Energiewende – dette skjer nå

Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Omstillingstesten: Lykkes grønn omstilling i Tyskland, kan den lykkes overalt.
• Tung fase: Utslippskuttene stagnerer, kostnadene er for høye, reformforslag kritiseres.
• Elbil-lyspunkt: Salget av både nye og brukte elbiler øker kraftig i Tyskland.

• Undervurderer klimastøtte: I Danmark finner undersøkelse bred støtte til grønn omstilling – og folk undervurderer hvor stor støtten er.

Energiewende: Byggeplasser overalt, hele tiden

Nyheten: Merz-regjeringens planer vil sette Tysklands klimamål i fare, advarer ekspertråd. Dette er de viktigste byggeplassene for energiewende nå.

Bakgrunn: Tysklands grønne omstilling blir ofte sett på som en spesielt viktig test. Hvis avkarbonisering av økonomien, uten å sette velstanden i fare, kan lykkes i et tungt industrialisert, rikt land, kan den lykkes overalt. Her er en kort statusrapport.

Advarer om klimamål: Tyskland er ikke på sporet av å nå de lovfestede klimamålene for 2030, og regjeringens reformplaner kan forverre problemene, advarer det uavhengige ekspertrådet for klimaspørsmål i en fersk rapport. Regjeringen undervurderer i sine planer utslippene i industrien og byggsektoren, mener ekspertrådet.

Byggvarme-lov «øker utslipp og usikkerhet»: Regjeringens forslag til ny lov om oppvarming av bygg behandles nå i parlamentet. Det nåværende kravet til at nye anlegg skal drives med minst 65 prosent fornybar energi, droppes. I stedet skal andelen «grønne gasser» gradvis økes. Dette er blant annet biogass, grønt hydrogen, fossilgass med karbonfangst og -lagring. Et forbud mot fossil oppvarming fra 2045 fjernes. Ekspertrådet mener disse planene kan føre til at en bommer enda mer på klimamålet. Debatten om reformen er i seg selv nok til å skape usikkerhet og føre til at husholdninger utsetter beslutninger om ny oppvarmingsløsning, sa utvalgsmedlem Tanja Kneiske da rådets rapport ble presentert 18. mai.

Lovforslaget kritiseres også internt i kansler Friedrich Merz’ parti CDU. I sin nåværende form er forslaget «nesten helt sikkert» i strid med grunnloven, ifølge en juridisk vurdering partimedlemmer har fått utført. Lederen for et uavhengig kontrollråd som vurderer kvaliteten på ny lovgivning, har kalt lovforslaget «håndverksmessig svakt og virkelighetsfjernt».

Flere kjøper elbil: Elektrifisering av biltrafikken er hovedtiltaket for å få ned transportutslippene. Det ble solgt 223 980 nye elbiler i årets fire første måneder. Det er 41 prosent over nivået i 2025. Elbiler utgjorde 23,6 prosent av nybilsalget, og denne andelen har steget i mars og april. Salget av elbiler i det viktige bruktmarkedet øker også: Det var 147 prosent høyere i april 2026 enn samme måned året før, skriver ICCT.

Fra nyttår innførte Tyskland en ny subsidieordning for elbiler, rettet spesielt mot husholdninger med lav inntekt. Samtidig merker tysk bilindustri i økende grad konkurransen fra Kina.

Fornybar oppstuss: Energiminister Katherina Reiche (CDU) har foreslått en rekke reformer for å senke kostnadene i kraftsystemet. Blant annet: Slutt på subsidier for husholdninger til nye solcelleanlegg, og insentiver for å unngå etablering av ny fornybarproduksjon i områder med nettkø. Reformene har fått blandet mottakelse fra eksperter. Fornybar-bransjen mener signalene generelt er for negative.

Samtidig forbereder regjeringen auksjoner på 9 GW «langsiktig produksjonskapasitet» i løpet av året. Dette vil høyst sannsynlig bety nye gasskraftverk som skal sikre strømforsyningen i perioder med den fryktede «dunkelflaute» – lengre perioder med lite vind om vinteren. Tyskland bygger ut vind på land og solkraft i høyt tempo, og sikter mot å øke fornybarandelen i kraftsystemet fra dagens rundt 60 prosent til 80 prosent i 2030.

