Alt i april vil Stortinget få proposisjonene med de tre direktivene som førte til at Sp trakk seg fra regjeringen. De tre direktivene er fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet. Alle fra EUs såkalte ren energipakke som ble vedtatt i 2018-19. Stortinget vil dermed kunne behandle de tre sakene i vårsesjonen.

Europautvalget i Stortinget møtes normalt en gang i måneden. Møtene skjer bak lukkede dører, men referatet offentliggjøres noen dager etterpå.

Rekker ikke mai

EU-kommisjonen hadde egentlig satt en frist til mai for å få direktivene vedtatt. Det skjedde på møtet i EØS-rådet i november i fjor. Nå er teksten til EØS-komitebeslutning til behandling på EU-siden. EØS-komiteen er der Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein møter EU-kommisjonen og formelt tar inn nye EU-direktiver i EØS-avtalen.

Til møtet i november ble det laget en liste over 23 EU-lover eller rettsakter der Efta-siden og EU-kommisjonen er enige om at dette er EU-lover der en skal jobbe for å konkludere raskt. Men i notatet er det ingen tidsfrist.

Loven om nullutslippsindustri

I møtet i Europautvalget var flere av representantene opptatt av EUs lov om nullutslippsindustri (Net Zero Industry Act). Et av de viktige punktene er om norsk sokkel skal godkjennes som EU-lager for CO₂. Uten at NZIA innlemmes i EØS-avtalen, vil ikke olje- og gassindustrien i EU få godkjent CO₂ injisert på norsk sokkel i EUs mål om å lagre 50 millioner tonn årlig innen 2030.

Velger regjeringen å si nei, kan det «medføre en konkurranseulempe sammenlignet med lagerprosjekter i EU og svekke interessen for å investere i lager på norsk sokkel,» ifølge dette brevet fra Offshore Norge til Næringsdepartementet.

På møtet sa Aasland: «Det er en diskusjon om hvordan dette påvirker norsk olje- og gass-industri og den lagringskapasiteten som ligger på norsk sokkel. Vi vurderer at det ikke nødvendigvis ligger innenfor EØS-avtalens saklige og geografiske virkeområde, og det jobbes nå opp mot EU for å få de riktige og gode avklaringene på det.»

Men han kom ikke med noe tidspunkt for når dette kan bli en del av EØS-avtalen.

Hva må EU endre?

Nikolai Astrup fra Høyre var en av dem som ville vite hvilke konkrete nasjonale interesser som var utfordret i de fem gjenstående rettsaktene som regjeringen sier de skal vente fem år til med å implementere.

Dette er de andre fem rettsaktene i ren energipakke fra 2018-19. Regjeringen har varslet at den ikke vil innføre disse i neste stortingsperiode.

Aasland viste til at regjeringen mener at markedsregelverket i EU «må ha større avklaringer på hvordan dette skal utvikles basert på at det er forstyrrelser nå, uheldige konsekvenser i enkeltsituasjoner, enkelttimer.»

– Da bør vi prøve å bruke det tidsrommet vi har nå, til å påvirke og sørge for at vi får en utvikling av et kraftsystem som blir mer stabilt og mer forutsigbart for husholdningene og privatfolk, men også for industri og næringsliv, sa Aasland. 

Peker på Tyskland

Også utenriksministeren ble utfordret om hva som konkret utfordrer nasjonale interesser.

Espen Barth Eide svarte at «et sentralt tema som vi står sammen med de nordiske landene om, er at det burde vært flere prissoner i Tyskland. Det at det er én enhetspris i Tyskland, er et problem for land med de energimiksene vi har i nordiske land.»

Han la til at dette er ett eksempel på grunnen til at regjeringen venter med de fem siste rettsaktene.

Det at Tyskland er en prissone og har dårlig nettkapasitet, skaper høyre strømpriser i nord når det blåser lite. Disse importerer så Norge og Sverige, slik det skjedde like før jul.

Sverige har stanset å bygge en kabel til Tyskland på grunn av dette. Og den svenske energiministeren Ebba Busch har vært tydelig i sine kritiske meldinger til Tyskland, senest på siste energiministermøte i EU.

I Tyskland er det ikke noen stemning for å dele opp landet i flere prissoner. EUs energibyrå Acer har hatt saken på sitt bord lenge. Det er EU-kommisjonen som i tilfelle kan pålegge Tyskland å dele landet opp i flere prissoner. Det er lite trolig at det vil skje.