Det brygger opp til konflikt i regjeringen om fjerde energipakke, melder medier som Aftenposten, NRKog VG.

• Les også Anders Bjartnes' kommentar: Nå styrer Sp mot regjeringskrise

Fjerde energipakke kalles også «ren energi-pakken», «fjerde energimarkedspakke» eller «Vinterpakken». Den består av åtte rettsakter: fire forordninger og fire direktiver. Noen av disse er revisjoner av tidligere utgaver, og noen av disse tidligere utgavene er allerede tatt inn i EØS-avtalen.

Det er spesielt fornybardirektivet, el-direktivet og ACER-forordningen som har vært kontroversielle. De innebærer forslag som motstandere mener innebærer suverenitetsavståelse eller at Norge gir fra seg for mye kontroll over alt fra investeringer i ny energiproduksjon til hvor mye kapasitet som skal gjøres tilgjengelig for eksport via utenlandskablene.

• Lytt til vår podkast om fornybardirektivet og hvorfor det er kontroversielt.
• Her er en oversikt over alle nyhetssaker og innlegg i Energi og klima om EUs fjerde energipakke.

Ifølge opplysninger Aftenposten gjengir, er fornybardirektivet en av rettsaktene som Ap vil behandle i regjering torsdag. I tillegg vil de ta opp to mindre kontroversielle deler av pakken: Bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Begge er nye utgaver av tidligere rettsakter. Energieffektiviseringsdirektivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen i noen versjon, mens bygningsenergidirektivet er tatt inn i tidligere versjoner fra 2002 og 2010.

Hvorfor skal regjeringen behandle disse EU-lovene nå?

Norge har et stort etterslep av lovverk som skulle vært oppdatert med nye EU-regler. EU-kommisjonen har gitt klare signaler til Norge om at vi må rydde opp og få harmonisert lovverket. Grunnen er at det gir ulike konkurransevilkår dersom Norge deltar i det indre markedet uten å følge de samme spillereglene som de andre gjør.

EU har også vedtatt en større markedsreform i mellomtiden. Den omfatter blant annet en rekke oppdateringer av rettsaktene i fjerde energipakke. Energibyrået ACER har refset medlemsland som har vært trege med å iverksette disse nye reglene. Byrået advarer mot at denne tregheten kan være medvirkende til nye prissjokk for forbrukere som dem vi så i 2022. Og her har altså Norge ikke innført forrige sett med regler ennå.

Hva mener Senterpartiet?

Senterpartiet har landsmøtevedtak på at Norge må si nei til energipakken. Noe de også har tatt inn i partiprogrammet sitt. Sp har hele tiden vært tydelige på at de vil ha mer kontroll på produksjon og eksport av energi enn det dagens system åpner for, og på at vetoretten for norske kommuner i vindkraftsaker er viktig. Men viktigst i denne sammenhengen er at de i et års tid har vært tydelige på at de ikke en gang vil være med på å implementere deler av pakken, selv om de delene i seg selv ikke oppfattes som problematiske.

Enkelte av de andre rettsaktene i pakken har nemlig av blant annet Sps parlamentariske leder Marit Arnstad tidligere blitt omtalt som bagatellmessige. I 2023 avviste hun til og med at Sp ville stille noe ultimatum mot lovpakken, og åpnet for at det kunne gjøres en «sorteringsjobb». Siden har imidlertid partiet skjerpet retorikken: Nå understreker Arnstad igjen overfor VG at partiet ser på fjerde energipakke som en helhet, og ikke vil behandle deler av den. Noe også flere sentrale medlemmer av partiledelsen har gitt uttrykk for.

Hva mener Arbeiderpartiet?

Også i Arbeiderpartiet har denne pakken vært kontroversiell, og det er også en faktor at Fellesforbundet har tatt tydelig standpunkt mot pakken. Trond Giske har vært en tydelig representant for fløyen i partiet som lenge har vært skeptisk til innføringen av mange av EU-reglene på området. Men i akkurat denne saken har Giske vært tydelig i støtten til partiledelsen, og gitt utrykk for at han mener Sp tar kampen på feil sak.

For Fellesforbundet, Giske og andre skeptikere i Arbeiderpartiet er det nemlig først og fremst ACER-forordningen som er problematisk. Spesielt at det legges opp til at dette organet får mer myndighet. ACER ble innført ved en forordning fra 2009, og er EU-byrået som skal bistå de nasjonale reguleringsmyndighetene for energi. Blant annet ved at de megler i og tildels kan fatte avgjørelser i konflikter som omfatter strømutveksling mellom land.

• Les vår faktasjekk fra forrige gang ACER-debatten raste.

Frykten for det som kan komme: Vetoretten og det nye fornybardirektivet (2023)

Et argument som har vært særlig omdiskutert i forbindelse med fornybardirektivet, er om den såkalte kommunale vetoretten. Etter at vindkraftdiskusjonen blusset opp på slutten av 2010-tallet, ble det bestemt at i vindkraftsaker måtte nye konsesjoner også innarbeides i lokale reguleringsplaner, etter plan- og bygningsloven. I praksis betyr det at nye prosjekter er avhengige av lokal politisk støtte.

Erfaringer fra Sverige tyder på at dette er helt uproblematisk etter 2018-versjonen av direktivet, som er det som skal behandles nå. Men en ny versjon av fornybardirektivet ble vedtatt i EU i 2023. Og der kan det stille seg litt annerledes, og det advarer mange motstandere mot nå.

For det første krever nemlig det nye direktivet at det skal etableres ett nasjonalt kontaktpunkt for fornybarprodusenter. Siden NVE behandler konsesjoner mens kommuner godkjenner arealbruken, bryter norsk praksis med dette punktet. For det andre er det bekykmring for at kommuner i såkalte akselerasjonsområder, der det skal være forenklet saksbehandling for å få opp nye kraftprosjekter, kan bli overkjørt av kraftprodusenter. Men dette gjelder altså den nye utgaven av direktivet, som foreløpig ikke er oppe til behandling i Norge. Mer om dette i denne podkasten.

Samtidig har KS gjort en vurdering i et fagnotat som avviser at dette blir noe stort problem. «Konklusjonen er at med god nasjonal gjennomføring, vil direktivet ikke medføre noen vesentlige innskrenkninger av kommunalt selvstyre», skriver KS på sine hjemmesider. Hele fagnotatet kan du lese i pdf-utgave her.

(Red. anm.: I en tidligere versjon av artikkelen sto det at bygningsenergidirektivet ikke var tatt inn i EØS tidligere. Dette er rettet - en versjon av direktivet fra 2010 ble innlemmet i EØS-avtalen i 2022.)