Utenriksminister Espen Barth Eide sier til Energi og Klima at det er interessante tanker i rapporten som den tidligere italienske statsminister Mario Draghi presenterte i september.

– Men jeg er ikke klar til å si at dette er noe vi skal gjøre, sier han.

Byttehandel med Norge

I rapporten peker Draghi på at EU og Norge kan gjøre en byttehandel. EU sikrer at den norske gassen blir den siste som fases ut i EU, mot at Norge leverer gass på langsiktige kontrakter til rabatterte priser.

– Jeg vil ikke forhandle om dette her og nå, men vi merker oss at han snakker om det. Norsk gass har fått en økt geopolitisk betydning. Vi er den største eksportøren til EU og den nærmeste. Norge er et stabilt land og kan eksportere gass i rør. Det gir forsyningssikkerhet og er rimeligere enn LNG (nedkjølt flytende gass), sier han.

EU har økt importen av LNG på skip fra Midtøsten og USA, men det gjør unionens medlemsland mer sårbare for gassprisens svingninger på verdensmarkedet. I tillegg er det verre for klima å frakte gass rundt halve kloden enn å levere den i rør.

EU vil tilbake

Eide peker også på at det i sin tid var EU som gjennom gassmarkedsdirektivet opphevet samordning av kjøp og salg av gass. Inntil for vel 20 år siden ble all norsk gass solgt gjennom Gassforhandlingsutvalget. Norge ønsket ikke denne endringen. Nå er det EU som ønsker å bruke sin markedsmakt og har signalisert at dette kan skje innenfor områder som strategiske råvarer og for å skape et hydrogenmarked.

På en måte er det EU som nå vil tilbake til den situasjonen man hadde for vel 20 år siden.

Barth Eide sier han ikke vil gå inn i det som er Energidepartementets område.

– Men vi leser jo Draghi-rapporten og ser at det er store ting på gang. Vi ser at EU styrker seg som en mer strategisk aktør. De tenker på dette med tilgang på råvarer og energi i et mye bredere sikkerhetspolitisk perspektiv, legger han til.

På EU-kommisjonens bord

Den tidligere italienske statsminister Draghi leverte i september sin rapport om å styrke EUs konkurransekraft. EU-kommisjonens gjenvalgte president, Ursula von der Leyen, bestilte rapporten. Mye av tankegodset som finnes der, preger også det politiske programmet som hun har lagt frem for de neste fem årene.

EU er opptatt av å fase ut fossil energi, men det er ikke uvesentlig hvilken leverandør som skal kuttes først. Innen 2027 er målet at EU ikke skal importere mer russisk gass, men unionens medlemsland er avhengig av sikker forsyning av gass i mange år etter dette.

Det er ennå ikke klart om forslaget om å inngå langsiktige avtaler blir fremmet overfor Norge. Under energikrisen i 2022 var det flere forslag og press fra EU om at «Norge måtte gjøre mer» for å sikre både forsyning og til lavere priser. Men det kom ikke opp konkrete forslag.

Men et vesentlig problem gjenstår.

Draghi peker konkret på høye energikostnader i EU som en stor utfordring. Mens energiprisene har falt betydelig fra toppen i 2022, står EU-selskapene fortsatt overfor strømpriser som er to-tre ganger høyere enn i USA og naturgasspriser som er fire-fem ganger høyere, ifølge rapporten. Dette er en betydelig konkurransemessig utfordring for europeisk næringsliv.

Det er blant annet dette han ønsker å løse ved blant annet å sikre billigere gass fra Norge på langsiktige kontrakter.