Klimaendringene og følelser
Klimaendringene vekker ikke sterke følelser hos flertallet av nordmenn. Her nytes solnedgangen på Operaen i Oslo 13. juli 2022. (Foto: Beate Oma Dahle / NTB)
Sommeren 2022 fikk respondentene i Norsk Medborgerpanel spørsmål om i hvilken grad de føler håp, frykt, tristhet, sinne og skyld i forbindelse med klimaendringene.
Spørsmålsteksten var som følger:
Når det gjelder klimaendringer og alt du forbinder med det, hvor sterkt opplever du følgende følelser?
Svaralternativene var: (1) Ikke i det hele tatt, (2) Lite, (3) Noe, (4) Sterkt og (5) Svært sterkt.
I den første grafen ser vi disse svaralternativene. Prosentene er rundet til nærmeste hele tall.
I grafene som sammenligner kjønn og aldersgrupper, brukes gjennomsnittsverdien av de ulike følelsene. «Ikke i det hele tatt» har verdien 1 og «svært sterkt» verdien 5. Høyere tall (gjennomsnitt) reflekterer dermed en sterkere følelse av håp, frykt, tristhet, sinne og skyld.
Denne grafen viser hvor sterkt nordmenn opplever ulike følelser i forbindelse med klimaendringene. Vi kan se at relativt få rapporterer om svært sterke følelser av håp, frykt, tristhet, sinne eller skyld.
Følelsen flest rapporterer å oppleve «sterkt» eller «svært sterkt», er tristhet (totalt 28 prosent). Sinne og skyld er følelsene de færreste føler sterkt på. Rundt 50 prosent svarer at de «ikke i det hele tatt» eller «i liten grad» opplever disse følelsene.
Når vi ser på gjennomsnittsverdien av de ulike følelsene, finner vi flere forskjeller mellom menn og kvinner. Kvinner rapporterer i større grad både frykt, tristhet, sinne og skyld enn menn. Det er ingen signifikant forskjell i nivået av håp.
Av alle følelsene rapporterer kvinner i størst grad tristhet, mens menn i størst grad rapporterer håp. Merk at gjennomsnittet er relativt lavt for alle følelsene blant både menn og kvinner.
