EU-kommisjonen åpner for skatt på ekstraordinære oljeinntekter – Offshore Norge skeptiske

Forrige uke sendte finansministrene i Tyskland, Italia, Østerrike, Portugal og Spania et brev til EUs klimakommissær Wopke Hoekstra, der de ba EU-kommisjonen om å komme med en skatt på energiselskapers ekstraordinære inntekter. Målet er å redusere “byrden” av økende energipriser og fordele inntektene på en “rettferdig” måte.

– En slik europeisk løsning vil gi et signal til borgerne i medlemslandene og den bredere økonomien som viser at vi står samlet og kan handle, heter det i brevet.

Torsdag uttalte EUs økonomikommissær Valdis Dombrovskis at han “ser på muligheten” for en “koordinert EU-tilnærming” til en slik skatt, og at det “ikke er noe som står i veien” for at medlemslandene kan ilegge en slik skatt. Uttalelsen ble gitt under en høring i EU-parlamentets finanskomité.

Erfaring fra 2022

Begrunnelsen for en slik skatt er at strøm-, olje- og gassprisene har skutt i taket, uten at utgiftene til energiprodusentene har økt like mye. Oljeprisen har for eksempel hoppet fra et snitt på rundt 65 til 110 dollar fatet, før den sank litt etter nyheten om våpenhvile.

EU har tidligere innført en liknende minsteskatt under energikrisen i 2022. Konkret ble det en skatt som skulle samle inn 33 prosent av all profitt som oversteg 20 prosent av snittet for de fire foregående årene

I 2022 fikk for eksempel de fem største vestlige oljeselskapene ExxonMobil, Chevron, Shell, BP og Total 200 milliarder dollar i profitt som følge av prisøkningene.

Hvor mye de har tjent i denne omgangen, får vi en pekepinn på først ved fremleggingen av kvartalsrapportene for våren. Total legger frem sine tall i slutten av april, mens Equinors kommer i starten av mai.

Ekstrainntektene kommer samtidig som mange europeiske medlemsland har svært lite margin i budsjettene. Mange europeiske land har møtt krisene gjennom avgiftslettelser som gir avstumpede statsinntekter.

Upopulært hos olje- og gasslobbyen

Forslaget møter ikke overraskende kraftig motstand hos de europeiske energileverandørene.

– En slik tilfeldig innføring av en skatt på ekstrainntekter (…) vil sende et bekymringsfullt signal til investorer om mangelen på et forutsigbart juridisk rammeverk i EU, heter det i en uttalelse fra bransjeorganisasjonen Fuels Europe, som samler drivstoffprodusenter.

I en generell faktaside om avgifter på ekstrainntekter skriver olje- og gassprodusentenes organisasjon IOGP at en slik ordning “er en uvanlig inngripen i skattesystemene”, “som skaper usikkerhet for investeringer” og som “kan negativt påvirke konkurransekraften til den europeiske olje- og gassindustrien”.

Allerede høyt skattetrykk i Norge

Selv om Norge og EU ikke har felles finanspolitikk, og skatter ikke er en del av EØS-avtalen, advarer Offshore Norge mot at liknende forslag løftes i Norge.

– Vi forstår bekymringen knyttet til høye energipriser, men er skeptiske til tiltak som kan virke mot sin hensikt, sier direktør for næringspolitikk i Offshore Norge Torbjørn Giæver Eriksen i en e-post til Energi og Klima.

Han mener det heller bør satses på å produsere mer energi.

– Det viktigste Norge kan gjøre, er å legge til rette for at vi kan produsere mer energi, da må det blant annet sikres tilgang til attraktivt areal, både for olje, gass og havvind. Norsk olje- og gassnæring har allerede i dag et høyt skattenivå, denne typen tiltak vil kunne gi svekkede investeringsinsentiver og at gass selges til andre markeder, noe som vil kunne bidra til at ubalansen i det europeiske energimarkedet varer lengre, sier Eriksen.

Det ble samlet inn 382 milliarder kroner i petroleumsskatt i Norge for 2024, ifølge Skatteetaten. Denne innsamlingen er resultatet av både ordinær selskapsskatt på 22 prosent og en særskatt for olje og gass på 71,8 prosent av nettoinntekter. Det gir en samlet skattesats på 78 prosent.

Europeisk skattefloke

Dette skiller seg vesentlig fra andre europeiske olje- og gassprodusenter, som i hovedsak produserer utenfor Europa. I Frankrike ble det for eksempel kun samlet inn 69 millioner euro i skatt som følge av ekstraskatten i 2022. Medlemslandene kan i utgangspunktet bare skattlegge den delen av aktiviteten som foregår i Europa: raffinering og salg. Dermed har EU og medlemslandene en utfordring i å reelt sett hente inn ekstrainntektene fra olje- og gassprodusentene.

Forslag foreligger, som for eksempel fra økonomiprofessor Gabriel Zucman ved Paris School of Economics. Han mener man bør åpne for å skattlegge ikke produksjonen, men salget av olje og gass, eller samarbeide med produksjonslandet for å fordele skatteinntektene på en bedre måte.