Uro i Midtøsten kan gi europeere en kald vinter
Krigshandlinger mellom Israel, USA og Iran har sendt olje- og gassprisene inn i en berg-og-dalbane. Europa er spesielt utsatt for forstyrrelser i gassleveransene.
Qatarske LNG-skip leverer om lag 10 prosent av all flytende gass som brukes i Europa. FOTO: NTB / AP Photo
At Iran stenger Hormuzstredet er lite sannsynlig, men konsekvensene for Europa ville være dramatiske, viser en fersk analyse fra Oxford Institute for Energy Studies (OIES). Gassprisene ville gått i taket – med et kaldt gufs over Europa til vinteren som følge.
Siden Israel først angrep Iran 11. juni, har gassprisen i Europa steget fra 34 euro/MwH til over 41 euro/MWh. Så, etter snakk om våpenhvile og en tilsynelatende retur mot normalen, sank prisen markant tirsdag morgen, da den stabiliserte seg rundt 36 euro/MWh.
EU avhengig av arabisk LNG
Omtrent 20 prosent av verdens flytende naturgass (LNG) blir fraktet gjennom Hormuzstredet. 12 prosent av denne LNG-en går videre til EU-land.
I tillegg til norsk, amerikansk, algerisk og russisk gass, er EU-land avhengige av hovedsakelig qatarsk LNG.
I 2024 kom 10,4 prosent av EUs import av LNG fra Qatar. Det er særlig land som Italia, Belgia og Polen som kjøper gass fra Persiabukta.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Flashback til 2022
Dersom Iran lyktes med å stenge Hormuzstredet totalt, ville Europa mistet tilgang på 30 milliarder kubikkmeter med LNG, viser analysen fra OIES.
Skjer det, blir det flashback til høsten 2022, da Russland begynte å skru av gasstilførselen til Europa. Gassprisene i Europa kan stige til 86 euro/MWh, altså mer enn dobles fra de nåværende nivået, ifølge OIES.
– Det er tydelig at et prissjokk som det vi så i 2022 kan ha alvorlige konsekvenser for statsbudsjettene i Europa og Asia, skriver OIES i analysen.
Ikke bare å gasse på
Svingninger i leveransene av LNG fra Persiabukta kan ha store konsekvenser på gassprisen i Europa, selv om de representerer en relativt liten del av importen.
Siden EU har skrudd ned importen av russisk gass, er nå 40 prosent av gassen som forbrukes i Europa LNG.
60 prosent av denne LNG-en, altså 24 prosent av gassen totalt, kjøpes på spotmarkedet, og ikke gjennom langsiktige kontrakter.
LNG-en går altså til høystbydende, og det er ikke bare å erstatte frafallet.
Dersom tilførselen av LNG fra Qatar strupes, vil europeere måtte konkurrere med asiater for å kjøpe det som er igjen.
Kald vinter
Den største utfordringen for EU er at gassprisen er prisangivende for strømprisen 55 prosent av tiden. Dette er ventet å vedvare til tross for en nedgang i gasskraftverkenes andel av strømproduksjonen.
Dersom kontinentet opplever et gassprissjokk, vil det raskt oversettes til et strømprissjokk. Særlig vil sjokket gjøre seg gjeldende i land der gasskraft er den viktigste kilden til strømproduksjon, der det kan bli mulig stans i industriell produksjon.
EU-kommisjonen har nå lagt frem planer om å totalt fase ut russisk gass. Det skal skje innen 2027 og det styrker behovet for LNG-import på kort sikt.
Og det er lite gass i de europeiske reservene. Det viser en oversikt fra analysebyrået Bruegel.
EU endte vinteren 2024 til 2025 med 37 milliarder kubikkmeter lagret, sammenliknet med 65 milliarder etter vinteren 2023 til 2024.
En stor utfordring er at gasskontraktene i Europa tegnes av bedrifter, som er prisavhengige, uten koordinering på EU-nivå.
Dette skaper en fragmentert tilnærming, som kan gjøre at bedrifter tegner langtidskontrakter forbi 2030, når etterspørselen i EU anslås å synke, skriver Bruegel.