EU-kommisjonen foreslår å fjerne det planlagte forbudet mot nye biler med forbrenningsmotor fra 2035.

I stedet for et krav om full utfasing av CO₂-utslipp i bilparken, legges det nå opp til at bilprodusenter kun må kutte utslippene med 90 prosent.

– Vi har ikke sluppet opp på noe fra kurven for utslippskutt, men vi er nå mer pragmatiske, sier visepresident i kommisjonen, Stéphane Séjourné.

3 prosent biodrivstoff, 7 prosent grønt stål

Opprinnelig hadde EU-institusjonene blitt enige om at utslippene fra nye solgte personbiler skulle gå i null fra 2035. Endringene nå innebærer at utslippene fra eksosrøret kun skal reduseres med 90 prosent.

De siste 10 prosentene med utlippskutt skal kompenseres for gjennom bruk av lavkarbonstål produsert i EU og alternative drivstoff.

For å oppnå dette skal bilprodusentene kjøpe egne kreditter for å finansiere bruken av bærekraftig drivstoff. Disse kredittene skal skape utslippskutt som tilsvarer 3 prosent av utslipp i 2021.

I tillegg kan produsentene få kreditter for bruken av grønt, europeisk stål. Disse kredittene skal kompensere for 7 prosent av utslippene i 2021.

Forslaget innebærer at ladbare hybrider og elbiler med forbrenningsbaserte rekkeviddeforlengere kan selges også etter 2035.

Kommisjonens forslag inngår i en bredere «pakke for bilindustrien» som skal sendes til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

Kan ramme klimakutt i transportsektoren

Det er uklart hvilke konsekvenser endringene vil ha for oppnåelsen av EUs klimamål om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030 og 90 prosent innen 2040.

Veitransport er den sektoren som har kuttet minst utslipp i EU siden 2005, og personbiler sto i 2025 alene for 13 prosent av alle klimagassutslipp. Det viser EUs fremgangsrapport for klimahandling for 2025.

Samtidig har EU-kommisjonen allerede utsatt innføringen av det nye kvotesystemet for transport ETS 2 til 2028, og lovet nye tilpasninger av kvoteprisen.

Elektrifiseringen av bilparken i Europa går tregt. Der hvor nær alle nye biler i Norge er elektriske, var det i 2024 kun 14,5 prosent av nye biler i EU generelt som er elektriske.

Brudd med tidligere linje

Bilsektoren er sentral i den europeiske økonomien. Den sysselsetter 2,6 millioner personer direkte, og står for 7 prosent av unionens brutto nasjonalprodukt.

Kursendringen er dermed markant. Så sent som høsten 2024 gjorde EU-kommisjonen det klart at den ville forsvare 2035-vedtaket fullt ut. Argumentet var at et absolutt mål var nødvendig for å gi tydelige signaler til markedet og investorer, og for å bygge opp en europeisk batteriindustri.

Selv om flere land, blant dem Frankrike og Italia, den gang ba om større fleksibilitet, avviste Kommisjonen både utsettelse og oppmykning. Ett år senere er linjen en annen. Det som tidligere ble fremstilt som et ufravikelig klimamål, behandles nå som et industripolitisk virkemiddel som kan justeres.

Også Tyskland, der store deler av bilindustrien ligger, har vært en sterk pådriver for å få forbudet opphevet.

Den tyske lederen av den konservative partigruppen i parlamentet, Manfred Weber, kunngjorde på en pressekonferanse med forbundskansler Friedrich Merz at han forventet at kommisjonen ville oppheve forbudet og åpne for fleksibilitet for bilindustrien.

Saken har vært en kampsak for Weber, som regnes som en rival til den mer klimafokuserte kommisjonspresidenten Ursula von der Leyen.

Konkurranse fra Kina og USA

Kommisjonen begrunner kursendringen med behovet for å beskytte europeisk industri i en stadig mer krevende global situasjon. Handelskonfliktene med USA og Kina har tilspisset seg. Kinesiske bilprodusenter har rykket raskt frem på elbilmarkedet. Samtidig har USA svekket egne utslippskrav under president Donald Trump.

– Denne pakken er en livline for Europas bilindustri, sier EU-kommisjonens visepresident med ansvar for industri og konkurransekraft, Stéphane Séjourné.

Han peker på at Kommisjonen nå tar i bruk alle tilgjengelige virkemidler: Regelverket forenkles. Utslippskravene gjøres mer fleksible. Støtteordninger skal i større grad favorisere europeisk produksjon. Og det settes inn målrettede tiltak for innovasjon og investeringer.

Ifølge Séjourné er målet å gjenreise Europas industrielle lederskap, samtidig som EU fortsatt skal være en pådriver i den globale klimaomstillingen.

Seier for bilindustrien

Forslaget ligger tett opp til kravene fra europeisk bilindustri og underleverandører. Bransjeorganisasjonen CLEPA, som representerer leverandører til bilindustrien, har lenge advart mot at en ensidig satsing på rene elbiler vil flytte produksjon og arbeidsplasser ut av Europa.

CLEPA anslår at nær en fjerdedel av EUs verdiskaping i bilkomponenter kan forsvinne innen 2030 dersom dagens politikk videreføres uendret. Rundt 350 000 arbeidsplasser står på spill, ifølge organisasjonen. Leverandørene har etterlyst en mer teknologinøytral klimapolitikk, der ladbare hybrider, rekkeviddeforlengere og karbonnøytrale drivstoff får spille en rolle sammen med helelektriske løsninger.

– Det er et vippepunkt. Vi har dette øyeblikket der vi kan velge økonomisk vekst, som andre deler av verden har valgt, eller så kan vi fremskynde en kollaps, sa direktør i Stellantis, John Elkann til Politico i november.

Selskapet hans eier en rekke bilmerker som produseres i Europa, som Citroen, Fiat og Alfa Romeo, og har drevet en hard lobbykampanje de siste årene for å få forbudet opphevet.

Samtidig har kinesiskeide bilprodusenter som Volvo og Polestar uttrykt bekymring for at endringene vil føre til færre klimakutt og svekke forutsigbarheten i bransjen.

Flere lettelser før 2030

Samtidig som pakken senker kravene, har kommisjonen også foreslått en støttepakke til batteriindustrien i Europa. Blant annet er det satt av 1,6 milliarder euro til investeringer under den såkalte batteri-booster-pakken.

Bilpakken inneholder også flere innrømmelser før 2030.

Bilprodusenter får større fleksibilitet til å fordele utslippskutt mellom årene 2030 og 2032.

For varebiler foreslås 2030-kravet redusert fra 50 til 40 prosent utslippskutt, med henvisning til tregere elektrifisering i dette segmentet. Også reglene for tunge kjøretøy justeres.

På etterspørselssiden foreslår Kommisjonen bindende mål for andelen null- og lavutslippsbiler i bedriftsflåter.

Tanken er at firmabiler kjøres mer og raskere havner i bruktmarkedet, og dermed kan gi raskere utslippskutt i hele bilparken. Samtidig skal ordningene i større grad favorisere kjøretøy laget i Europa.

Forslaget går nå videre til behandling i EU-rådet og -parlamentet.