Dette skal Norge prioritere under klimatoppmøtet i Tyrkia
Regnskogsbevaring og elektrifisering står øverst på prioriteringslista når statsministeren og klima- og miljøministeren reiser til klimatoppmøtet i Tyrkia neste uke.
Det er særlig to ting som vil bli prioritert fra norsk hold når det 31. klimatoppmøtet går av staben i i Antalya i Tyrkia neste uke: Elektrifisering og regnskog.
Det forteller både statsminister Jonas Gahr Støre og Klima- og miljøminister Sigrund Aasland (begge Ap) til Energi og Klima under den årlige Zerokonferansen onsdag.
Begge tar turen til klimatoppmøtet (COP31) som avholdes kommende uke.
– Regnskogsatsningen er en veldig viktig del av global klimapolitikk, å få med seg flere land på TFFF er noe vi må få på plass, sier Støre.
Tradisjon tro holdt statsministeren også denne gang en tale under Zerokonferansen. Også der vektla han viktigheten av regnskogsbevaring og Norges rolle over mange år.
– Jeg tror hvis vi regner sammen betydningen av regnskogsatsingen omsatt i tonn, så er det mye, mye, mye, mye, mange, mange, mange ganger viktigere enn alle tiltak i Norge til sammen på utslipp.
Han forteller at Norge særlig vil prioritere å få flere land med på regnskogsfondet Tropical Forest Forever Facility (TFFF).
Norge har sammen med Brasil hatt en sentral rolle i arbeidet med å etablere TFFF, som skal belønne land som bevarer tropisk skog. Det ble lansert under fjorårets COP, i Brasil.
Fondet skal primært investere i obligasjoner i fremvoksende økonomier. Overskuddet fra investeringene skal brukes til å belønne land som bevarer regnskogen. Målet er at fondet på sikt skal ha en samlet kapital på 125 milliarder dollar.
Så langt har ni land og andre bidragsytere samlet til sammen 7,8 milliarder dollar. Det kortsiktige målet er å mobilisere minst 10 milliarder dollar innen utgangen av året.
At dette målet nås, er også en forutsetning for at Norge skal bidra med sitt varslede lån på inntil 30 milliarder kroner. Norge skal derfor fortsette jakten på bidragsytere under klimatoppmøtet i Tyrkia.
Fondet har møtt kritikk for å ta for høy økonomisk risiko, blant annet fra Frp-politiker Tor Mikkel Wara, som også er tilstede under Zerokonferansen. Han er følgelig ikke særlig fornøyd med at TFFF får høy prioritet fra norsk hold under COP31.
– Dette har vi vært kritisk til lenge. Hele modellen er spekulativ og det er en stor fare for at de 30 milliardene Norge låner bort, går tapt, sier han til Energi og Klima.
TFFF skal primært investere i fremvoksende økonomier. Det er for Wara synonymt med «risikofylte økonomier».
– Da hadde det vært bedre å betale de 30 milliardene direkte til regnskogsbevaring, sier Wara.
Støre avfeier kritikken og mener det derimot er viktig å ta risiko.
– Vi må alltid være villige til å ta risiko. Vi har sagt at vi er villige til å gå tungt inn, men det er urimelig å gå inn med mer enn 20 prosent. Den prosenten står, sier han.
Klima- og miljøminister Sigrun Aasland utdyper til Energi og Klima at det fremdeles jobbes med å vurdere hvor høy økonomisk risiko fondet skal ta.
– Det er en forutsetning for oss at det blir akseptabel risiko. Dette skal jo være et evighetsfond som kan gi avkastning over tid og som kan benyttes til å forhindre avskoging.
– Men mindre risiko, mindre avkastning?
– Det er jo her vi må finne en balanse. Det jobber vi med nå. Vi må både sørge for tilstrekkelig risiko og sikre at det blir nok penger til avskoging.
– Din forgjenger Andreas Bjelland Eriksen har brukt flere klimatoppmøter på å inngå og lansere kvoteavtaler. Er det planen også i år?
– Det kommer nok til å bli et tema.
Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått å øke rammen for investeringer i klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6 fra fra 15 milliarder kroner til 26,1 milliarder i 2027.
For Norge er det også viktig å bidra inn i diskusjonene om elektrifisering under toppmøtet, forteller Aasland.
Tyrkia har lansert initiativet «35 by 35», med mål om å øke elektrisitetens andel av verdens samlede sluttforbruk av energi fra drøyt 20 prosent i dag til 35 prosent innen 2035.
– Elektrifiseringsmålet er viktig for presidentskapet. Det skal vi støtte opp under og dele våre erfaringer med elektrifisering, sier Aasland.
Norge er blant verdens mest elektrifiserte land.
– Kommer det nye initiativer eller penger fra Norge under toppmøtet?
– Det er jo ikke det primære formålet med COP å reise dit med penger. Dette er en såkalt mellom-COP, hvor det handler om fremdrift og forberedelse. Det blir sikkert diskusjon om finansiering. Men det er jo ikke et mål her å legge penger i noe nytt eller å sette nye, tallfestede målsettinger. Så det viktigste vi gjør der, er å holde farten på vedtatte målsettinger. Og bidra med den kompetanse vi har på hvor man kan gjøre utslippskutt.
