Under EUs hydrogenuke i Brussel ble utfordringer knyttet til CO₂-prising og kvotehandel presentert fra mange hold.

• Kvoteprisen i EU er nå 67 euro, mens den i februar var 100 euro. Lav kvotepris gir mindre incentiv til å investere i det grønne skiftet.
• Flere land i verden må innføre et kvotehandelssystem med høy pris for utslippskvoter, men det vil ta lang tid før for eksempel India eller afrikanske land vil akseptere samme pris på utslipp som i EU.

Et viktig tema på Hydrogenuka var hva som skal til for at det blir økt produksjon av grønt hydrogen. Det vil si hydrogen fra elektrolyse laget med fornybar energi.

Acer: Når ikke målene

Nylig la Acer frem en rapport om at det står dårlig til med utviklingen av grønt hydrogen i EU. Målet om 10 millioner tonn egenprodusert grønt hydrogen i 2030 når EU ikke, slik det ser ut nå. Konklusjonen er at det er for dyrt, markedet er ikke der og distribusjonen mangler.

I en paneldebatt på Hydrogenuken om karbonprising som et virkemiddel for det grønne skiftet, var det bred enighet om at innføring av kvotehandelssystem i flere land og med en høyere kvotepris enn i dag, vil være til stor hjelp. Det kan bidra til at grønt hydrogen blir lønnsomt.

En paneldeltager som var helt tydelig på det, var direktør i Indias departement for ny og fornybar energi, Abhay Bhakre. Han fremhevet karbonprising som kanskje det viktigste av flere virkemiddel. Men antydet at det ville ta flere år før dette er på plass.

Det vil si alt fra klimatiltak i industrien til å investere mer i fornybar kraft for å fase ut fossile kraftkilder. Og det trengs mye mer fornybar kraft for å lage grønt hydrogen.

Kan CBAM presse frem en løsning?

Det er vel et år til EUs karbontoll (CBAM) starter opp for fullt. Regjeringen har besluttet at CBAM skal bli en del av EØS-avtalen før utgangen av 2025. Til sist er det Stortinget som skal vedta dette.

Denne avgiften, som trappes gradvis opp over flere år, skal sørge for at kunstgjødsel, aluminium, jern og stål, hydrogen og strøm fra land uten CO₂-avgifter må betale en avgift ved import til EU/EØS. Dette vil hindre såkalt karbonlekkasje.

I tillegg er målet for EU at CBAM skal føre til at land i verden som eksporterer til EU/EØS, innfører et system der industrien betaler for utslipp om de skal slippe å betale karbontoll. 

Så langt skjer det i liten grad. Kina og India, som er storeksportører av CBAM-varer til Europa, har ikke et effektivt kvotehandelssystem.

På FNs klimatoppmøte i Baku er det også minimalt med fremgang for å få et verdensomspennende kvotehandelssystem der det blir betydelig dyrere å slippe ut klimagasser.

Kan hindre eksport

Direktør for produktledelse i Yara Clean Ammonia, Vibeke Rasmussen, deltok i panelet i Brussel denne uken. Hun var tydelig på at CBAM skaper like konkurransevilkår i EU/EØS mellom produkter som lages her og import. Noe hun fremhevet som bra, men det som bekymret henne, var eksporten. Slik CBAM-reglene er utformet, vil for eksempel Yara betale for utslipp for den kunstgjødselen de lager i Europa (Norge) og som de eksporterer utenfor Europa.

Kina kan eksportere sine rene produkter til Europa og slippe karbontoll. Derimot kan de sende produkter laget uten å betale for utslipp til de ikke-europeiske markedene. Dermed vil renere europeisk kunstgjødsel eller andre CBAM-produkter tape i konkurransen på eksportmarkedet.

Dette «smutthullet» i CBAM kan også bidra til at det er mindre interesse i fattigere land for å innføre en pris på alle CO₂-utslipp. Det holder med å sørge for at det som sendes til Europa, er rent.

Mangler teknologi og finansiering

I paneldebatten på Hydrogenuken ble likevel CBAM fremhevet som et virkemiddel som ville presse frem karbonprising. Men flere, blant dem UNIDOs Luis Umanzor, pekte på at land for eksempel i Afrika, manglet både teknologi og finansiering for å kunne tilpasse seg CBAM ved å innføre karbonprising.

The Economist skrev nylig at 90 prosent av Zimbabwes jern og stål eksporteres til EU. Mosambik sender 60 prosent av sin aluminiumsproduksjon den samme veien. Dette er eksempler på to fattige land som vil bli rammet hardt av CBAM og som i de internasjonale forhandlingene fremhever at de historisk har hatt lite utslipp, fordi de ikke har hatt noen industri. De mener at dagens utslipp må prises ulikt i land som f.eks. Norge og Mosambik.

Justere CBAM?

Det pågår en intern debatt i EU om hvordan en skal komme utviklingsland i møte. Kritikken mot CBAM fra flere av EUs handelspartnere øker.

EUs tidligere handelskommissær Pascal Lamy har i dette notatet fra tenketanken Europe Jacques Delors kommet opp med konkrete forslag til hvordan EU kan dempe kritikken fra utviklingsland. Det går blant annet gjennom teknisk og finansiell støtte. På den måten mener Lamy at CBAM også kan bli en mekanisme for grønn utvikling i de fattigere landene.  Men en av hans forutsetninger er at EU gjør justeringer i CBAM og forlater tankegangen om at alle skal passe inn i det samme opplegget.

Problemet med det er at da kan CBAM bli mindre effektiv og presset for økte CO₂-priser avtar, som igjen kan bremse det grønne skiftet.