Tankesmien Bruegel har laget et såkalt policynotat om energimarkedet i Europa. I Bruegels analyse er det ingen snarlig løsning på prisforskjellen på energi i USA og EU.

I 2024 har prisen på gass vært opptil fem ganger høyere i EU enn i USA. Strømprisen til sluttbruker har ligget to og en halv gang høyere i EU enn i USA.

I den såkalte Draghi-rapporten, om EUs konkurransekraft, er høyere energipriser i EU enn i USA og Kina pekt på som en av de store utfordringene for unionens konkurransekraft.

Gass bestemmer strømprisen

Gassprisen definerer strømprisen. Selv med en betydelig utbygging av billigere fornybar energi, ser ikke Bruegel for seg at prisen på energi i EU vil falle til de nivåene som amerikanske forbrukere og industri nyter godt av. Bakgrunnen for dette er at EU i dag importerer store mengder med LNG (flytende nedkjølt gass) fra USA. Dette er nødvendig for å dekke opp for bortfallet av russisk gass. I 2021 kom 40 prosent av gassen EU-landene brukte fra Russland, i 2023 var tallet 15 prosent.

På grunn av kostnadene ved å kjøle ned, frakte og tine den opp, vil LNG være dyrere enn den gassen USAs forbrukere og industri får levert.

Enkelt sagt importerer EU høyere energipriser. Og prognosene fra Kommisjonen gir ikke grunnlag for å tro på noen rask nedgang. Situasjonen i Midtøsten skaper på kort sikt også uro i energimarkedet.

Redusert gassbruk, er viktig

Hvor lenge denne ubalansen over Atlanteren vil vare, avgjøres av en rekke forhold.

Beregninger fra EU-kommisjonen er at EUs gassbehov skal være halvert i 2030. Målet for EU er at den ikke skal være avhengig av import av russisk gass i 2027.

Problemet for EU er at 80 prosent gassen som medlemslandene bruker, må importeres. Den innenlandske produksjonen av gass i EU stuper. På ti år er den blitt halvert.

I dag er Norge den største eksportøren av gass til EU med 30 prosent av markedet, USA som nummer to med 17 prosent av EUs gassmarked.

Gass brukes ikke minst i husholdningene. Hele 40 prosent av EUs husholdninger er koblet til gass.

I 2023 falt konsumet av gass til 295 milliarder kubikkmeter, ned fra 350 milliarder kubikkmeter året før.

Hva er løsningen?

Det store spørsmålet er om skifte til mer fornybar energi vil føre til stabilt lavere priser. Det tror Bruegel vil skje, på sikt. Sol- og vindkraft på land er nå i de fleste steder billigere enn å bygge ut enn kraft som bruker fossil energi. I alle fall om en ser på hele livsløpet til kraftkilden.

I 2030 kan solkraft være den billigste kraftkilden i verden, med unntak av de solfattige landene i nord. Mer fornybar kraft vil også beskytte forbrukerne mot prissvingninger i det globale markedet for fossile energikilder som gass, olje og kull.

Men det finnes utfordringer. Kostnadene for sol- og vindkraft faller, men med dagens teknologiske løsninger er det et gulv for hvor langt ned de vil falle. Hvor dette gulvet er, vet man ennå ikke. 

Dyr reservekraft?

Fornybar energi krever at det finnes «reservekraft» når solen ikke skinner og det ikke blåser. Dette krever at det finnes andre teknologier som kan dekke opp lavere fornybar produksjon. Det må inkludere lagerkapasitet, bedre overføringsnett og produksjon av reservekraft for eksempel fra gass. Disse tilleggskostnadene må en regne inn når en ser på hva utbygging av fornybar energi koster.

Prisen som europeiske forbrukere skal betale for ny fornybar kraft, avhenger også av at teknologien er billigst mulig. Det betyr økt import fra Kina. I et scenario med handelsrestriksjoner vil for eksempel kinesisk produserte solceller og batterier øke i pris og bety dyrere energi for europeere.

I notatet konkluderer tankesmien at til tross for disse hindringene, vil en avkarbonisering basert på elektrisitet produsert med ren teknologi, ikke bli dyrere enn det systemet en har nå. Det er gode grunner til å tro at det vil gi betydelig billigere energi. I tillegg vil et kraftsystem basert på fornybar energi gi bedre forsyningssikkerhet og mer stabile priser enn et system som er basert på import fra et globalt, volatilt gassmarked.

USA og EU i samme retning?

På lengre sikt mener Bruegel at gapet i energipriser mellom USA og Europa vil bli redusert, fordi begge beveger seg i retning av mer fornybar kraft, med relativt mindre kjernekraft, reservekraft fra gass og betydelig fleksibilitet fra batterier.

Men EU-landene må erkjenne at de ikke kan fortsette å være avhengig av import av fossil energi. I tillegg må EU utvikle de fordelene det har. I motsetning til USA og andre industrialiserte markeder har EU kontinentalt sammenkoblede elektrisitetsnett og harmoniserte markeder. Dette muliggjør effektiv energihandel fra Norden til Iberia og Balkan. Acer har i en egen rapport kritisert landene for at det ikke reformerer kraftmarkedet og utnytter denne fordelen.

Videreutvikling av det indre markedet for energi kan bidra til lavere energikostnader. Men som Draghi-rapporten og Acer har påpekt, vil dette kreve store investeringer og betydelig politisk vilje og handlekraft.