– Jeg får lyst til å synge som Pocahontas
For Ingrid Liland begynte politikken med et fuglefjell, fire parkeringsplasser og et garn som aldri skulle vært der.
Like nedenfor Byåsen på Rørvik, der hun vokste opp, ligger et stort fuglefjell der titusenvis av den rødlista måkearten krykkje en gang hekket. Det var bare ett problem. Ved foten av fjellet var det oppført fire parkeringsplasser som snart fikk merke ulempen med å ligge under en travel hekkeplass.
Klimapraten: Ingrid Liland (36)
Klimapraten: Ingrid Liland (36)
Klimapraten er Energi og Klimas sommerserie der vi gjør korte intervjuer med personer som på ulikt vis engasjerer seg i klimasaken.
Ingrid Liland meldte seg inn i MDG i 2011 og har vært nestleder i partiet siden 2022. På Stortinget er hun medlem av Finanskomiteen.
Hun er født og oppvokst på Rørvik i Nord-Trøndelag. Før hun gikk inn i politikken jobbet hun flere år i næringslivet. Hun har også en mastergrad i jazz-vokal.
Hva snakkes det for lite om i klimadebatten?
– At vi ikke kommer unna klimaendringene og at det ikke er valgfritt å lykkes med omstillinga. Så har dere sikkert andre som i denne spalten som kan svare at vi må snakke mer om muligheter enn det som er skummelt. Det er bra, men vi kommer ikke unna at de mektigste folka i Norge ikke vil gjøre tilstrekkelige grep.
Har du et klimaboktips?
– Jeg leser veldig lite intelligente ting, så la meg foreslå en film. Jeg har småbarn og de er i en Frost-fase, så jeg vil anbefale Frost 2 der Elsa gir fra seg dronningtittelen og for å leve i pakt med naturen.
Har du noen sommerplaner?
– Målet med sommeren er å være mest mulig ute og gjøre minst mulig. Akkurat nå er jeg på Helgeland, i trygg avstand fra sommerens hetebølge.
Den lure løsningen ble å la et stort garn sperre for måketrafikken. Med det flyttet krykkjene heller innover i byen og slo seg ned hvor enn det måtte være tak eller vinduskarmer.
– Det var jo et tåpelig opplegg, men står igjen som mitt første møte med politikken.
Liland var omkring 10 år da det skjedde. Grunnen til at hun husker det så godt er fordi faren Bernt Erik Liland, har foreviget det hele i låta «Skitflaks». Siste strofe lyder slik:
Når bilan kjæm med forurænsningsdritt,
så må natur’n og få lov te å ta igjæn litt.
– Jeg får lyst til å synge som Pokkahontas
Til tross for tidlig irritasjon over kommunal problemløsning av det mer tvilsomme slaget, skulle det ta lang tid før Liland noe tilfeldig tok steget inn i politikken.
Før det var det mange år i næringslivet som gründer. Sist innen romfart. Nærmere bestemt batteridrevne drivstoffpumper til raketter.
Liland forklarer at mesteparten av vekten til en rakett er drivstoff. På raketter med flytende drivstoff må tankene fylles tett opp mot oppskytning, fordi stoffene må holdes ekstremt kalde for ikke å fordampe. Det er også her nærmere 50 prosent av ulykkene ved oppskytning oppstår.
Takket være utviklingen innen batteriteknologi er det nå mulig å bytte ut de gassdrevne drivstoffpumpene med batteridrevne. Det er mye sikrere.
– Teknologien er der absolutt, men under pandemien var det jo naturligvis investeringstørke.
Med det bar det videre til politikken. At hun skulle tre inn i rollen som nestleder i MDG i 2022 var «kjempetilfeldig».
Da ingen av toppkandidatene meldte seg, så hun sitt snitt.
– Det var jo en mulighet for å påvirke norsk politikk veldig mye og de kommer ikke så ofte. Da måtte jeg bare hoppe i det.
Som medlem i Finanskomiteen har Liland i det siste tenkt særlig mye på de som ber om en nærmere gjennomgang av kostnadene ved klimapolitikken.
– Det er kanskje hippieaktig, men jeg får lyst til å synge som Pocahontas; rull deg rundt i naturens rikdom og ikke spør hva den er verdt.
– Vi må huske at mens de økonomiske teoriene er menneskeskapte, så er de naturvitenskaplige ikke det. Vi kan regne så mye vi vil, men det spiller liksom ikke så stor rolle den dagen klima har gått ad undas hvor mye penger vi har på bok.
Karaokemester
Når Liland ikke er opptatt med å redde verden, skal det helst gå i karaoke. Hun ble kåret til norgesmester i 2019.
– Det gjør jeg så mye som mulig. For tiden går det mest i Elton John og Queen.
– Slagere det. Du har ikke en utradisjonell favoritt?
– Nå er det vel bare å peise på med «Alt for Norge» så er du sikra god stemning. Jeg er også veldig glad i «It´s Oh So Quiet» av Björk. Den er krevende, men lander du den, er du sikra vel så god stemning.
Den gode stemninga på karaokebaren er inntil videre ikke helt å spore i norsk klimapolitikk og Stortinget.
– Jeg føler meg programforplikta til å si at jeg er optimist. Men for oss som driver med dette her, er det vanskelig akkurat nå. De såkalte styringspartiene bruker det grå flertallet på Stortinget til å slippe og gjøre tøffe grep.
– Hvorfor det, tror du?
– Fordi det er for lettvint å la være.
Hun har likevel tro på at pendelen vil svinge.
Om hun får rett, vil tiden vise.
Hjemme på Rørvik har den politiske pendelen i alle fall svingt flere ganger siden fiskegarnet ble hengt opp. Ordføreren som sto i bresjen for løsningen, var fra Høyre. Siden har kommunen vekslet mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet.
Den lettvinte løsningen går de for fremdeles.
Garnet henger der ennå.