Selvpåført havvindkrise: Også havvind skal yte et viktig bidrag til grønn kraftproduksjon. Men bransjen står i en akutt krise: TotalEnergies og BP betalte milliardbeløp (i euro) for konsesjoner i 2023-25, men ifølge flere medier ønsker de nå å levere konsesjonene tilbake. Tyskland risikerer å mangle hele 16 GW havvind som de to skulle bygge ut. Les mer i vår artikkel.

Tung industriomstilling: Produksjonen i energiintensiv industri har falt med 15,2 prosent siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Høyere energipriser rammer industrien. Sektorer som stål, sement og kjemi er noen av de vanskeligste å omstille fordi de må innføre nye produksjonsmetoder, skriver Clean Energy Wire. Det er ikke nok bare å erstatte fossil energi med fornybar kraft. Tyskland har fått EU-kommisjonens godkjennelse til omfattende statsstøtte til omstillingen.

Hva skjer videre? Regjeringen prøver å få flere av reformene gjennom parlamentet i sommer.

Dansker undervurderer folkelig støtte til klimatiltak og omstilling

Nyheten: Det er bredere støtte til klimatiltak i Danmark enn folk tror. De fleste dansker har moderate holdninger til klima – forestillingen om polarisering er feil.

Bakgrunn: Det viser en ny rapport om klimaholdninger i Danmark fra det uavhengige Klimarådet. Noen hovedpunkter:

• Ønsker innsats: Et stort flertall av danskene er bekymret for klimaproblemet. Et flertall ønsker seg en klimapolitisk innsats som er blant de mest ambisiøse i verden, viser undersøkelsen.
• Undervurderer støtte: Befolkningen undervurderer systematisk andre menneskers støtte til klimatiltak og vilje til selv å bidra til omstillingen. Særlig undervurderer folk andres støtte til landbasert vindkraft og solcelleparker i eget lokalområde.
• Moderate: De fleste dansker befinner seg i midten av spekteret og har moderate holdninger til klima.

Rapporten skiller ut seks klima-segmenter av den danske befolkningen, og viser hvordan de fordeler seg på aksene bekymring for klimaendringer og behovet for handling.

Klimarådet har fem råd til den danske regjeringen for å bevare eller styrke befolkningens klimastøtte, aksept og engasjement.

1. Gjøre den brede støtten til klimatiltak mer synlig i offentlig debatt.

2. Utforme klimatiltak slik at de oppleves som effektive og rettferdige.

3. Bidra med samlende fortellinger og differensiert kommunikasjon om klimaomstillingen.

4. Involvere folk mer i utviklingen av politikk.

5. Støtte folks mulighet til å leve klimavennlig i hverdagen.

Norge og EU: Tøffere forhold, vannkraft og taksonomi, Tyskland-kabelen

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Philippe Bédos Ulvin dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:

EU-rådet gir Norge marsjordre i energipolitikken

Norge advarer EU mot å stramme inn reglene for vannkraft

Norge ber om å få bli med i EU-rådet for å diskutere militær mobilitet

EU øker presset mot Norge – Barth Eide forsvarer somling på energifeltet

Prisområdet NO2 ble mer eksponert for prissvingninger med tysklandskabelen

Lover sterkere Europa-politikk: – Hvis vi vender oss innover, mister vi innflytelse

Høyesterett skal behandle sokkelsak i oktober – EØS-etterslepet kan eksplodere

EU-støtte til norsk hydrogen, nye høringer

Enova: EU-milliarder til norsk hydrogensatsing innen sjøfart: 1,35 milliarder kroner i støtte til selskapene GreenH (Sola i Rogaland) og Gen2 (Mosjøen i Nordland) for å produsere grønt hydrogen til skip.

EU-høring: Reviderte referanseverdier for gratis tildeling av utslippskvoter (2026-2030) i EUs kvotemarked. Frist 8. juni.

EU-høring: Rammeverket for fornybar energi etter 2030. Frist 12. juni.

EU-høring: Rammeverket for energieffektivisering etter 2030. Frist 12. juni

Høring: Forslag til endringer i forskrift om CO₂-kompensasjon for industrien for perioden 2021-2030. Frist 22. juni.

Høring: Planlegging av kjernekraft, herunder små modulære reaktorer (SMR) i Kuopio, Finland. Frist 28. juni.

Notert: Korona-penger på bok

Klarer ikke bruke opp korona-milliarder: EU-landene har bare brukt litt over halvparten av det store fondet kalt Recovery and Resilience Facility, skriver Financial Times (krever abonnement). Fondet ble lansert i 2021 for å bygge opp igjen økonomien etter koronapandemien. Minst 37 prosent av midlene skulle gå til formål som kutter utslipp og bidrar til grønn omstilling.

