Hele 68 prosent av de spurte i EU sier de ofte møter informasjon eller nyheter de mener er feilaktige. Det viser en spørreundersøkelse som EU-kommisjonen offentliggjorde nylig. 

Dette er 10 prosentpoeng mer enn foran forrige valg for fem år siden. I forkant av valget til Europaparlament har EU styrket beredskapen mot såkalt «fake news» og desinformasjonskampanjer, blant annet gjennom opprettelsen av EDMO (EU Digital Media Observatory).

Kommisjonen har laget en egen nettside om hvordan de forsøker å demme opp for økende desinformasjon og «fake news.» Det er alt fra politiske partier, politiske grupperinger, andre nasjoner og enkeltpersoner som står bak.

Løgnen om karbonpass

Temaene som går igjen i kampanjene er klima, krigen i Ukraina, innvandring og LGBT-rettigheter.

Når det gjelder klimapolitikk har kampanjene ofte to hovedhensikter: Undergrave EUs troverdighet og å få velgere til å stemme på partier som vil reversere klimapolitikken.

«Hver EU-borger skal få et karbonpass, slik at EU kan måle CO₂-utslipp for hver person, og på bakgrunn av dette for eksempel nekte deg å reise om du har brukt opp CO₂-kvoten.» Dette er en av de falske meldingene som faktasjekkerne i franske AFP sporet tilbake til nettroll.

Det franske nyhetsbyrået AFP har over flere år bygget opp en tjeneste som faktasjekker både sosiale og redaktørstyrte medier og regnes som ledende på dette området.

Forbudt å reparere bil?

Et annet klimaeksempel er at EU hadde forbudt noen å reparere en bil som er eldre enn 15 år. I Sverige var det i forbindelse med loven om restaurering av natur nettroll som på sosiale medier hevdet at det nå ikke ville være mulig å drive noen form for landbruk i beskyttede områder.

I Tyskland publiserte det ytre høyrepartiet AfD «gladnyheten» om at Frankrike hadde forbudt vindmøller. Det som hadde skjedd, var at noen som klaget hadde fått medhold, fordi noen vindmøller brøt med støyforskriftene, skrev France 24 nylig.

• Les ekspertintervju: Internasjonale nettverk fôrer klimaskeptikere med argumenter

EUs ambisiøse klimapolitikk er vedtatt, skal settes ut i livet, og dermed kommer også reaksjonene. Dette åpner for nettroll. Saker som den om karbonpass fant veien til ytre høyrepartier som AUR-partiet i Romania. De brukte dette for å understreke at velgerne burde stemme på et parti som sto for nasjonale verdier og avviste denne typen EU-politikk.

I Sverige har TV4 i vår avslørt hvordan Sverigedemokratene står bak en rekke falske kontoer på sosiale medier og har spredd løgner om politiske motstandere. Det er særlig innvandringspolitikken de har konsentrert seg om. Sverigedemokratene er den borgerlige regjeringens støtteparti, men har også ment at man burde skrote EUs store klimapolitiske pakke «Fit for 55.»

EU er et lett bytte

Ifølge denne artikkelen i EU News har EUs utenrikstjeneste EEAS avdekket 17000 tilfeller av desinformasjon de siste årene. Russland identifiseres som den store synderen og står for rundt 11 prosent.

EU fremstår som et lett bytte for slike kampanjer. Grunnen er at beslutningsprosessene er komplekse. Det er flere institusjoner som tidvis konkurrerer om oppmerksomheten.

Ytre høyrepartiene i Europa er mye bedre på sosiale medier enn sine konkurrenter.

ID som er en av de ytre høyregruppene i Europaparlamentet hadde i mars i år 1,3 millioner følgere på sosiale medier, mens det konservative EPP hadde 167.000. ID består av partier som Le Pens Nasjonal Samling i Frankrike og Wilders parti i Nederland.

Ytre høyrepartiene er kongen av «Tik Tok» i alle EU-land. Det viser Politicos analyse som du kan lese her.