Forrige uke sendte finansministrene i Tyskland, Italia, Østerrike, Portugal og Spania et brev til EUs klimakommissær Wopke Hoekstra, der de ba EU-kommisjonen om å komme med en skatt på energiselskapers ekstraordinære inntekter. Målet er å redusere “byrden” av økende energipriser og fordele inntektene på en “rettferdig” måte.

– En slik europeisk løsning vil gi et signal til borgerne i medlemslandene og den bredere økonomien som viser at vi står samlet og kan handle, heter det i brevet.

Torsdag uttalte EUs økonomikommissær Valdis Dombrovskis at han “ser på muligheten” for en “koordinert EU-tilnærming” til en slik skatt, og at det “ikke er noe som står i veien” for at medlemslandene kan ilegge en slik skatt. Uttalelsen ble gitt under en høring i EU-parlamentets finanskomité.

Erfaring fra 2022

Begrunnelsen for en slik skatt er at strøm-, olje- og gassprisene har skutt i taket, uten at utgiftene til energiprodusentene har økt like mye. Oljeprisen har for eksempel hoppet fra et snitt på rundt 65 til 110 dollar fatet, før den sank litt etter nyheten om våpenhvile.

EU har tidligere innført en liknenede minsteskatt under energikrisen i 2022. Konkret ble det en skatt som skulle samle inn 33 prosent av all profitt som oversteg 20 prosent av snittet for de fire foregående årene

I 2022 fikk for eksempel de fem største vestlige oljeselskapene ExxonMobil, Chevron, Shell, BP og Total 200 milliarder dollar i profitt som følge av prisøkningene.

Hvor mye de har tjent i denne omgangen får vi en pekepinn på først ved fremleggingen av kvartalsrapportene for våren. Total legger frem sine tall i slutten av april, mens Equinors kommer i starten av mai.

Ekstrainntektene kommer samtidig som mange europeiske medlemsland har svært lite margin i budsjettene. Mange europeiske land har møtt krisene gjennom avgiftslettelser som gir avstumpede statsinntekter.