Ingen energisaker på EØS-dagsorden i Brussel
EØS-komiteen møtes i Brussel 7. februar. Det er ingen energisaker på dagsorden.
Her i EU-kommisjonens hovedkvarter skal EU og Efta-landene møtes 7. februar og innlemme nye lover i EØS-avtalen. Foto: Etienne Ansotte, EU-kommisjonens medietjeneste
Når nye EU-lover skal innarbeides i EØS-avtalen, skjer det i EØS-komiteen i Brussel. Der møtes Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein på ambassadørnivå. Motparten er embetsmenn fra EU-kommisjonen. Møtene holdes med vel en måneds mellomrom.
Den 7. februar er det møte i dette organet, der alt foregår bak lukkede dører.
Listen over EU-lover som skal innarbeides i EØS-avtalen på det kommende møtet, omfatter mer enn 60 EU-lover (rettsakter). I hovedsak dreier dette seg om mindre regelendringer innenfor sektorene samferdsel, finans og matområdet.
Det er heller ikke denne gangen energisaker på dagsorden, selv om etterslepet på energiområdet regnes som noe av det mest akutte.
Ingen av de lovene som er på dagsorden i EØS-komiteen nå i februar krever samtykke fra Stortinget. Det viser en oversikt som Utenriksdepartementet har utarbeidet før møte i Stortingets Europautvalg 30. januar.
Ved nyttår var det i underkant av 500 rettsakter (direktiver og forordninger) i kø for å bli innlemmet i EØS-avtalen. Det er dette som omtales som etterslepet. Det eldste direktivet er fra 2003 og handler om «godkjenning og merking av genmodifiserte (GM) næringsmidler og fôrvarer.»
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Omstridte direktiver
I Ap/Sp-regjeringen pågår det nå en tautrekking om tre omstridte direktiver som er en del av EUs rene energipakke vedtatt i 2018-2019. De tre er fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet.
Her kan du lese hva Ap og Sp krangler om i regjeringen.
Det er avklaringen på politisk nivå i Norge EU og de andre Efta-landene venter på. De tekniske tilpasningene av direktivene er ferdig forhandlet mellom Efta-landene og EU-kommisjonen. Det er ikke bare EU-kommisjonen som presser på Norge for å få fortgang i saken. Det gjør også Efta-partnerne Liechtenstein og Island. Alle de tre Efta-landene må være enige om å innlemme nye lover i EØS-avtalen.
Disse tre omstridte direktivene er vedtatt i EU i 2918 og for lenge siden innført i EU-landene.
EU-kommisjonen ga i november tydelig beskjed om at de forventet at Norge og de andre Efta-landene var klare til å innføre disse direktivene før neste møte i EØS-rådet. Det er EØS-avtalens politiske organ der EU-kommisjonen er representert med den kommissæren som er ansvarlig for EØS og Efta-landene møter normalt med utenriksministrene.
En tidsfrist til mai?
EUs EØS-kommissær Maroš Šefčovič nevnte på møtet i november spesielt fire direktiver som han forutsatte var på plass før neste møte i slutten av mai. Det var fornybardirektivet fra 2018, energibyggdirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og Remit-forordningen. Den siste har som formål å bidra til mer velfungerende elektrisitets- og gassmarkeder i Europa. Remit-forordningen er ikke blant de sakene som nå ligger på regjeringens bord.
Før neste møte i EØS-rådet, 21. mai, er det tre møter i EØS-komiteen der direktivene kan innlemmes. Neste møte er 7. februar, men det er ikke på dagsorden der. Neste sjanse er 14. mars eller 8. mai om man skal nå den fristen som EU har forutsatt. Nemlig at det er på plass innen 21. mai.
Det er Stortinget som til slutt godkjenner om en EU-lov skal bli lov i Norge. Det betyr at vedtak i EØS-komiteen vil bli gjort med forbehold om Stortingets godkjennelse.
Efta-landene og EU-kommisjonen er blitt enige om å prioritere en gruppe direktiver, oversikten over den finner du her.