15. februar endte prisen på utslippsrettigheter – kvoteprisen – på 57,9 euro per tonn i markedet. For et år siden, 21. februar 2023, ble det foreløpig høyeste prisnivået nådd med 101,3 euro.

Den norske stat tok inn 2,59 milliarder kroner på salg av kvoter i 2023. På statsbudsjettet for 2024 har regjeringen beregnet at inntektene blir på 2,83 milliarder. Men regnestykket var basert på en kvotepris på over 90 euro. Et prisfall på 30 prosent vil på årsbasis altså gi nær en milliard mindre inn på statsbudsjettet.

Store inntekter til klimaformål

En kvote gir rett til å slippe ut et tonn CO₂ for selskapene som er med i EUs kvotesystem (EU ETS). Systemet dekker sektorene kraft og varme, energiintensiv industri, luftfart og skipsfart.

EU vedtok i fjor en stor reform av kvotesystemet. Skipsfart er inkludert fra i år. Taket på antall kvoter skal senkes hurtigere år for år slik at utslippene de neste årene blir redusert i tråd med EUs klimamål for 2030.

Medlemslandene har store inntekter fra auksjoneringen av kvotene som selskapene må kjøpe for å dekke inn sine utslipp. I 2022 var dette over 400 milliarder kroner. Reformen innebærer at medlemslandene heretter skal bruke alle disse inntektene på klima- og energitiltak, mot tidligere minst halvparten.

Kravet til hvordan pengene brukes, er også skjerpet inn – det er nå et rettslig bindende krav at auksjonsinntektene skal gå til klimaformål. En del av inntektene går også til EU sentralt og finansierer Innovasjonsfondet og Moderniseringsfondet.

Norge har unntak fra krav om bruken av inntektene fordi budsjettspørsmål ikke er en del av EØS-avtalen (mer om dette nedenfor).

Årsaker til prisfallet

På lang sikt bør innstrammingen av kvotemarkedet føre til økt knapphet på kvoter. Likevel har fallet i kvoteprisen vært markant siden fjerde kvartal i fjor. Flere faktorer har bidratt:

• Sol og vind: EU-land bygger ut sol- og vindkraft i høyt tempo. Dette erstatter kull- og gasskraft, noe som senker etterspørselen etter kvoter.
• Ekstra-salg: I en analyse av markedsutviklingen i 2023 peker London Stock Exchange Group (LSEG) på at EUs satsing på fornybar energi i RepowerEU-planen innebar å fremskynde auksjonering av utslippskvoter – altså tilføre flere kvoter til markedet. Inntektene brukes til å finansiere RepowerEU, som skal gjøre EU uavhengig av russisk fossil energi.
• Gasspris: De siste månedene har prisen på gass i Europa falt mye: Den ligger nå på rundt 25 euro per MWh – mer enn halvert siden oktober og tilbake på et nivå som sist ble sett i 2021. Gasskraft utkonkurrerer dermed den mer forurensende kullkraften i kraftmarkedet, noe som senker etterspørselen etter kvoter. En mild vinter har bidratt ytterligere.
• Industrinedgang: Svak økonomisk vekst og økte kostnader har gitt lavere aktivitet i industrien og dermed mindre etterspørsel etter kvoter.

LSEGs analytikere trekker også frem at økende oppslutning om høyreradikale og nasjonalistiske politiske partier ved valget til Europaparlamentet i juni kan påvirke EUs klimapolitikk i mindre ambisiøs retning og dermed også presse kvoteprisen nedover. Samtidig erkjenner de at EU-kommisjonen holder fast ved en ambisiøs klimapolitikk med sin anbefaling om å kutte 90 prosent av utslippene innen 2040.

For 2024 peker LSEG på fortsatt svak økonomisk vekst og dermed videre fall i etterspørselen fra industrien. Kvotesalget i RepowerEU vil også bidra til å presse prisene ned.

Kvoteprisen skal trolig videre ned til 50 euro på kort sikt, skriver ledende karbonanalytiker Yan Qin i LSEG i en epost til Energi og Klima. Fra høsten bør den begynne å ta seg opp igjen, mener hun. «En økning i gassprisen vil også drive opp prisen på utslippskvoter,» legger hun til.

På lengre sikt tror LSEG-analytikerne at det er usannsynlig med en kvotepris på over 100 euro før 2027.

Må kutte i klimatiltak

Lavere kvotepris og lavere auksjonsinntekter har umiddelbare, praktiske konsekvenser for klimapolitikken.

EUs største økonomi Tyskland er et eksempel: Mange av de mest sentrale klimatiltakene finansieres fra klima- og transformasjonsfondet, et eget statlig fond dedikert til klimaformål på siden av det vanlige statsbudsjettet. Inntektene fra EU ETS og Tysklands eget kvotesystem i transport- og byggsektorene går direkte inn i fondet og øremerkes altså til klimatiltak. I 2023 bidro inntektene fra EU-kvotene med 7,7 milliarder euro til fondet – rundt 90 milliarder kroner.

Lavere inntekter fra kvotesalget ville vært et problem i seg selv for den tyske regjeringen. Det blir bare verre av den selvpåførte budsjettkrisen regjeringen står i etter at forfatningsdomstolen slo ned på praksisen med å finansiere klimatiltak med ubrukte penger fra et eget koronakrisefond. Det har gjort det nødvendig å kutte i en rekke planlagte klimatiltak.

Må dokumentere bruken

I rapportene om bruken av auksjonsinntektene må EU-landene redegjøre for hvilke klimatiltak de har finansiert. Det er ikke noe krav om at pengene øremerkes til bestemte tiltak på forhånd, og her varierer praksisen mellom land.

Hva gjelder som klimatiltak? Her må landene forholde seg til en liste fra EU som spenner fra utbygging av fornybar energi og energieffektivisering til tiltak mot avskoging og natur-restaurering og fangst av CO₂, med mer. Inntektene kan også brukes til å støtte husholdninger med lav eller middels inntekt gjennom energiomstillingen.

Tyskland øremerker inntektene fra EU ETS til klima- og transformasjonsfondet, og leverer en detaljert liste om hvordan inntektene har betalt for ulike klimatiltak under fondet.

Andre land lar auksjonsinntektene inngå i statsbudsjettet uten slik forhånds-øremerking, men må altså likevel dokumentere at de er brukt til klimaformål. Her er Sverige et eksempel. I rapporten for 2022 har svenskene tilordnet alle auksjonsinntektene, over 3 milliarder svenske kroner, til en ordning med klimabonus for lavutslippsbiler.

Norge: Ingen planer om øremerking

Siden Norge har unntak fra kravet om bruk av inntektene, rapporteres det heller ikke på dem.

«Inntektene fra auksjonering av klimakvoter går inn på inntektssiden i statsbudsjettet, på samme måte som statens inntekter fra CO₂-avgift. På denne måten kan bruken av inntektene vurderes årlig gjennom de politiske budsjettprosessene,» skriver kommunikasjonsrådgiver Martin Lerberg Fossum i Klima- og miljødepartementet (KLD) i en epost til Energi og Klima.

• Alle saker fra Energi og Klimas EU-korrespondent

Det har ikke blitt vurdert om denne praksisen skal endres, legger han til, og utdyper:

«For at statens inntekter skal gi størst nytte og velferd tilligger det Stortinget å bestemme hvordan de skal brukes. En direkte kobling mellom en inntektspost og en mer eller mindre beslektet utgiftspost ville fratatt Stortinget denne viktige funksjonen. Videre er det ikke nødvendigvis slik at samfunnets behov er størst på de områdene der statens inntekter er høyest. Dermed kan øremerking gi dårligere prioritering mellom ulike samfunnsområder,» skriver Lerberg Fossum.

Det vil bli gjort nye anslag over statens inntekter fra kvotesalget i revidert nasjonalbudsjett 2024.

Rederiforbundet: EU og Norge går hver sin vei

Skipsfarten er den siste sektoren til å bli inkludert i kvotemarkedet. Næringen fases inn gradvis: I 2024 vil norske rederier måtte kjøpe kvoter for 40 prosent av utslippene, tilsvarende 1,4 millioner kvoter, ifølge beregninger fra Norges Rederiforbund. I 2025 øker andelen til 70 prosent. I 2026 må rederiene kjøpe kvoter for alle utslippene – 3,5 millioner kvoter.

Dersom det relativt lave nivået på kvoteprisen fra midten av februar skulle bli representativt for 2024, vil skipsfarten få utslippsutgifter på rundt 80 millioner euro det første året.

Administrerende direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund mener inntektene staten får fra kvotesalget, bør gå tilbake til næringslivet. Han viser til at EU-landene skal bruke alle inntektene fra kvotemarkedet til klimaformål.

«I Norge har vi dessverre ingen forpliktelse til å gjøre det samme. Her hjemme vil midlene gå til å dekke inn generelle utgifter i statsbudsjettet, med mindre politikerne viser klimalederskap. Norsk næringsliv har utrolig mange gode klimaprosjekter på blokka, men ofte strander de fordi den økonomiske risikoen er for høy,» skriver Solberg i en epost til Energi og Klima.

«Europeiske selskaper får tilgang til nødvendig kapital for å finansiere store og krevende grønne prosjekter. Det trengs for å nå klimamålene, og det har EU skjønt. Når EU og Norge nå går to separate veier er jeg bekymret for konsekvensene det vil få for det grønne skiftet og norsk konkurransekraft. Vi står i fare for å sakke akterut mens våre europeiske naboer overtar rollen som klima- og teknologiledere, en rolle vi har smykket oss med i flere år,» legger han til.

Kommunikasjonsrådgiver Martin Lerberg Fossum i KLD viser til at selv om inntektene fra salg av kvoter i EU ETS ikke er øremerket, bevilges det likevel vesentlige beløp til klimaområdet.

«I 2024 anslås inntektene fra salg av klimakvoter til om lag 2,8 milliarder kroner. Til sammenligning er det bevilget om lag 8,4 milliarder kroner til Enova over statsbudsjettet for 2024,» sier han.