Italienske bønder kjemper mot ekstremvarmen som truer berømt ost
– Ekstremheten påvirker både melkens kvalitet og kvantitet, sier Nicola Bertinelli, president for konsortiumet Parmigiano Reggiano, til Reuters.
54-åringen Bertinelli er selv parmesan-produsent og driver en melkegård i utkanten av Parma-distriktet, som har vært i familien siden 1895.
– Når det ikke regner, vokser ikke gresset, det stopper produksjonen av høy og det blir umulig å få nok melk til å lage osten, sier Bertinelli.
Det er nemlig strenge krav til produksjon av ekte parmesan-ost. Det vil si: Autentisk Parmigiano Reggiano, osten der navnet parmesan kommer fra, produseres kun i fem provinser i Italia, hovedsaklig i Emilia-Romagna.
Når vi snakker om «parmesan» her i Norge bruker vi det gjerne som samlebetegnelse på harde, vellagrede, italienske oster (til forargelse for enkelte).
I norske matbutikker ser man gjerne to typer oster vi i dagligtale ofte kaller parmesan: Parmigiano Reggiano og Grana Padano. Sistnevnte er en annen og litt billigere type ost enn gullstandarden Parmigiano Reggiano, men minner om den i både smak og tekstur og kan ofte brukes på samme måte i matlaging.
Lite regn = lite gress = lite høy
Produksjonen av Parmigiano Reggiano kommer med strenge krav. Blant annet må kyrene fores med lokalt gress og høy. Når ekstremheten hindrer regn, blir det mangel på gress til høy i regionen.
Det er ikke den eneste måten ekstremvarmen stikker kjepper i hjulene for osteproduksjonen på: Flere dager med over 40 varmegrader gjør at kyrene er varme og krever mer aktiv nedkjøling.
Varmen fører også til at kyrene blir slappe, er mindre i aktivitet og spiser mindre. Det fører til reduksjon i melkeproduksjonen på opptil 10 prosent, ifølge Reuters.
