Tysk veikart ut av fossil energi: – Vanskelig å få til politikk for utfasing av produksjon i Norge
Tyskland vil fase ut bruken av fossil energi innen 2045. I Norge vil det være politisk vanskelig å få til en avvikling av olje- og gassproduksjon så lenge det er etterspørsel, mener forsker på klimapolitikk Erlend A. T. Hermansen.
Forbundskansler Friedrich Merz: Lykkes den tyske planen om omstilling vekk fra fossil energi innen 2045? (Foto: Ebrahim Noroozi/AP/NTB)
Tyskland er det tredje landet etter Nederland og Frankrike som presenterer en slik utfasingsplan.
– Det er verdt å merke seg at en stor, industrialisert, rik økonomi velger å gjøre dette. Det er klart det betyr noe, dette er jo kjernen i energiomstillingen, sier seniorforsker Erlend A.T. Hermansen ved Cicero Senter for klimaforskning.
Med veikartet følger den tyske regjeringen opp vedtak og prosesser som pågår i de internasjonale klimaforhandlingene:
«Omstilling vekk fra»: Beslutningen fra FNs klimakonferanse COP28 i 2023 ber landene om å bidra til en «omstilling vekk fra fossile brensler i energisystemer, på en rettferdig og ordnet måte».
Veikart I: Under COP30 i Brasil i fjor kom landene ikke til enighet om å lage veikart for omstillingen. Men vertslandet Brasil vil på eget initiativ utarbeide et forslag til veikart og presentere dette før årets klimakonferanse, som starter i Antalya i Tyrkia 9. november (se faktaboks).
Veikart II: 59 land møttes i april til den første internasjonale konferansen om omstilling vekk fra fossil energi i Santa Marta i Colombia. De vil jobbe videre med å utarbeide veikart, og et nytt vitenskapspanel skal støtte landene.
Norge støttet forslaget om veikart på COP30 i Brasil, og deltok på konferansen i Colombia.
COP31 i Antalya
FNs klimakonferanse 2026 – COP31 – finner sted i Antalya i Tyrkia 9.-20. november. COP står for «Conference of the Parties». Konferansen kalles COP31 fordi den er det 31. møtet mellom partene (landene) som har sluttet seg til FNs klimakonvensjon. Klimakonferansen er konvensjonens høyeste organ. COP-møtene blir gjerne også kalt «klimatoppmøter».
Møtet ledes av Tyrkia og Australia i samarbeid. Tyrkia er vertskap og har presidenten for møtet, Murat Kurum. Australias Chris Bowen skal lede selve forhandlingene.
COP er egentlig et samlebegrep for tre møter – ved siden av klimakonvensjonen er det egne møter for Parisavtalen og Kyoto-protokollen.
Det tyske utspillet er i tråd med vedtatt, langsiktig politikk: Tyskland har lovfestet at landet skal være klimanøytralt innen 2045. Det innebærer en rask nedtrapping av fossil energibruk i økonomien – i kraftproduksjon, transport, industri og bygg.
– Dette passer fint inn i Tysklands øvrige planer, det var hva de hadde satt seg fore, og ikke minst passer det bra sammen med det EU har tenkt å gjøre. Så hvis det passer bra med målene dine og ambisjonene som du allerede har vedtatt og staket ut, så er det naturligvis langt enklere å gjøre noe sånt enn hvis det strider mot andre ambisjoner og vedtak, sier Hermansen.
Han peker på at initiativet som ble påbegynt i Colombia først og fremst består av land som ønsker å kvitte seg med avhengigheten av import av fossil energi.
Tyskland er et slikt land: I 2024 importerte det 98 prosent av oljen og 95 prosent av gassen det brukte. Importregningen var på 76 milliarder euro, skriver regjeringen i veikartet.
Så langt har Tyskland oppnådd de største reduksjonene i fossil energibruk i kraft og industri, mens det har gått langsomt i transport og oppvarming i bygg.
Hermansen peker på forskjellen mellom produsenter og eksportører versus importører av fossil energi.
– Å fase ut fossil energi er jo Tysklands mål. Mange fossilproduserende land har ikke nødvendigvis noe mål om å kutte og redusere fossile brensler så lenge det er en etterspørsel etter det. Norge er et av de landene, sier han.
