EUs klimapakke: Hovedpunktene
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og kommissær Paolo Gentiloni under presentasjonen av klimapakken. (Foto: Claudio Centonze, EC Audiovisual Service)
EU-kommisjonen presenterte 14. juli en rekke forslag til hvordan unionen skal nå klimamålet for 2030 på minst 55 prosent utslippskutt (sammenlignet med 1990-nivået).
– Vi er best når vi kombinerer bruk av markedet med sosialt ansvar, sa kommisjonens president Ursula von der Leyen da hun presenterte lovpakken.
Hovedpunkter i klimapakken
Karbontoll (CBAM):En ny ordning vil bli innført gradvis fra 2026 og være fullt operativ i 2036. Gratis utslippskvoter til industrien vil bli faset ut over denne tiårsperioden.
Kvotemarkedet: Sektorene som er dekket av EUs kvotemarked skal ifølge forslaget kutte klimagassutslipp med 61 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 2005. I dag er 2030-målsettingen på 43 prosent. I kvotemarkedet reduseres den totale mengden tilgjengelige kvoter hvert år. Denne lineære reduksjonsfaktoren vil kommisjonen sette til 4,2 prosent. I dag er reduksjonen på 2,2 prosent årlig. I tillegg til den årlige kvotereduksjonen foreslås det å gjøre en engangsreduksjon av det totale antall kvoter (kvotetaket) på 117 millioner kvoter.
EU-kommisjonen foreslår at skipsfart skal innlemmes i EUs eksisterende kvotemarked. I tillegg skal det opprettes et eget kvotehandelssystem for veitransport og bygg.
Utslippskutt i sektorer utenfor kvotemarkedet:EU har nasjonale mål for kutt i utslipp innen transport, bygg, landbruk og avfall, sektorer som per i dag ikke er dekket av kvotemarkedet. Kommisjonen vil øke utslippskuttene i disse sektorene til 40 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 2005 (i dag er målet 29 prosent). Utslippskuttene er beregnet i henhold til landenes bruttonasjonalprodukt, slik at de rike landene må kutte prosentvis mer.