Ved slutten av 2025 var rundt 310 milliarder euro av det 577 milliarder store fondet brukt. Tre land fikk mest støtte: Italia, Spania og Polen. Men de har ikke klart å bruke opp mer enn henholdsvis 57, 44 og 26 prosent av midlene. Høy inflasjon etter Russlands overfall på Ukraina er noe av forklaringen – det bidro til lavere tempo i byggebransjen. Landene må søke om resten av midlene innen september, og betale dem ut før året er omme.

Ukraina får støtte til desentral energi: Norge gir 425 millioner kroner til energisystemet i Ukraina via en avtale med EU. Støtten skal gå til desentralisert energiproduksjon, fornybar energi, batterilagring og fleksible lokale energisystemer, skriver regjeringen i en pressemelding. Dette skal blant annet gjøre energisystemet mindre sårbart for angrep.

Må Danmark fjerne 2000 vindmøller? Folketinget besluttet i 2018 å sette et tak på 1850 vindmøller på land. Hvis vedtaket ikke oppheves, må halvparten av alle vindmøller i Danmark demonteres innen 2040, skriver Klimamonitor. Avtalen har status som politisk forlik, og det betyr i praksis at alle partier som var med på avtalen, må stemme for å oppheve vedtaket.

Ser kjempepotensial i urbant landbruk: Ifølge forskere fra Nederland og Tyskland kan det produseres opptil 20 millioner tonn grønnsaker fra urbant landbruk i Europa. Det er rundt en tredel av vår verdensdels grønnsaksproduksjon i dag. Urbant landbruk dekker tilgjengelig areal på bakken (som ubrukt land og hager) og tak, og forskerne ser bort fra høyteknologiske systemer som hydroponisk dyrking eller vertikalt landbruk.

Direktetog Oslo-København-Berlin: Fra sommeren 2028 starter Vy, DSB og Deutsche Bahn sammen et nytt direktetog på strekningen Oslo-København-Berlin. Dette er et markedsbasert tilbud uten statsstøtte, opplyser Vy. Det var på tide med direkteforbindelse Oslo-København igjen – det er over 20 år siden sist. Den turen vil ta rundt sju timer, mens du må belage deg på 14-15 timer hvis du vil helt til Berlin i ett strekk. Det er Deutsche Bahns nye ICE L-tog som vil trafikkere ruten. Det tas sikte på to avganger per dag. Avgangstidene er ikke fastsatt ennå.

Kalender: På dagsordenen fremover

27. mai: Brussel: Møte i EØS-rådet.

30. mai: Parlamentsvalg på Malta.

1. juni: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

3. juni: Brussel: EU-kommisjonen legger frem «strategisk veikart» for digitalisering og kunstig intelligens (KI) i energisektoren. Initiativet er del av en pakke om KI og teknologisk suverenitet.

3.-4. juni: Helsingfors: Eurelectric Power Summit 2026, konferanse.

4. juni: Oslo: Statistisk sentralbyrå legger frem foreløpige tall for Norges klimagassutslipp i 2025.

5. juni: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

9.-11. juni: Brussel: European Sustainable Energy Week, konferanse.

10. juni: Brussel: EU-kommisjonen legger frem energipakke. Handlingsplan for elektrifisering og forslag om nettavgifter.

15.-17. juni: Evian: G7-toppmøte.

15.-18. juni: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

18. juni: Makerfield: Suppleringsvalg til det britiske parlamentet. Kan føre til kamp om ledervervet i Labour og skifte av statsminister.

18.-19. juni: Brussel: Møte i Det europeiske råd (EU-toppmøtet).

24. juni: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forenklinger av lovverket for energiprodukter.

25. juni: Luxembourg: Rådsmøte for EUs miljøministre.

26. juni: Luxembourg: Rådsmøte for EUs energiministre.

1. juli: Irland overtar det halvårige formannskapet i EUs ministerråd.

15. juli: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forslag til revisjon av EUs kvotesystem (EU ETS).

29. august: Folkeavstemning på Island om gjenopptakelse av medlemskapsforhandlinger med EU.

13. september: Parlamentsvalg i Sverige.

Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, Stortinget, Europaparlamentet, Clean Energy Wire, Europe Elects, Efta.

***

(Red. anm.: Vi kom beklageligvis i skade for å sende ut april-utgaven av nyhetsbrevet med en gammel ingress. Les riktig versjon her.)