EUs energikommissær Kadri Simson og olje- og energiminister Terje Aasland hadde en rekke møter i Brussel mandag og tirsdag. Høyt på dagsordenen står den fjerde energipakken, eller ren energipakke som den også kalles. Den vil blant annet styrke energibyrået Acers rolle.

Nå har Norge innledet samtaler med Kommisjonen om å innlemme disse direktivene i norsk lov. Det er kontroversielt. Regjeringspartner Sp er på krigsstien, særlig mot å utvide Acers rolle i Norge.

Stor pakke

Pakken består av fire såkalte forordninger og fire direktiver. Den erstatter kraftmarkedslovgivningen i tredje energimarkedspakke og mye annen EU-lovgivning på energi- og klimaområdet. Det var den tredje pakken som meldte Norge inn i Acer.

Norge innlemmet tredje energipakke i 2018. Det var hele ti år etter at den ble vedtatt og trådte i kraft i EU. Fjerde pakke ble vedtatt i 2018.

Hvor fleksibel?

– Er det mulig for Norge bare å ta deler av denne pakken og for eksempel ikke ta direktivet som styrker Acers rolle?

– Kommisjonen har understreket at det er fleksibilitet. Vi må nå finne ut hva det betyr for oss, sier olje- og energiminister Terje Aasland, og legger til: – Vi må ivareta det som er viktig for oss, som er sjølråderett over naturressursene våre. Vi ønsker kontroll over energisystemet og kontroll over bygging av utenlandskabler.

Aasland sier at han har diskutert dette i møtene med energikommissær Kadri Simson, og det har vært givende.

På en pressekonferanse etter møtet med Aasland sa energikommissær Simson at da denne rene energipakken ble vedtatt og innarbeidet i nasjonalt lovverk i. EU, fikk medlemslandene en viss fleksibilitet. Konkret nevnte Simson de ulike landenes energimiks som en grunn til fleksibilitet.

– Den samme fleksibilitet vil Norge få, svarte hun, uten å gå nærmere inn på hva det konkret betyr.

Norge er i EU-sammenheng spesielt, fordi ingen land har en så stor andel vannkraft i sitt strømmarked.

ESA mer katolsk enn paven?

Kommisjonen har lagt frem en aksjonspakke for å styrke vindkraft, også til havs. Der øker man fleksibiliteten for støtte til slike prosjekter. Eftas overvåkingsorgan (Esa) har blandet seg inn i kriteriene som den norske regjeringen har brukt ved utlysningen av havvind. Det har ført til en mindre utsettelse av søknadsfristen.

– Har du følelsen av at du som norsk energiminister er underlagt et organ Esa, som er mer «katolsk enn paven»?

– Jeg vil ikke si det slik. Efta følger opp det regelverket som til enhver tid er. Nå er det kommet en ny vindkraftpakke fra EU-kommisjonen som passer mye bedre for det vi har lagt til grunn for havvind. Det er jeg veldig glad for, sier Aasland og legger til med et smil:

– Du kan si at Norge har fått gjennomslag.

Endre samtalene med Esa

Aasland sier at han håper på bakgrunn av det Kommisjonen har lagt frem, at regjeringen får til en god samtale med ESA om det videre arbeidet rundt disse kriteriene.

– Esa har ikke konkludert. På Sørlige Nordsjø gjorde vi justeringer basert på signaler fra Esa. Det gjorde vi for ikke å miste tempo, sier han.

Aasland mener at det viktigste ved EUs pakke for vindkraft er at man får på plass flere kriterier for tildeling enn bare pris. Det vil konkret bety ting som teknologiutvikling, mer oppmerksomhet rundt bærekraft og sameksistens mellom havvind og andre næringer. I tillegg bygge kapasitet i leverandørindustrien.

–Det er kjempeviktig, sier han.

Aasland viser til at det å bygge kapasitet i leverandørindustrien er viktig for å få kostnadene ned.