skal presentere og diskutere veikartet på et eget møte under COP31 den 10. november. Det er ikke lagt opp til at landene skal vedta dokumentet eller forhandle om bindende produksjonskutt. Brasil ønsker at landene tar veikartet i bruk på eget initiativ.
Et konkret resultat vil derfor være at regjeringer varsler nasjonale planer for mindre fossilbruk og nedtrapping av produksjonen, med mål, tidsfrister og finansiering. Om noen vil forplikte seg til dette i Antalya, er foreløpig uavklart.
Men Norges fortsatte støtte til arbeidet med et veikart ble bekreftet av statssekretær Astrid Hoem i Klima- og miljødepartementet på et møte i regi av Besteforeldrenes klimaaksjon 5. november.
Hva betyr veikartet for Norge?
Norges støtte innebærer ingen nye bindende forpliktelser. I høringsinnspillet 30. mars framhever regjeringen betydningen av karbonprising, elektrifisering og redusert fossilbruk. Samtidig understreker den behovet for investeringer i dagens energisystem samt Norges rolle som stabil olje- og gassleverandør. Innspillet inneholder ingen tidsplan for produksjonskutt.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 bekrefter dessuten at den vil videreføre letetildelingene og legge til rette for stabil petroleumsaktivitet. Norge støtter dermed en global omstilling bort fra fossil energi, samtidig som regjeringen legger til rette for fortsatt utvikling av vår egen olje- og gassvirksomhet.
Skal Norge følge opp anbefalingene i veikartet vi støtter, er det naturlig at regjeringen utarbeider et nasjonalt veikart som også omfatter olje- og gassproduksjonen. Det bør inneholde målbare milepæler, en vurdering av nye utvinningstillatelser og en plan for hvordan investeringer og kompetanse kan bidra til nye arbeidsplasser og mindre avhengighet av petroleumsinntekter.
Innspillet viser også til Omstillingskommisjonen, som skal utarbeide en strategi for bærekraftig omstilling, verdiskaping og konkurransekraft i lys av utsiktene til lavere petroleumsaktivitet. Kommisjonen skal legge fram sin rapport våren 2027. Arbeidet kan bli et utgangspunkt for norsk oppfølging av veikartet.
Sitte stille i båten eller ta en aktiv meglerrolle
Norge deltar også i Santa Marta-prosessen, et samarbeid om omstilling bort fra fossil energi utenfor de formelle FN-forhandlingene. Colombia og Nederland samlet 57 land til den første konferansen i april 2026. Her arbeides det med nasjonale og regionale veikart som omfatter nedtrapping av fossil utvinning, finansiering og nye næringer og arbeidsplasser.
«Historisk»: 59 land starter prosess for fossilutfasing
Prosessen følges opp gjennom flere arrangementer under COP31 og kan gi praktiske erfaringer som styrker oppfølgingen av Brasils veikart og bidrar til framgang i FN-forhandlingene.
Som jeg foreslo før COP30, kan Norge ta en aktiv meglerrolle mellom land som ønsker rask utfasing og land som frykter konsekvensene for energiforsyning, arbeidsplasser og statsinntekter. Norge kan bruke både Santa Marta-samarbeidet og oppfølgingen av Brasils veikart til å bygge bro mellom disse landene gjennom konkrete løsninger for nedtrapping, finansiering og rettferdig omstilling.
En aktiv meglerrolle, støttet av et troverdig norsk veikart, kan bidra til betydelig framdrift i FN-forhandlinger som kritiseres for mangel på konkrete resultater.