EU åpner for mer statsstøtte til bruk av gass i tungindustrien

Der det ikke finnes alternativer kan bruk av gass som energikilde i industrien få støtte i EU. Et av kravene er at det fører til lavere utslipp, slår Kommisjonen fast i de nye statsstøttereglene for grønn omstilling av industrien.

Den kraftkrevende industrien i Europa har vunnet en lobbyseier. En mer positiv holdning til å støtte bruk av gass som energikilde i en overgangsfase, er en direkte følge av innspill fra industrien i høringsfasen.  Det bekrefter kilder i EU-kommisjonen til Energi og Klima.

Argumentet for å støtte bruk av renere gassteknologi er at det er bedre med noen kutt av utslipp nå enn ingenting, men Kommisjonen er tydelig på at dette ikke kan være noen sovepute.

Kritikerne av de nye reglene mener at de er et tilbakeskritt for satsing på fornybar energi og batteriindustri, skriver T & E i en pressemelding. Dette er en av organisasjonene som jobber aktivt for renere transport og energi.

Like regler

Onsdag presenterte Kommisjonens visepresident Teresa Ribera «Rammeverk for statsstøttetiltak for å støtte Clean Industrial Deal.»

EUs regler for statsstøtte skal hindre at nasjonale støtteordninger fører til at et selskap får en fordel i forhold til konkurrentene. Enkelt sagt: Støttereglene skal være de samme i hele EUs indre marked.

Eftas overvåkingsorgan (Esa) kommer nå til å kopiere reglene, som dermed vil omfatte EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein.

Ribera sa at de nye reglene «anerkjenner staten som en strategisk investor i vår fremtid.»

–Det nye rammeverket forenkler og fremskynder støtten til utslippskutt.  Det er et verktøy for å drive klimaambisjoner fremover, styrke Europas motstandskraft og sikre at vår industri forblir globalt konkurransedyktig, sa hun på pressekonferansen onsdag ettermiddag.

Åpner pengesekken

De nye reglene er en massiv åpning for at medlemslandene kan bruke mer statsstøtte for å hjelpe EU-landenes industri i det grønne skiftet.  Dette er musikk i ørene til store, rike EU-land. De som både har mye industri og penger å bruke på statsstøtte.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

Det nye punktet er at medlemsland på visse strenge vilkår kan gi støtte til investering til bruk av gass. Dette var ikke med i det forslaget som ble sendt på høring.

Mer effektiv og kutt av utslipp

I begrunnelsen fra Kommisjonen heter det at medlemsland unntaksvis kan gi statsstøtte til «nye investeringer basert på gass som et middel for å redusere utslipp eller øke energieffektiviteten.»

Det er tungindustri som er avhengig av høy varme i sine prosesser som får nytte av dette. Sement og kjemisk industri, er eksempler på slike, ifølge kilder i Kommisjonen.

Men kravet er også at det ikke finnes alternativer til å bruke gass. Kommisjonen slår fast at et annet viktig krav for å få statsstøtte, er at mottageren sender inn «en troverdig og detaljert plan som viser hvordan gass skal fases ut innen 2040.  Medlemsstaten må sørge for at denne utfasingen gjennomføres.»

Subsidier av teknologi og strøm

Et problem er at industrien i EU betaler mer for gass og strøm enn konkurrenter i Kina og USA. Derfor gir EU-kommisjonen nå medlemslandene muligheten til å subsidiere kraftkrevende industri.

Medlemsstatene kan gi strømstøtte til selskaper i sektorer som er utsatt for internasjonal konkurranse og som er sterkt avhengige av strøm. Dette vil redusere strømkostnadene for energiintensiv industri som har høyere energikostnader enn konkurrenter i regioner med mindre ambisiøs klimapolitikk. Til gjengjeld vil selskapene bli pålagt å investere i utslippskutt.

Det nye regelverket åpner også muligheten for støtte til et bredt spekter av grønne teknologier. Konkret nevnes elektrifisering, hydrogen, biomasse, samt fangst, bruk og lagring av karbon. Denne støtten er begrenset oppad til 200 millioner euro, eller vel 2 milliarder kroner.