Lekket utkast til EUs nye Arktis-strategi demper planer om oljeforbud
I slutten av september kunne Energi og Klima sitere talspersoner i kommisjonen på at EU fortsatt ville jobbe for å forby olje og gass i Arktis. Et lekket utkast til EUs nye Arktis-strategi går langt i å bekrefte opplysningen.
«I tråd med den felles meddelelsen om Arktis fra 2021 står EU fortsatt ved sin forpliktelse til å sikre at olje, kull og gass blir liggende i bakken, også i arktiske områder», heter det i utkastet Energi og Klima har sett.
Strategien kan fortsatt endres før endelig vedtak i kommisjonen tirsdag.
Siktet mot «internasjonalt forbud» i 2021
I strategien fra 2021 lovet EU-kommisjonen å arbeide for en internasjonal, juridisk bindende avtale mot utbygging av nye olje- og gassressurser i Arktis og tilgrensende områder. Avtalen skulle også hindre kjøp av fossilt brensel fra slike utbygginger.
Det nye utkastet gjentar derimot ikke eksplisitt løftet om å arbeide for en juridisk bindende avtale mot nye utbygginger og kjøp fra disse.
I stedet heter det at EU skal prioritere fornybar energi og fossilt brensel som ikke er produsert i Arktis. Kommisjonen skal samarbeide med partnere for å hindre utbygginger som «utgjør en trussel mot det arktiske økosystemet».
Ordlyden er mindre forpliktende og retter seg mot miljøskadelige utbygginger fremfor alle nye utbygginger. Henvisningen til 2021-strategien gjør likevel at teksten vanskelig kan leses som et entydig brudd med den tidligere linjen.
Flere medier har skrevet at EU-kommisjonen nå går mot å droppe forbudsplanene sine.
Rådgiver i Greenpeace og MDG-politiker Paal Frisvold, er uenig i den fremstillingen.
– Dette minner om flisespikkeri. EU sier eksplisitt at de står ved ordlyden fra 2021 som inneholder mål om internasjonal avtale og mulighet for ikke å kjøpe petroleumsprodukter fra Arktis. Det står også svart på hvitt at alt av kull, olje og gass skal forbli under bakken, sier han til Energi og Klima.
Peker på gruveprosjekt i Finnmark
Strategien beskriver flere prosjekter som kan bidra til å utvinne råvarer viktige for Europas økonomiske sikkerhet. Blant dem er Nussir-gruven ved Repparfjorden i Finnmark, Sakatti-prosjektet i Finland og ReeMap i Sverige.
Faktaboks om EUs strategiske gruveprosjekter i nord
- Nussir, Norge: Kobbergruve under utvikling ved Repparfjorden i Finnmark, med gull og sølv som biprodukter. Eid av kanadiske Blue Moon Metals. Fikk strategisk EU-status i juni 2025.
- Sakatti, Finland: Planlagt gruve med kobber som hovedprodukt, samt blant annet nikkel og kobolt. Utvikles av Anglo American. Fikk strategisk EU-status i mars 2025.
- ReeMAP, Sverige: LKABs satsing på utvinning og foredling av sjeldne jordarter og fosfor, blant annet fra restmaterialer etter jernmalmutvinning. Omfatter prosjekter i Kiruna, Gällivare og Luleå. Fikk strategisk EU-status i mars 2025.
Prosjektene er utpekt som viktige for å sikre Europas råvareforsyning. Statusen gir hjelp til å finne finansiering og samarbeidspartnere. For prosjekter i EU innebærer den også prioritet og kortere frister i tillatelsesbehandlingen. Den gir ikke automatisk penger eller godkjenning. Slike regler krever at EUs råvareforordning innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i Norge.
Derimot fastholder EU motstanden mot gruvedrift på havbunnen inntil kunnskapshull er tettet, og nødvendige miljøregler er på plass. Utkastet understreker behovet for å respektere urfolks rettigheter og for å gjøre miljøutredninger for gruver og fornybarprosjekter.
«EU vil fortsette å argumentere mot gruvedrift på havbunnen inntil kunnskapshullene om økosystemene i dyphavet er tilstrekkelig fylt» heter det i utkastet.
Vil ha eget maritimt sikkerhetssenter
Mens strategien fra 2021 la stor vekt på fredelig samarbeid og grønn omstilling, beskriver utkastet et Arktis preget av russisk opprustning, kinesiske ambisjoner og kamp om ressurser. EU vil etablere et «nordlig naboskap» med likesinnede partnere som Norge, Island og Canada, og regelmessige toppmøter.
Til tross for spenningene om Grønland i 2025 og tidligere i 2026 omtales USA i en forsonlig tone. EU vil videreføre et «pragmatisk transatlantisk samarbeid basert på felles interesser og verdier».
Utkastet fremhever også avtalen mellom Grønland, Danmark og USA fra september 2026 som et bidrag til felles sikkerhet i Arktis. Avtalen åpner for økt amerikansk militær tilstedeværelse, samtidig som den bekrefter dansk suverenitet og grønlendernes rett til selvbestemmelse.
Satsingen på sikkerhet blir nå mer konkret. EU-kommisjonen vil ifølge utkastet opprette et nytt «maritimt sikkerhetssenter» og et eget «kabelsenter» for overvåking, beskyttelse og reparasjon av undersjøiske kabler. I tillegg skal kommisjonen utrede felles innkjøp og deling av isbrytere og atomdrevne fartøy.
