– Vi har gått svært grundig til verks og utredet et bredt spekter av tiltak, likevel kommer vi ikke i mål til at Norge kan holde seg innenfor utslippsbudsjettet fra EU. Det viser at Norge har en stor jobb foran seg. Mye må gjøres parallelt, og mange virkemidler må på plass. Stat, kommune og private aktører må samarbeide, sier miljødirektør Ellen Hambro.  

Tiltakene som skal kutte utslipp spenner fra økt satsing på karbonfangst og lagring til at folk skal spise mindre kjøtt. 

Hambro takker nå av som direktør etter 18 år i Miljødirektoratet. Den rapporten som hun presenterte onsdag, er et dypdykk i hvordan det går med klimakuttene som Norge skal gjøre sammen med EU for å oppnå klimamålene for 2030. 

Hovedkonklusjonen er at det ikke går så bra og at det ikke finnes noen snarvei til klimamålene.

ETS en sovepute? 

I Norge har tilslutningen til EUs kvotehandelssystem (ETS) blitt en klimapolitisk sovepute. Men med lave kvotepriser er ikke dette et tiltak som gjør at bedriftene investerer nok i klimatiltak. Derfor må Norge, slik også EU gjør, kombinere ETS med andre tiltak, slår rapporten fast. 

ETS-pilaren dekker kvotepliktige utslipp i industri, energiforsyning og petroleum, samt deler av utslippene fra sjøfart og luftfart. 

Kvotesystemet er viktig for å sikre lik pris på tvers av aktører og land i Europa.  Men kvoteprisen er per i dag for lav og for uforutsigbar til å utløse milliardinvesteringene som er nødvendig for å kutte utslippene fra norsk prosessindustri. Derfor mener Miljødirektoratet at det må settes inn flere tiltak og viser til at i EU er kvotesystemeten del av pakken med reguleringer som sammen skal sikre omstilling – og at utslippene i ETS-pilaren holder seg under kvotetaket. 

Ikke-kvotepliktig sektor 

Ikke-kvotepliktig sektor (innsatsforedelingen) dekker transport, jordbruk og litt til. Her vil Norge, ifølge rapporten, gå på et underskudd på 8 millioner tonn CO₂ frem til 2030, dersom alle tiltakene som Miljødirektoratet har utredet gjennomføres. 

«Gapet kan fylles med ytterligere bruk av biodrivstoff eller bruk av EUs fleksibilitetsmekanismer. Biodrivstoff er dyrt og har usikker klimaeffekt. Avansert biodrivstoff har en samfunnsøkonomisk merkostnad på 7000 kr/tonn. Dette er mye dyrere enn de aller fleste tiltakene Miljødirektoratet har utredet. Hvor mye EU-fleksibilitet som vil bli tilgjengelig, og hva prisen for å kjøpe slike utslippskutt i andre EU-land blir, er svært usikkert,» konkluderer rapporten. 

Også var det skogen 

Den tredje pilaren i klimasamarbeidet med EU er LULUCF  (skog- og arealbrukssektoren). Her vil det bli betydelige utslippsgap.  

«Nedbygging av arealer gir betydelige klimagassutslipp hvert år. Det viktigste tiltaket på kort sikt er å redusere nedbygging og annen omdisponering av karbonrike arealer. Redusert nedbygging er også positivt for naturmangfold og andre miljøverdier,» heter det i rapporten. 

Kjøp av skogskreditter er et annet tiltak. Men rapporten viser til at det er usikkert om det blir noe å kjøpe, og det kan bli dyrt.  I tillegg vil en ikke før 2030 vite hva som er er effekten av felleseuropeiske reguleringer og EU-landenes nasjonale klimapolitikk.  

Miljødirektoratet gjentar sine anbefalinger om ambisiøse kutt i utslippene når Norge nå skal levere inn nye utslippsmål frem mot 2035.  Miljødirektoratets anbefaling er et mål på 80 prosent utslippskutt, der 60 prosent av kuttene skal tas innenlands. Noe som fikk bred tilslutning i høringen. 

– 2024 var det varmeste året noensinne, og vi trenger å øke tempoet på omstillingen til lavutslippssamfunnet. Det er urolige tider i verden og mange utfordringer å ta fatt i, men viktigere enn noen gang at ikke klimaomstillingen havner i bakleksa, sa miljødirektør Ellen Hambro på pressekonferansen.