– Jeg får lyst til å synge som Pocahontas
For Ingrid Liland begynte politikken med et fuglefjell, fire parkeringsplasser og et garn som aldri skulle vært der.
Like nedenfor Byåsen på Rørvik, der hun vokste opp, ligger et stort fuglefjell der titusenvis av den rødlista måkearten krykkje en gang hekket. Det var bare ett problem. Ved foten av fjellet var det oppført fire parkeringsplasser som snart fikk merke ulempen med å ligge under en travel hekkeplass.
Klimapraten: Ingrid Liland (36)
Klimapraten: Ingrid Liland (36)
Klimapraten er Energi og Klimas sommerserie der vi gjør korte intervjuer med personer som på ulikt vis engasjerer seg i klimasaken.
Ingrid Liland meldte seg inn i MDG i 2011 og har vært nestleder i partiet siden 2022. På Stortinget er hun medlem av Finanskomiteen.
Hun er født og oppvokst på Rørvik i Nord-Trøndelag. Før hun gikk inn i politikken jobbet hun flere år i næringslivet. Hun har også en mastergrad i jazz-vokal.
Hva snakkes det for lite om i klimadebatten?
– At vi ikke kommer unna klimaendringene og at det ikke er valgfritt å lykkes med omstillinga. Så har dere sikkert andre som i denne spalten som kan svare at vi må snakke mer om muligheter enn det som er skummelt. Det er bra, men vi kommer ikke unna at de mektigste folka i Norge ikke vil gjøre tilstrekkelige grep.
Har du et klimaboktips?
– Jeg leser veldig lite intelligente ting, så la meg foreslå en film. Jeg har småbarn og de er i en Frost-fase, så jeg vil anbefale Frost 2 der Elsa gir fra seg dronningtittelen og for å leve i pakt med naturen.
Den lure løsningen ble å la et stort garn sperre for måketrafikken. Med det flyttet krykkjene heller innover i byen og slo seg ned hvor enn det måtte være tak eller vinduskarmer.
– Det var jo et tåpelig opplegg, men står igjen som mitt første møte med politikken.
Liland var omkring 10 år da det skjedde. Grunnen til at hun husker det så godt er fordi faren Bernt Erik Liland, har foreviget det hele i låta «Skitflaks». Siste strofe lyder slik:
