Spørsmålsteksten var som følger:

Når det gjelder klimaendringer og alt du forbinder med det, hvor sterkt opplever du følgende følelser?

• Håp

• Frykt
• Tristhet
• Sinne
• Skyld

• Maktesløshet

Svaralternativene var: (1) Ikke i det hele tatt, (2) Lite, (3) Noe, (4) Sterkt og (5) Svært sterkt.

I den første grafen ser vi disse svaralternativene. Prosentene er rundet til nærmeste hele tall. I grafene som sammenligner kjønn og aldersgrupper, brukes gjennomsnittsverdien av de ulike følelsene. «Ikke i det hele tatt» har verdien 1 og «svært sterkt» verdien 5. Høyere tall (gjennomsnitt) reflekterer dermed en sterkere følelse av håp, frykt, tristhet, sinne, skyld og maktesløshet.

Mellom 2305 og 2313 svarte på spørsmålene om de ulike følelsene.

Denne grafen viser hvor sterkt nordmenn opplever ulike følelser i forbindelse med klimaendringene. Maktesløshet er den følelsen klart flest rapporterer å oppleve «sterkt» eller «svært sterkt» (43 prosent), etterfulgt av tristhet (31 prosent).

På den andre siden av skalaen svarer 59 prosent at de ikke opplever skyld i det hele tatt eller i liten grad, mens 47 prosent svarer dette om sinne. Mens relativt få rapporterer om svært sterke følelser knyttet til klimaendringene, er det mange som i alle fall i noen grad kjenner på de ulike klimafølelsene.

Når vi ser på gjennomsnittsverdien, finner vi at kvinner i større grad enn menn rapporterer frykt, tristhet, sinne, skyld og maktesløshet. Det er ingen klar forskjell i nivået av håp.

Merk at gjennomsnittet, blant både menn og kvinner, er relativt lavt («noe» eller lavere) for mange av følelsene. Unntaket er følelsen av maktesløshet, tristhet og frykt, hvor gjennomsnittet blant kvinner ligger mellom «noe» og «sterkt». Maktesløshet ligger også litt over «noe» blant menn.

Vi finner også noen forskjeller mellom de ulike aldersgruppene. De yngste aldersgruppene rapporterer i større grad om maktesløshet, sinne, tristhet og frykt sammenlignet med de eldre, samtidig som de rapporterer mindre håp. Gjennomsnittsnivået av håp ligger omtrent midt mellom «lite» og «noe» blant de født i år 2000 eller senere. Det er ingen klar forskjell mellom aldersgruppene i opplevelsen av skyld.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er variasjonen over tid og mellom grupper.

I analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon. Vektene er noe endret fra 2022 til 2024.

Ivarsflaten, E., Nordø, Å., Dahlberg, S., Boderstad, T.S., Bye, H., Böhm, G., Eidheim, M., Gregersen, T., Knudsen, E., Schakel, A., & Tvinnereim, E. (2024) Norsk medborgerpanel runde 31 (november 2024) [Datasett], v101. Data tilgjengelig fra DIGSSCORE, UiB.

Norsk medborgerpanel drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE, og er et non-profit prosjekt utelukkende benyttet til forsknings- og undervisningsformål. Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen (UiB). Datainnsamlingen er koordinert av UiB, implementert av Ideas2Evidence, og distribuert av Sikt og UiB.