Global klimastatus: Ett mål ligger verden an til å nå

Energieffektivisering: Målet er å doble takten i energieffektivisering innen 2030. Dette er et av et mindre antall områder hvor retningen stemmer, men farten må betydelig opp.

Elektrisk transport: Her går det riktig vei med salg av elektriske biler, to- og trehjulinger og lastebiler. Men alt i alt er utslippene fra transport altfor høye.

Les også:

IEA: Inn med strøm, ut med olje – mye olje

Hva med de dårlige nyhetene?

Fossil energi: Omstillingen vekk fra fossil energi, den mest berømte formuleringen fra Dubai, er der verden henger spesielt langt etter. Fortsatt øker forbruket av kull, gass og olje, mens det burde nå toppen og falle raskt. Subsidier til fossil energi har økt, mens de skulle fases ut så fort som mulig.

Avskoging: Takten har avtatt noe de siste årene, men nedgangen må gå ti ganger så fort hvis avskogingen skal gå til null i 2030.

«De andre» gassene: Kutt i utslipp av metan, lystgass og fluorgasser skulle akselerere kraftig mot 2030. I stedet øker de.

Totalt sett viser utslippstrendene på tvers av alle indikatorer økning, og ingen tegn til at verden nærmer seg den utviklingen som trengs for å klare det mest optimistiske scenarioet.

Lyspunktene innen null- og lavutslippsteknologi er ikke nok: Med oppskalering av disse alene klarer ikke verden målene fra den første globale gjennomgangen, sier forskerne.

Hva med tiden etter 2030?

Arbeidet med den andre globale gjennomgangen av Parisavtalen begynner under FNs klimaforhandlinger i Antalya (COP31) nå i november og avsluttes under COP33 høsten 2028.

Prosessen er delt inn i flere faser, fra faktainnsamling via vurderinger av kunnskapsgrunnlaget, en FN-rapport og til slutt den politiske behandlingen på klimatoppmøtet.

Landene skal bruke kunnskap og konklusjoner fra gjennomgangen når de skal formulere sine neste nasjonale bidrag – klimaplaner – for perioden frem til 2040.

Forskerne bak Emissions Gap-rapporten foreslår at det i forbindelse med gjennomgangen formuleres nye mål for perioden etter 2030.

– Å se fremover til 2035 og 2040 kan skape større klarhet om tempoet og omfanget av transformasjonen som er påkrevet på tvers av sektorer, skriver de.

Å tallfeste omfang og tempo, som utfasingen av kullkraft og utrulling av nullutslippsteknologi, kan klargjøre behov for finansiering, teknologi og kapasitetsbygging, legger de til.

Forskerne ser positivt på elektrifiseringsmålet som vertskapet for COP31 går inn for: At 35 prosent av energiforbruket skal dekkes av elektrisitet innen 2035. Dette er i tråd med scenarioer for 1,7-1,8 grader, og er et eksempel på hvordan man kan utvide handlingsområdene under den globale gjennomgangen.