Arbeiderpartiet og Senterpartiet har stått mot hverandre i denne saken lenge. Jonas Gahr Støre har egentlig hatt to valg. Han kunne ha skjøvet på beslutningen og utsatt behandlingen i regjeringen, slik at den ble liggende til over valget. Eller han kan legge opp til en behandling nå i vinter, for å få saken ryddet av veien.

EU-kommisjonen la i møtet i EØS-rådet før jul press på Norge. Kommissær Maroš Šefčovič ga klar melding om at han forutsetter at Norge innfører flere energidirektiver og mente at dette burde skje før neste møte i EØS-rådet som er 21. mai i år. Han nevnte konkret fornybardirektivet fra 2018, bygningsenergidirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og REMIT-forordningen.

Slik det nå ser ut, virker det som at Støre har bestemt seg for å ville avgjøre spørsmålet om innføring av dette regelverket i EØS-avtalen nå i vinter.

• Les også: Dette krangler Ap og Sp om

Det betyr at Senterpartiet enten må bøye av og akseptere at EU-regelverket i fjerde energimarkedspakke innlemmes i EØS-avtalen, eller gå ut av regjeringen. Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre fjerde energimarkedspakke, dersom Ap sier endelig ja. Høyre, Venstre og MDG vil gi Støre støtte, mens Frp, Sp, SV, Rødt og antakelig også KrF vil være imot.

Både VG og NRK meldte tirsdag kveld at saken skal opp på regjeringskonferanse torsdag.

«Senterpartiet har ikke en millimeter å gi», sier Sandra Borch til VG. Alexander Øren Heen var like tydelig i dagens utgave av Politisk kvarter på NRK.

Dette peker mot sammenbrudd i Sp/Ap-regjeringen. Å legge ned veto, noe som kan sette EØS-avtalen i spill, ser Arbeiderpartiet ikke ut til å være innstilt på.

«Vi kan ikke late som at det å ikke etterleve vår del av EØS-avtalen ikke har konsekvenser. Vi forventer at EU-landene overholder sine forpliktelser overfor oss. De må kunne regne med at Norge overholder sine», skriver statssekretær Maria Varteressian i Utenriksdepartementet i E24 denne uken.

At Donald Trump nå er innsatt som president i USA, skaper andre rammer for spørsmålet om innføring av EU-direktiver i EØS-avtalen som Norge har somlet med. Også Erna Solbergs regjering kunne ha vært vesentlig raskere på labben.

Norge er – som vi har hørt både fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og NHO sine folk de siste ukene – i fare for å komme i skvis mellom EU og USA fordi vi ikke er en del av EUs felles handelspolitikk. Norge kan komme til å trenge betydelig goodwill fra EU for ikke å bli stående alene – med betydelige negative følger for norsk næringsliv.

Det bredere sikkerhetspolitiske bildet taler også i retning av at Norge nå er sterkt tjent med å stå sammen med våre europeiske naboland.

Dette tilsier at Norge nå er tjent med å rydde unna konfliktsaker i forholdet til EU, slik at bordet er rent i det øyeblikket en eventuell handelsstrid med USA må finne sin løsning og andre spørsmål knyttet til sikkerhet og forsvar blir enda mer påtrengende.

Fra embetsverkets side har alle vurderinger knyttet til spørsmålet om innføring av fornybardirektivet fra 2018 ligget klar siden før jul. Dette direktivet er en ramme for annen lovgivning der norske interesser har sterkt ønske om å delta, slik for eksempel NHO Luftfart og flyselskapet Norwegian har pekt på i forbindelse med håndtering av EUs regelverk for biodrivstoff.

Det er spørsmålet om nasjonal handlefrihet i strømpolitikken og strømprisene debatten har kretset rundt. Lekkasjer har vist at Senterpartiets statsråder har presentert sine kort internt i regjeringen. Sps linje har også støtte i Ap, slik et intervju med stortingsrepresentant Mani Hussaini i Klassekampen onsdag viser. Trond Giske står på en linje i strømpolitikken som likner på Senterpartiets.

I dette bildet er det interessant å merke seg at alle tiltakene på strømpolitikkens område som Jonas Gahr Støre presenterte etter Aps sentralstyremøte tidligere i uken, ikke griper inn i kraftmarkedet som sådan. Støre vil ikke tukle med EØS-avtalen, der fri bevegelse av kraft er en grunnleggende regel og prisdannelsen overlatt til markedet. Derimot er det nettopp slik inngripen Trygve Slagsvold Vedum argumenterer for at Norge bør ha rett til å gjøre.

«Vi mener at det må utfordres: Vi må prøve», sa Vedum til VG forleden.

Forlenget strømstøtte, momsfritak på nettleie og slike tiltak kan gjennomføres også om Norge forsterker energisamarbeidet med EU. Her har Norge full handlefrihet.

Også i forhold til interne prosesser i Arbeiderpartiet og LO kan det være en fordel for Støre å få lagt striden om dette EU-direktivet bak seg. Ap-landsmøtet og LO-kongressen kan da forholde seg til andre spørsmål enn ja eller nei til fornybardirektivet hvis saken er avgjort.

Og det er, slik Terje Erikstad skrev i DN forleden, en genial forretningside for Norge å handle strøm med Europa. Vi selger en vare dyrt, og kjøper den tilbake billig. Den reelle debatten bør handle om hvordan vi fordeler gevinsten, mellom staten og private, og mellom folk og næringsliv i ulike landsdeler.