Kritiserer skjev klimadekning – men forenkler selv
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
I en kronikk 23.06. påstår Wara at Klimatilpasningsutvalgets rapport kan oppsummeres med at klimakonsekvensene for Norge er svært begrensede.
Wara erkjenner at rapporten er en nøktern og grundig gjennomgang av de viktigste følgene av klimaendringer, men er bekymret for at formidlingen av kunnskapen blir ubalansert.
Så gjør han selv samme feil, ved å trekke frem kostnadsanslagene 0,2-0,5 prosent av velferden i 2100 som hovedbudskapet.
Dette er ikke en balansert og redelig gjengivelse av rapportens konklusjoner.
Formuleringen kan dessuten misforstås til å gjelde samlede kostnader fram til 2100, men dette er årlige kostnader, beregnet for 2100. Tilsvarende vil det påløpe kostnader hvert år fram mot 2100 og videre.
Ekspertutvalg advarer: – Kan bli mindre klimakutt i kommunene
Viktigere er at disse kostnadsanslagene bygger på en makroøkonomisk modellstudie fra SSB-forskere av et avgrenset sett av kostnader.
Undervurderer de reelle kostnadene
Leser man rapporten grundigere, vil man innse at det er flere grunner til at anslagene fra studien undervurderer de reelle kostnadene.
- For det første kommer ikke effekter som er vanskelige å prissette med i samfunnsøkonomiske analyser, som konsekvenser for samfunnssikkerhet, kulturverdier og miljø. Det er derfor viktig å formidle de kvalitative vurderingene i utvalgsrapporten av slike effekter.
- For det andre har ikke modellstudien heller hatt ambisjon om å få med alle effekter utvalget har prissatt. Oppdraget til SSB var tydelig avgrenset til noen konkrete kostnadsbidrag. Direkteanslag for disse ble gitt til SSB fra utvalget. Formålet med modellstudien i SSB var å undersøke hvordan direkte-kostnadene modifiseres og forplanter seg i økonomien. Da alle de utvalgte direktekostnadene ble lagt simultant inn i modellen og fikk samspille med økonomien for øvrig, mer enn doblet kostnadene seg.
- For det tredje ser modellstudien kun på klimapåvirkninger i Norge. Den utelater effekter for den norske økonomien via verdensmarkedene som følge av klimaeffekter i andre land. Internasjonale prisendringer vil særlig påvirke en liten, åpen økonomi som den norske.
- For det fjerde legger utvalgsrapporten og modellstudien i Bye mfl. (2026) vekt på at modellforutsetninger bidrar til å trekke anslagene ned. Det antas blant annet at aktører gjør alle lønnsomme tilpasninger, og at overgangen skjer raskt og effektivt uten arbeidsledighet, vraking av brukbare kapitalgoder eller forlatte bygg. Empiri tyder imidlertid på at tilpasninger ofte er trege og ufullstendige og kan kreve sterke insentiver fra det offentlige.
Til ulempe for befolkningen
Endelig er det viktig å notere seg at samfunnsøkonomiske velferdskostnader blir målt ved fall i inntekt til konsum, sparing eller fritid.
Dette speiler igjen at samfunnets ressurser blir brukt mindre effektivt, til ulempe for befolkningen. Men befolkningen verdsetter også forhold som likhet, naturgoder, arbeidsplasser, spredt bosetting og trygghet.
Klimatilpasning i kommunen: – Kan ikke være avhengig av tilskudd
Verken rapporten fra utvalget eller SSB kan leses slik at velferdstapet fra modellen måler klimaendringenes totale ulemper for den norske befolkningen.
Synspunktene fra SSB-forskerne representerer forfatternes egne vurderinger og kan ikke tillegges SSB.
- Vil du dele et debattinnlegg med Energi og Klima? Send en epost med ditt innlegg til energiogklima@energiogklima.no