EU skal gjøre det lettere å være bonde – uten å fire på miljø- og klimakrav
EUs omkring 9 millioner bønder skal få en enklere hverdag. Færre rapporter å fylle ut og færre inspeksjoner. Dette skal spare dem for 1,56 milliarder euro (18 milliarder kroner) i årlige utgifter, lover EU-kommisjonen. Men dette skal ikke svekke miljø- og klimakrav.
EU-kommisjonens ansvarlige for landbruk, Christophe Hansen, presenterte forenkling av EUs felles landbrukspolitikk. Foto: EU Media Service
EU bruker omkring en fjerdedel av sitt budsjett til landbruksstøtte. Dette er den største enkeltpost på EUs budsjett. Men antall aktive gårdsbruk i EU går ned. Gjennomsnittsalderen for EU-bonden øker, og ungdommen vil ikke overta.
Illsinte bønder som blokkerer Brussel og andre europeiske storbyer, er hendelser som skjer med jevne mellomrom. Grunnen er at bøndene frykter EUs klimapolitikk og mener at de taper i konkurransen med import fra land utenfor EU. Det er varslet nye demonstrasjoner 20. mai.
Nå skal EU komme bøndene i møte med forenklinger og mer krisestøtte.
Forenkle krav – ikke redusere
EUs landbrukskommissær Christophe Hansen la onsdag frem forslag om forenklinger i EUs felles landbrukspolitikk (CAP). Målet er å gjøre livet noe enklere for bonden og styrke det europeiske landbrukets konkurransekraft.
– Vi bringer tilbake pragmatismen i den felles landbrukspolitikken, sa Hansen på pressekonferansen, og la til:
– Kommisjonen er på bøndenes side. Vi gjør vårt for å kutte byråkratiet slik at de kan fokusere på det de gjør best; produsere mat samtidig som de tar vare på naturressursene våre.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Dette er en del av de omfattende forenklinger som Kommisjonen denne våren foreslår innenfor en rekke sektorer, blant annet EUs bærekraftsrapportering.
Forslagene som Kommisjonen presenterte onsdag, skal spare bøndene for 1,56 milliarder euro (18 milliarder kroner) i administrative kostnader. Lokale og sentrale myndigheter i medlemslandene vil årlig spare 210 millioner euro, alt ifølge Kommisjonen.
Men den store fighten om landbruksstøtten står når Kommisjonen senere i år legger frem forslag til nytt langtidsbudsjett for EU og revisjon av den felles landbrukspolitikken.
Endrer ikke klimapolitikken
Men kommissær Hansen er klar på en ting: Forslaget han nå la frem, endrer ikke den «grønne arkitekturen» i den felles landbrukspolitikken. Disse planene fredes. De står for 32 prosent av landbruksbudsjettet. Totalt rundt 98 milliarder euro, som går til frivillige ordninger som fremmer miljø-, klima- og dyrevelferdsmålene.
Det betyr at en rekke nøkkelverktøy i EUs landbrukspolitikk, inkludert økoordninger og støtte til bygdeutvikling, ikke endres.
– Dette for å sikre et generelt høyere ambisjonsnivå for grønn omstilling for dagens felles landbrukspolitikk, sammenlignet med tidligere, skriver Kommisjonen.
Landbrukskommissæren understreket på pressekonferansen at forenkling kan gjøre klima- og miljøpolitiske tiltak mer akseptable.
Enklere for økologiske gårder
I pressemeldingen skriver Kommisjonen at endringene er tydelig begrenset til områder der «erfaringer viser tydelige behov for justeringer og for å komme med incentiver til bøndene.»
«Forenklingspakken tar sikte på å imøtekomme ulike jordbruksmetoder og lokale forhold bedre, samtidig som overlapping med eksisterende nasjonale regler reduseres. For eksempel vil sertifiserte økologiske gårder automatisk anses å oppfylle noen av EUs miljøkrav for finansiering,» heter det.
De små får mer
Den årlige utbetaling for småbønder økes fra 1250 euro til 2500 euro. Formålet er å fremme «en mer balansert fordeling av støtten, styrke livskraften i distriktene der småbrukene spiller en sentral økonomisk rolle, og redusere administrative byrder for både bønder og myndigheter,» heter det i forslaget.
Disse bøndene vil også være unntatt fra visse miljøregler, mens de kan dra nytte av betalinger som belønner miljøvennlig jordbruk.
Mer til å reparere
Et nytt tiltak i denne pakken er at medlemslandene kan bruke mer av EU-midlene for landbruket til å reparere naturskade som følge av blant annet klimaendringer.
Medlemsstatene vil kunne øremerke opptil 3 prosent av sine årlige midler fra landsbruksstøtten for å hjelpe bønder med å håndtere virkningene av naturkatastrofer eller dyresykdommer. Dette er penger som skal brukes i tilfeller som naturkatastrofer og ugunstige klimahendelser, som har en direkte innvirkning på bøndene.
Lovforslaget skal nå legges fram for Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene). Kommissær Hansen oppfordret dem til å behandle dette raskt, slik at endringene kan tre i kraft fra 2026.