– I klartekst: I hvilken grad passer disse utfasingsinitiativene med paradigmet i landet fra før av? Hvis det passer fint, kan du koble disse prosessene inn på alle de eksisterende planene.
Gasscos anlegg på Kårstø i Rogaland, der gass fra Nordsjøen gjøres klar for eksport til blant annet Tyskland. Hvor lenge vil tyskerne etterspørre norsk gass? (Foto: Øyvind Sætre/Gassco)
Den dominerende politiske konsensusen i Norge er at en utfasing av fossil energi må være drevet av nedgang i etterspørsel, fremholder Hermansen.
– Jeg tror det blir realpolitisk vanskelig å få til en avvikling som er styrt av tilbudssida. De som har hegemoniet i norsk olje- og gasspolitikk, ønsker at det skal skje etterspørselsdrevet og ikke tilbudsdrevet, det er det store bildet, sier han.
Hermansen viser til at den politiske diskusjonen om norsk olje- og gasspolitikk nå trekker i motsatt retning av utfasing. Energiminister Terje Aasland oppfordrer oljeselskapene til mer leting, og fremhever potensialet i Barentshavet.
Norge og to andre vestlige store olje- og gassprodusenter, Australia og Canada, valgte å delta på Santa Marta-konferansen.
– Canada og Australia veksler mellom ulike regjeringer hva angår klimaambisjoner. I perioder har de en regjering som er klimaambisiøs, så kastes den, og så har de en som er mindre ambisiøs, og så veksler det igjen.
– I Norge har vi lenge hatt tverrpolitisk konsensus om at vi skal nå klimamålene, men vi har også bred tverrpolitisk konsensus om at olje- og gassektoren skal ha gode konkurranse- og rammebetingelser. Så det er ganske stabilt her når det gjelder de store linjene, både i klimapolitikken og i olje- og gasspolitikken.
Norge har tradisjon for å være med på store, internasjonale initiativer i klimapolitikken, fremholder Hermansen.
– Det var ikke gitt at Norge skulle bli med på Santa Marta-konferansen, men ikke veldig overraskende, heller. Norge pleier ofte å støtte opp om denne typen internasjonale initiativer.
Prosessen som ble satt i gang i Santa Marta, er et av flere initiativer på siden av de formelle, globale klimaforhandlingene i FN-regi.
– Hva slags betydning tror du denne «frivillige» prosessen rundt veikart for utfasing har for de globale forhandlingene?
– Dette er foreløpig et supplement, men målet på sikt er å få dette inn i en avtale. Det er mulig det kan ha effekt. De skaper i alle fall arenaer, ord, formuleringer og nye initiativ for å diskutere og belyse disse spørsmålene. Men jeg tror det blir veldig vanskelig i det geopolitiske klimaet vi ser nå, å få dette inn som et forhandlingsspor på COP-møtene.
Vedtaket fra COP28 i Dubai i 2023 om omstilling vekk fra fossil energi fører stadig til konflikt i forhandlingene. Oljeprodusenter som Saudi-Arabia forsøker å hindre at formuleringene gjentas i nye vedtak, og bremse oppfølgingen av vedtaket.
– Grunnen til at det mobiliseres mot den ordlyden og dette vedtaket, er jo at de potensielt kan bety noe. Hvis ikke, så hadde man ikke giddet å bry seg, sier Hermansen.
– Kan motstanderne klare å få dette vedtaket til å forsvinne igjen?
– Nei, det tror jeg ikke, det står. Du får ikke slettet et vedtak, men du kan svekke referanser til det. Samtidig kan tidligere vedtak bidra til å legitimere andre initiativ fremover. Jeg er agnostisk når det gjelder initiativer som dette. Jeg vil på ingen måte avskrive dem, men tror heller ikke de kan overta rollen som FNs klimakonferanse (UNFCCC) har. De kan bidra til at man får en diskusjon og dialog om temaer som dette uten at det blir blokkert, og på sikt kan slike initiativ potensielt ha en spillover-effekt inn i de formelle forhandlingene.
