Marine Le Pen vil smadre EU – og energisamarbeidet
Skyggen av Marine Le Pen har veid tungt over fransk politikk de siste 20 årene. Etter at hun tok over for sin far har hennes høyrenasjonalistiske bevegelse Nasjonal samling vokst til å bli den desidert største partigruppen i parlamentet, og meningsmålingene på godt over 30 prosent oppslutning gir henne tilsynelatende en realistisk vei til Elyseepalassets gyldne kontorer. I mai 2027 kan Marine Le Pen være Frankrikes president.
– I mai vil Frankrike ha en ny president og et nytt parlamentarisk flertall. Og høsten 2027 skal to store europeiske nasjoner, Italia og Polen holde parlamentsvalg. Vi må 33 år bakover I tid for å finne et slikt sammentreff av valg i de store europeiske landene, erklærer Le Pen, som mener Europa står overfor en «renessanse».
Idéene hennes bekymrer store deler av det politiske Europa, for Le Pen lover ikke bare en revolusjon i Frankrike. I manges øyne truer hun med å rive ned hele det europeiske prosjektet, midt i en tid preget av flerfoldige akutte kriser; energipriser, handelskriger og ikke minst krigen i Ukraina står høyt på dagsorden.
Vil kutte fransk EU-bidrag med halvparten
At Le Pen lusker rundt i Brussel skaper tidspress for topplederne i Det europeiske rådet, som samles torsdag 15. og fredag 16. oktober. De må få til en avtale om EUs langtidsbudsjett, og helst langsiktige støtteordninger for Ukraina, før hun tar makten.
– Frankrikes bidrag til EU-budsjettet har eksplodert siden 2017, og er nå på nesten 10 milliarder euro i året. Det forklarer med rette hvorfor de franske statsfinansene er bekymringsverdige, noterer Le Pen, og utelukker å godkjenne et bidrag på mer enn 5 milliarder euro.
Et slikt mindre bidrag ansees som uakseptabelt for resten av EU, som nå forhandler om et budsjett i størrelsesorden 1500 til 2000 milliarder euro.
Pressekonferansen hennes avholdes i 26. etasje på luksushotellet The Hotel – Hotellet Donald Trump fullbooket i 2017, under sitt første Nato-toppmøte. Under det møtet kom de første alvorlige truslene fra Trump om å trekke seg ut av Nato hvis ikke medlemslandene møter toprosentsmålet. Le Pen, på sin side, varsler at hun ikke vil gi Ukraina ett øre.
– Frankrike er ikke lenger i en finansiell posisjon for å gi bistand til Ukraina. Vi kan ikke lenger finansiere Ukraina, så denne pengestøtten vil opphøre, slår hun fast.
Aasland: Frykter at krisen i Midtøsten kan åpne EU-debatt om import av russisk olje og gass
Oppgjør med «klimahykleriet» og sanksjoner mot Russland
For å smøre den franske økonomien, må landet bryte med «klimahykleriet» og sanksjonene mot Russland. EU har redusert andelen energi som kommer fra Russland betraktelig, og skal fase ut all russisk gass innen neste sommer. Men Le Pen tror ikke noe på det.
– Europa har fortsatt å kjøpe russisk olje og gass, til en veldig høy pris. Mitt forslag har vært å forhandle med de andre store produsentlandene om å senke prisen for olje og gass slik at Russland tjener mindre, sier Le Pen.
– Vi vil foreslå en ekte retning som vil være i tråd med Paris-avtalen. Nasjonal samling har aldri vært klimaskeptisk, men vi har alltid bekjempet klimahykleri, som går ut på å øke avgifter for skattebetalerne gjennom manipulative miljøargumenter, sier hun videre.
Blant annet foreslår presidentkandidaten at bidraget til EU-budsjettet skal beregnes ut ifra karbonintensiteten i medlemslandene. Frankrike, med sin atomkraft, har en relativt lav karbonintensitet, mens Le Pens venner i Polen og Italia har en høy andel kull- eller gasskraft.
Hun ønsker også å endre EUs karbontoll CBAM slik at den kun ilegges varer som Europa produserer selv. Kunstgjødsel, som Europa er nettoimportør av, bør ut av ordningen. Norge og selskapet Yara er en av Europas største kunstgjødselprodusenter, og har forsvart CBAMs integritet.
Foreslår «Frankrikepris»
Generelt har Le Pen tatt flere steg mot sentrum, i det analytikere beskriver som et forsøk på å gjøre seg selv mer spiselig for flere velgere. Hun forkaster derfor ikke behovet for klimapolitikk lenger. Men hun vil kun ha europeisk klimapolitikk der det er direkte i franske økonomiske interesser.
For eksempel gjennom eksport av atomkraft, vannkraft og geotermi, teknologier der Frankrike er ledende. Hun vil gjenopplive atomkraftsamarbeidet Euratom og eksportere kjernekraftanlegg til Belgia, Polen og Italia.
– I stedet for å bygge russiske, amerikanske eller kinesiske reaktorer, kan europeiske land samarbeide med Frankrike om teknologien, foreslår hun.
Samtidig ønsker hun å bryte med markedsprinsippene i det europeiske energimarkedet, ved at den franske staten skal sette én nasjonal kraftpris, en slags fransk versjon av Norgespris, og deretter forhandle eksportpriser med nabolandene. Generelt likner forslagene hennes på Fremskrittspartiers eller Senterpartiets i Norge, for Le Pen ønsker også å senke merverdiavgiften på energi til 5,5 prosent.
– Dette vil gi husholdningene i Frankrike tilbake sin kjøpekraft, og evnen til å forbruke, spare og finansiere nye investeringer, som vi i Frankrike og Europa sårt trenger.
Marine Le Pens opptreden i Brussel sender sjokkbølger inn i rådsbygget der EUs ledere er samlet. For de sliter allerede med å bli enige om det meste. Hvis de må forhandle med Le Pen og hennes nasjonalistiske politikk, blir samtalene enda vanskeligere. Med mindre Le Pen får flere kollegaer fra ytre høyre ved sin side.
– Gitt de eksistensielle valgene vi patrioter i alle europeiske land må ta i månedene som kommer, så er jeg fullt klar over alvoret i det politiske øyeblikket som kommer. Det Europa av nasjoner som jeg har kjempet for i flere tiår, er i ferd med å bygges foran våre øyne, endelig, etter så mange forferdelige mislykkelser, sier Le Pen.
Hun haster hjem med toget til Paris. Ankelmonitoren hun har på benet holder henne fra å være for lenge borte fra sitt hjem.
